BYTTES UT: Dobbelt så mange som i fjor sier at de har blitt vegetarianere eller veganere, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjort. Det er dermed all grunn til å tro at færre spiser ribbe og pinnekjøtt i jula i år.
BYTTES UT: Dobbelt så mange som i fjor sier at de har blitt vegetarianere eller veganere, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjort. Det er dermed all grunn til å tro at færre spiser ribbe og pinnekjøtt i jula i år. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dobbelt så mange vegetarianere i Norge på ett år: – Tallene er overveldende

Dobbelt så mange sier at de har blitt vegetarianere eller veganere det siste året, viser en undersøkelse. Det er særlig én gruppe mennesker har endret matvanene.

Til tross for krise i verden i år, fortsetter nordmenn å tenke på bærekraft og ta grønne valg.

En undersøkelse som Ipsos har gjennomført for Orkla, viser at andelen veganere og vegetarianere i Norge har doblet seg på ett år.

I 2019 sa 4 prosent nordmenn at de ikke spiser kjøtt. I år har andelen vokst til 8 prosent.

I tillegg til en dobling i andelen nordmenn som ikke spiser kjøtt, viser undersøkelsen at den større gruppen forbrukere som kutter ned på kjøttinntaket sitt, også vokser.

– Vi ser et veldig kraftig fall i andelen som sier de er altetende. Særlig blant menn og yngre nordmenn, sier prosjektleder Mads Motrøen i Ipsos til TV 2.

BYTTES UT: Ipsos har kartlagt forbrukeres holdninger til ulike temaer innenfor bærekraft, og i Norge viser funnene en kraftig utvikling når det gjelder plantebasert mat.
BYTTES UT: Ipsos har kartlagt forbrukeres holdninger til ulike temaer innenfor bærekraft, og i Norge viser funnene en kraftig utvikling når det gjelder plantebasert mat. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Menn kaster seg på

I 2019 opplyste 84 prosent at de betegnet seg selv om altetende, men den sinker til 77 prosent i år.

Det er den yngre befolkningen som driver denne utviklingen, ifølge undersøkelsen.

Men også en annen gruppe mennesker bidrar denne utviklingen, menn.

I fjor sa 87 prosent menn at de er altetende. I 2020 er den tilsvarende andelen minsket til 77 prosent. Denne betydelige nedgangen gjør at det ikke lenger er kjønnsforskjell blant de som er altetende.

Generelt når det kommer til miljø og bærekraft, engasjerer kvinner seg tradisjonelt i større grad enn menn.

Fakta om undersøkelsen

Tallene viser andelen nordmenn i undersøkelsen som definerer seg som en av de ulike kostholdstypene i 2020, 2019 i parentes.

  • Flexitarianere: 12 prosent (+2 prosent) - spiser sporadisk kjøtt og fisk
  • Vegetarianere: 4 prosent (+2 prosent) - spiser ikke kjøtt, men spiser andre animalske produkter
  • Veganere: 4 prosent (+2 prosent) - spiser eller drikker ingen animalske produkter
  • Pescetarianere: 1 prosent (-1 prosent) - spiser ikke kjøtt, men spiser fisk
  • Altentende: 77 prosent (-7 prosent) - spiser regelmessig både animalske og ikke-animalske produkter)

Antallet deltakere i undersøkelsen: 1000

Kilde: Ipsos

Slik har det også vært når det gjelder matvaner, men ifølge Ipsos undersøkelse ser de nå en endring.

– Menn har hevet seg på bølgen i større grad enn tidligere og er på samme nivå som kvinner når det gjelder å ta aktive kostholdsvalg, sier Motrøen.

I år er det ikke lenger en kjønnsforskjell blant de som er altetende.

– Overveldende

Informasjonsansvarlig Pål W. Thorbjørnsen i Norsk Vegetarforening sier han gleder seg over tallene.

– Dette er veldig gledelig, det er nærmest klype seg i armen-tall. De er overveldende, sier Thorbjørnsen til TV 2.

Til tross for at han gleder seg over tallene, sier han at det er nesten for godt til å være sant.

– Det kan hende at folk drar litt på. Hadde de blitt spurt om når de sist spiste kjøtt, kan det hende en del av de 8 prosentene hadde svart «en grillfest i sommer», sier han og fortsetter:

– Men dette speiler en utvikling som er helt reell, og som har pågått over flere år.

Thorbjørnsen tror at flere velger å spise mindre kjøtt fordi vi blir bombardert med nyheter og informasjon at vi bør spise mer grønt og ha et bærekraftig kosthold. I tillegg florerer det av lekker, grønn mat på sosiale medier.

– Vegetarmat er også lettere tilgjengelig nå enn det var for noen år tilbake, både ferdigmat og oppskrifter hvor man kan kjøpe ingredienser på vanlige butikker. I tillegg har det blitt kult, og alt dette bygger opp hverandre, sier han.

Grønne valg tross pandemi

Fra 2019 til 2020 har andelen veganere, vegetarianere, pescetarianere (spiser fisk) og flexitarianere (spiser kjøtt av og til) samlet økt fra 17 til 23 prosent.

Størst er økningen blant unge voksne i alderen 18-29 år. Her vokser andelen som begrenser kjøttkonsumet sitt fra 29 til 41 prosent bare det siste året.

Til tross for pandemien i verden i år, ser det ikke ut til å påvirke fokuset om at folk må spise mer grønt.

– Flere sier at de synes det er vanskelig å vite om produktene er vanskelige. Det er en indikasjon på at engasjementet er større enn før, sier Motrøen.

– I krisetider har folk en tendens til å tenke mer materialistisk og mindre idealistisk. Bærekraft og grønnevalg kan dermed komme på siden, men det har vi ikke sett nå, fortsetter han.

POPULÆR: Dette plantebaserte produktet som er produsert av Orkla, er populært.
POPULÆR: Dette plantebaserte produktet som er produsert av Orkla, er populært. Foto: Orkla

Minst opptatt

Undersøkelsen ble også gjort i Finland, Sverige og Danmark, i tillegg til landene i Baltikum.

Motrøen sier at trenden om at færre sier de er altetende er den samme i andre nordiske land.

Sverige er det landet i Skandinavia som har flest vegetarianere og veganere, deretter kommer Norge og Danmark på lista, opplyser prosjektlederen.

Finland og Sverige er de to landene hvor folk er mest opptatt av om produktene har lavere klimapåvirkning. Dansker og nordmenn er minst opptatt av dette.

Klager på utvalget

Samtidig som mange flere nordmenn spiser plantebasert, viser undersøkelsen at nordmenn er Nordens minst fornøyde når det kommer til utvalg av vegetarianske og veganske produkter i sine dagligvarehandler.

27 prosent anser utvalget for å være tilstrekkelig, sammenlignet med det nordiske gjennomsnittet som er på 39 prosent.

Motrøen sier at nordmenn var like misfornøyde som i fjor.

Thorbjørsen i Norsk Vegetarforening tror at flere kunne ha spist mer vegetarmat om utvalget var bedre.

– De siste fem årene har vært en vegetarrevolusjon. Før var det nesten ikke vegetarmat i butikkene. Nå er det en del, men utvalget er fortsatt et minus synes mange, sier han.

Relatert