SKAM: Kvinnen i 50-årene kjenner på både skam og en følelse av utenforskap fordi hun og datteren er fattige.
SKAM: Kvinnen i 50-årene kjenner på både skam og en følelse av utenforskap fordi hun og datteren er fattige. Foto: Frode Sunde/ TV 2

kraftig økning i antall fattige:

Har ikke råd til julegaver til datteren (15): – Hun gråter i dusjen, for da tror hun ingen kan høre henne

Antallet barn som lever i fattige familier her i landet øker kraftig. – Jeg kjenner på en skam fordi jeg må be om hjelp for meg og datteren min, men jeg har ikke noe valg.

Butikkene bugner av julemat. Pinnekjøtt, ribbe, julebrus og kaker. Men idet kvinnen i 50-årene setter føttene innenfor butikkdøren, begynner hodet hennes å jobbe som en løpsk kalkulator.

– Jeg regner på hvor mange dager ett brød rekker og hva som er billigst og samtidig metter oss mest. Jeg ønsker det beste for barnet mitt, men det beste er dessverre aldri det billigste, sier kvinnen til TV 2.

Datteren til denne kvinnen er ett av 110.800 barn i Norge som lever i en familie med vedvarende lav inntekt, eller det vi kaller barnefattigdom.

Dette tallet øker for hvert år. Nå er det verre enn noen gang.

– Barnefattigdommen er mer en tredoblet siden 2001. Dette er en alvorlig utvikling, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til TV 2.

Drammen topper statistikken når det gjelder barnefattigdom, og bare her er det rundt 3500 fattige barn.

– Alt koster penger

I en sofa med utsyn til Bragernes torg i Drammen sitter kvinnen i 50-årene og hennes 15 år gamle datter, som nettopp er i denne gruppen. I mange år har de slitt med å få endene til å møtes.

– Jeg er vant til å klare meg med lite. Det er hardt, men det går. Det aller verste er å se hvordan dette går ut over datteren min, sier kvinnen i 50-årene og kikker bort på 15-åringen sin mens en tåre triller nedover kinnet og innunder munnbindet.

TV 2 anonymiserer dem av hensyn til 15-åringen.

– Jeg, som alle andre, ønsker det beste for barnet mitt. Men nesten alt koster penger. Tenk å kunne gå inn i en butikk og kjøpe en julegave til datteren min, uten å tenke på hvilke konsekvenser det vil ha for matbudsjettet vårt de neste ukene. Det hadde vært himmelsk, sier kvinnen.

Etter å ha jobbet en årrekke i helsesektoren ble hun kronisk syk og er nå ufør. Hun sier at hun skulle gjerne ha jobbet og sørget for at de hadde mer å rutte med, men helsen stopper henne.

TOMME HENDER: Kvinnen gjør det beste hun kan med de få midlene hun har. – Vi er dessverre langt fra alene som har det så vanskelig, sier hun.
TOMME HENDER: Kvinnen gjør det beste hun kan med de få midlene hun har. – Vi er dessverre langt fra alene som har det så vanskelig, sier hun. Foto: Frode Sunde/ TV 2

– Det er utrolig vanskelig å alltid måtte si nei når hun spør om noe. Jeg vil jo så inderlig si ja og være den moren jeg drømte om, sier hun.

Gråter i dusjen

15-åringen forteller at hun har innfunnet seg med at de har lite penger og klager sjelden til moren.

Men når hun er alene på rommet sitt eller står i dusjen, kommer tårene. Da tror hun ingen kan høre henne, men mamma hører og det er sårt.

– Jeg har bare lyst til å være som alle andre. Og nå ser jeg at jeg også holder på å miste de få vennene jeg har. Og jeg skjønner dessverre hvorfor, sier den 15 år gamle jenta.

Hun forklarer at hun alltid sier nei når vennene spør om hun vil bli med på noe.

– Det som for dem bare er en liten tur i byen, og kjøpe en bolle eller en frappuccino, er utenkelig for meg. Det er begrenset for hvor mange ganger jeg klarer å komme med unnskyldninger om at jeg er mett eller ikke har lyst på. Da blir det enklere å si nei, sier hun og slår blikket ned.

Hjelperne

For syv år siden skjedde det noe som endret livet til denne kvinnen og hennes datter.

De ble tipset om den frivillige organisasjonen «Rett Fram Opplevelser». Moren hadde aldri hørt om den, men tenkte at det ikke kunne skade å ta en prat.

– Jeg møtte opp i lokalene og tok en prat med lederen, Ronny, og ble først helt satt ut av det han fortalte og hvordan han ønsket å hjelpe oss. Men jeg er vant til at det ofte er store ord, men at det sjelden blir noe av selve hjelpen. Etter mange skuffelser har jeg senket forventningene, men Ronny holdt virkelig det han lovet, sier hun og sender Ronny Johnsen et varmt smil.

«Rett Fram Opplevelser» har siden de startet opp i 2014 jobbet for å skape aktiviteter, opplevelser og minner for barna som har minst, men trenger det mest.

VERRE NÅ: Leder Ronny Johnsen i den frivillige organisasjonen «Rett Fram Opplevelser» har aldri opplevd at så menge trenger hjelp som akkurat nå.
VERRE NÅ: Leder Ronny Johnsen i den frivillige organisasjonen «Rett Fram Opplevelser» har aldri opplevd at så menge trenger hjelp som akkurat nå. Foto: Frode Sunde/ TV 2

Støtte fra næringslivet og private aktører sørger for at den frivillige organisasjonen kan hjelpe mange.

Sett på med respekt

Ikke lenge etter at den lille familien i Drammen tok kontakt med Ronny, inviterte han dem med ut på et lokalt kjøpesenter. En butikkeier ønsket å bidra.

– Uten å betale for det fikk jeg kle opp både meg og datteren min. Vi fikk hva vi trengte og hadde lyst på. Gledestårene bare rant. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde fått en ny BH, sier kvinnen.

TUNG TID: – Jeg prøver å ikke kjenne etter hvordan vi har det, spesielt nå til jul, for da kommer bare tårene, sier kvinnen.
TUNG TID: – Jeg prøver å ikke kjenne etter hvordan vi har det, spesielt nå til jul, for da kommer bare tårene, sier kvinnen. Foto: Frode Sunde/ TV 2

Etter den tid har de fått mye hjelp og støtte av Ronny og «Rett Fram Opplevelser», både i hverdagen og ved høytider.

– Ikke bare hjelper de oss slik at jeg får gitt datteren min gode minner i oppveksten, men de respekterer oss for dem vi er. Den holdningen møter vi dessverre sjelden. På grunn av måten vi blir behandlet og sett her, føler jeg meg som et bedre menneske og en bedre mor. Jeg er utrolig ydmyk og takknemlig for all hjelpen, sier hun.

– Aldri vært verre

Hvert år hjelper «Rett Fram Opplevelser» rundt 500 fattige barnefamilier i Drammen.

På sommeren sørger de for unike ferieminner på en seilbåt i Oslofjorden, de arrangerer barnebursdager, 17.mai-fering og ikke minst julaften for de som ikke har økonomi til å få til dette alene.

Men andelen fattige barnefamilier øker. Og Ronny Johnsen har aldri før opplevd at så mange trenger hjelp som akkurat nå.

– Vi har aldri hatt større pågang enn nå og vi ser at det er altfor mange som har det hardt økonomisk. Familier som alltid har klart seg selv, og som aldri før kunne drømt om å ta kontakt, ringer oss nå, sier Johnsen.

Vanskelige valg

Selv om behovet er økende har ikke den frivillige organisasjonen mer midler å rutte med. Dermed må de prioritere hardt.

– Når fedre gråter fordi de ikke har råd til å kjøpe julegaver til barna, er det beintøft å måtte prioritere hvem vi skal hjelpe og ikke, sier Ronny.

DEN ENE GAVEN: Den frivillige organisasjonen deler ut julegaver til barn i rundt 270 fattige familier i Drammen.
DEN ENE GAVEN: Den frivillige organisasjonen deler ut julegaver til barn i rundt 270 fattige familier i Drammen. Foto: Frode Sunde/ TV 2

Vanligvis samler «Rett Fram Opplevelser» flere familier til 15 julefeiringer i sine lokaler i Drammen sentrum.

Men på grunn av koronapandemien har de vært nødt til å tenke annerledes.

I år har de hatt mulighet til å utvide konseptet til 23 julefeiringer i løpet av desember. De har plukket ut 23 familier som får sin egen dag hvor de kommer og feirer jul hos den frivillige organisasjonen.

– Den dagen skal det ikke spares på noe. De skal ikke måtte spise bare halve porsjonen, for å spare så de har middag neste dag. De skal kunne nyte, senke skuldrene og kjenne et snev av det som alle andre her i landet kjenner på - hver eneste dag, sier Johnsen.

— Sterkt bekymret

Barnefattigdommen øker nå i over halvparten av landets kommuner.

De nyeste tallene fra 2018 viser at 11,3 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt.

Direktør Trommald Bufdir er svært bekymret.

- Vi er sterkt bekymret for at den negative utviklingen for 2018 blir ytterligere forverret av koronasituasjonen. Barnefamilier og de som fra før hadde lav inntekt ble ifølge SSB og SIFO rammet ekstra hardt av permitteringer og oppsigelser som følge av tiltakene mot koronapandemien på vårparten 2020, sier Trommald.

BEKYMRET: Direktør Mari Trommald i Bufdir er sterkt bekymret for den kraftige økningen i barnefattigdommen.
BEKYMRET: Direktør Mari Trommald i Bufdir er sterkt bekymret for den kraftige økningen i barnefattigdommen. Foto: Vidar Ruud/ NTB

Bufdir-direktøren sier at de vel 60.000 barnefamiliene med vedvarende lavinntekt var allerede i en sårbar situasjon fra før, og Bufdir vet at om lag halvparten av familiene manglet yrkestilknytning.

– Å ikke jobbe er den største risikofaktoren for å oppleve lavinntekt og fattigdomsproblemer, og vi er derfor særlig urolig for de sårbare barnefamilienes økonomi i 2020, sier hun.

Oversikten viser at det er 110.800 barn her til lands vokser opp i barnefattigdom, det en økning på nær 5300 barn fra året før. Mens andelen barn i familier med lavinntekt økte i over 60 prosent av kommunene.

Frykter tiden etter pandemien

Koronakrisen har ført til at allerede pressede kommuner har fått økte utgifter og må derfor fram med sparekniven.

Flere kommuner innfører derfor avkortning av barnetrygden, det vil si at man regner barnetrygden som inntekt noe som fører til at barnefamilier som mottar sosialhjelp får mindre penger enn de burde.

Det betyr at de som har minst, merker sparekniven mest.

Ronny Johnsen, som har fulgt hundrevis av fattige familier tett over flere år, frykter for hvilken verden vi våkner opp til etter koronatiltakene dersom myndighetene ikke snart tar grep og gjøre noe med fattigdomsproblematikken.

DEKKET: Ronny gjør klart til nok en julemiddag i lokalene deres, mens han tenker på hvordan de fattige familien kommet til å få det på sikt.
DEKKET: Ronny gjør klart til nok en julemiddag i lokalene deres, mens han tenker på hvordan de fattige familien kommet til å få det på sikt. Foto: Frode Sunde/ TV 2

Regjeringen svarer med å lansere en ny strategi, med totalt 65 tiltakspunkter for å prøve å gi de rundt 111.000 fattige barna en bedre hverdag og hindre at fattigdom går i arv.

– Målet er tosidig. Det langsiktig målet er å hindre den sosiale arven. At selv om en vokser opp i en familie med vedvarende lav inntekt, så skal man klare å fullføre videregående og komme seg i jobb. Det kortsiktige målet er å skape en bedre hverdag for disse barna i dag, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han peker på økt barnetrygd og ulike stønadsordninger som gratis fritidskort som viktige for det siste.

– Det handler om ordninger som gjør at du kan delta på en fritidsaktivitet, kan reise på ferie eller for første gang kanskje feire et bursdagsselskap, sier han.

Er du en av de rundt 111.000 som lever i en familie med vedvarende lav inntekt eller har tips til saken? Ta kontakt med TV 2s reporter på: ingvill.dragni@tv2.no

Relatert