HJELPENDE HÅND: Elin Bjerke Halvorsen får hjelp av ektemannen Rune til å sette på bandasjen før beinprotesen skal på.
HJELPENDE HÅND: Elin Bjerke Halvorsen får hjelp av ektemannen Rune til å sette på bandasjen før beinprotesen skal på. Foto: Ditlev Eidsmo/ TV 2

– Hadde aldri drømt om at det skulle bli så vanskelig å bli venn med denne plastikkfoten

Elin (53) fikk livet snudd på hodet da hun plutselig måtte amputere beinet og ble fullstendig avhengig av andre. Nå oppfordrer hun oss alle til å sette større pris på det vi har.

Ved hjelp av den høye stolen med hjul triller Elin inn på kjøkkenet og strekker seg så lang hun er. Målet er å rekke kaffekoppen i skapet over vasken. Idet hun innser at hun ikke rekker opp, begynner tårene å renne.

Hun innser hvor hjelpeløs hun har blitt.

Sist vi møtte Elin Bjerke Halvorsen (53) lå hun i sykehussengen i Tønsberg og hadde akkurat amputert høyre bein, samt sto i fare for å miste det andre.

Etter en helt ordinær gynekologisk undersøkelse fikk hun blodforgiftning, eller sepsis som det heter, og holdt på å dø av multiorgansvikt.

Selv etter å ha kjempet for livet og gjennomgått en fersk amputasjon, holdt hun motet oppe og hadde fortsatt glimt i øyet.

Hjelpeløs

Men det var før hun ble utskrevet og kom hjem til rekkehuset i Holmestrand.

Få dager før jul i 2019 gikk realiteten virkelig opp for 53-åringen.

– Etter over tre måneder på sykehus, gledet jeg meg som en liten unge til å komme hjem til min egen stue og sove i min egen seng. Men hjemkomsten ble langt fra som jeg hadde trodd, sier Elin.

På sykehuset fikk hun hjelp til det meste, men hjemme måtte hun klare seg selv.

– Jeg har vært selvhjulpen hele livet, men nå klarte jeg ikke engang å rekke opp til en kaffekopp i kjøkkenskapet. Følelsen av å være fullstendig hjelpeløs slo bokstavelig talt beina under meg, sier hun og blir stille.

NY HVERDAG: Noe så hverdagslig som å rekke opp til kaffekoppen i kjøkkenskapet, ble en utfordring.
NY HVERDAG: Noe så hverdagslig som å rekke opp til kaffekoppen i kjøkkenskapet, ble en utfordring. Foto: Ditlev Eidsmo/ TV 2

Det var først da det virkelig gikk opp for 53-åringen hvor store konsekvenser amputasjonen hadde fått.

Forbannet hele jula

Hun forsøkte å snu tankegangen, se lyst på livet og være glad for at hun hadde overlevd. Men de mørke tankene slapp ikke taket.

Hun gikk inn i en depresjon og så ikke meningen med livet.

Ektemannen Rune forsøkte alt han kunne for å tenne livsgnisten hennes igjen.

– Jeg hadde lyst til å kaste nissene i søpla og forbannet hele jula. Jeg vet at jeg var helt forferdelig å leve med. Men jeg ønsket bare at jeg hadde dødd i den sykehussengen, sier Elin og blir blank i øynene.

Totalforandring

Etter å ha grått til både øyne og ansikt var hovent og slått fra seg på dyne, sengegavl og sofaputer, ble etter hvert noen dager innimellom litt lysere.

Hun fikk protese til høyrebeinet, og fysioterapeut kom hjem til henne to dager i uka for å lære henne å gå med den nye foten.

– Jeg hadde gledet meg slik til å få protese, for å komme meg på beina. Men jeg hadde aldri drømt om at det skulle bli så vanskelig å bli venn med denne plastikkfoten. Nei, nå høres jeg bare vanskelig ut, sier 53-åringen.

Hun beveger seg rundt i rekkehuset ved å ake seg på baken eller på stumpene av beina.

PROTESE: Å ake seg bortover er lettere enn å bruke protesen, synes 53-åringen.
PROTESE: Å ake seg bortover er lettere enn å bruke protesen, synes 53-åringen. Foto: Ditlev Eidsmo/ TV 2

Protesen bruker hun bare når hun skal ut.

– Jeg vet jeg burde bruke protesen mer, for å bli fortrolig med den. Men så er det denne staheten min da, sier hun og må le litt av seg selv.

Galgenhumor

For selv om det har vært mange dype daler det siste året, så har hun klart å holde på galgenhumoren og evner å le av seg selv.

– Uten humoren hadde det vært beksvart, så den nekter jeg å gi slipp på.

Halvorsen er overrasket over at det ikke er automatikk i at man blir henvist til psykolog når man har vært gjennom en så stor forandring i livet som en amputasjon. Tilbud om samtaler med en psykolog fikk hun først etter seks måneder.

– På det tidspunktet hadde jeg brukt mine egne verktøy for å bearbeide sorgen etter tapet av beinet og savnet etter det, sier hun.

Støtte for andre

Landsforeningen for Amputerte (LFA) har rundt 600 medlemmer spredt over i hele landet. De hjelper medlemmene til å se hvordan de kan leve videre etter en amputasjon, samt informerer om hjelpetjenester, rehabilitering og hvilke rettigheter man har.

Nestleder Alvhild Kvamme Iversen i LFA sier at sorg er ofte en nødvendig prosess for å komme videre etter en amputasjon, men det er svært individuelt hva deres medlemmer trenger og ønsker av psykologisk bistand.

Selv har har Iversen levd med protese i over 50 år, og syns det er godt å kunne være til støtte for andre i prosessen etter en amputasjon.

– Å snakke med andre som har opplevd det samme, kan ofte være til stor hjelp. De skjønner hva vi snakker om, uten at vi må forklare alt, sier Iversen.

Selv er hun ett av mange eksempel på at det fint går an å leve et fullverdig og fint liv, med bare ett bein.

– Jeg har både mann og barn, og sto i jobb til jeg ble pensjonist. Noen ekstra utfordring er det, men det går fint, sier Iversen.

Drømmer om bil

Norsk Pasientskadeerstatning har konkludert med at Elin Bjerke Halvorsen skal få erstatning. Hvor mye beløpet blir på enda er ikke avklart.

– Det er litt sprøtt at noen skal sette en sum på hva det betyr for meg å leve resten av livet uten bein, sier 53-åringen.

Håpet hennes er at beløpet også skal kunne dekke kostnadene for en bil, som hun kan kjøre med protese.

SELVSTENDIG: Nå må hun være passasjer, men drømmen er å en dag kunne få være selvstendig og kjøre bil selv.
SELVSTENDIG: Nå må hun være passasjer, men drømmen er å en dag kunne få være selvstendig og kjøre bil selv. Foto: Ditlev Eidsmo/ TV 2

– Det jeg drømmer aller mest om nå er å kunne komme seg rundt uten å være totalt avhengig av andre. Bare tanken på det gjør livet litt lettere, sier Halvorsen.

– Nyt livet mens du kan

– Vær bevisst og glad for det du har, sier 53-åringen mens hun jobber for å komme seg ned trappa.
– Vær bevisst og glad for det du har, sier 53-åringen mens hun jobber for å komme seg ned trappa. Foto: Ditlev Eidsmo/ TV 2

Elin veksler stadig mellom bitterhet for at akkurat hun skulle miste beina, og vissheten om at hun kommer til å bli bra til slutt. Men ofte tenker hun på at folk må være mer bevisst på hva de faktisk har.

– Jeg har virkelig lært, på den harde måten, at livet kan snu på en femøring. Jeg håper alle der ute prøver å sette pris på hva de har til enhver tid og nyter livet mens man kan, sier 53-åringen.

Relatert