Listhaugs løftebrudd: Derfor sier hun ja til 3000 kvoteflyktninger

Frp-nestleder Sylvi Listhaug lovte at Frp ikke ville signere på noen avtale om statsbudsjettet hvis ikke regjeringen reduserte antallet kvoteflyktninger til under 3000. Nå skylder hun på koronakrisen for å forklare løftebruddet.

Koronaviruset og krisen den har medført for landets økonomi er den direkte årsaken til at Frp velger å si ja til å ta imot 3000 kvoteflyktninger neste år.

Men så sent som i oktober - over et halvt år etter at koronakrisen startet i Norge - gikk Listhaug selv ut på TV 2 og lovet krystallklart at det aldri ville skje.

– 3.000 kvoteflyktninger er helt uaktuelt. Da får de ingen avtale, sa Sylvi Listhaug til TV 2 6. oktober.

– Det kommer ikke på tale å støtte et like stort mottak av kvoteflyktninger neste år som i år, erklærte Frp-leder Siv Jensen til landsstyret 5. september.

Listhaug om løftebruddet: – Fordi landet er i en krise

Tirsdag kveld signerte Listhaug imidlertid under på avtalen med Høyre, KrF og Venstre om å holde Norges grenser åpne for kvoteflyktninger.

– Du sa det var helt uaktuelt med 3000 kvoteflyktninger. Hvorfor gjør du det da?

– Det burde jo helst strengt tatt vært null. Men vi får altså en strengere innvandringspolitikk i Norge med denne avtalen. Vi øker antallet år folk må være i Norge for å få permanent opphold fra tre til fem år...

– Men det jeg spurte om var hvorfor dere sier ja til 3000 kvoteflyktninger når du sa at "det blir ingen avtale" i så fall?

– Det er fordi at landet er i en krise, sier Frp-nestlederen.

– Men det var vi også i oktober, da du kom med dette løftet selv?

– Ja, og mange sitter nå hjemme og er bekymret for om verftet går overende, om reiselivsbedriften går overende, sjøfolk som er satt på land. Derfor må vi sikre at det nå blir gjennomslag for viktige saker for Fremskrittspartiet.

Men dette visste jo du da du kom med dette løftet om færre kvoteflyktninger. Da var det pandemi, da var det krise og folk satt også da hjemme og var urolige. Likevel inngår dere denne avtalen?

- Ja, og i en normalsituasjon er det slettes ikke sikkert vi hadde gjort det. Nå blir det betydelige innstramminger i innvandringspolitikken, en strengere politikk. Og Venstre og KrF må stemme for forslag som de egentlig er mot, sier Listhaug.

Selv har Listhaug en rekke ganger argumentert for at Norge må kutte i antallet kvoteflyktninger «for å sette norske interessert først».

KrF-jubel

Partileder Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er svært fornøyd med å ha stanset kravene fra Frp.

SEIERHERRE: Kjell Ingolf Ropstad vant slaget om kvoteflyktninger og bistand.
SEIERHERRE: Kjell Ingolf Ropstad vant slaget om kvoteflyktninger og bistand. Foto: Stian Lysberg Solum

– Det har vært foreslått å redusere antall kvoteflyktninger til 0. Dette er sårbare mennesker på flukt. Det har derfor vært uaktuelt for KrF å kutte i antall kvoteflyktninger, spesielt i en tid som denne. Med denne budsjettavtalen så sikrer vi at Norge fortsatt skal ta imot 3000 kvoteflyktninger, sier Ropstad.

– For KrF har derfor vært viktig å stoppe alle forsøk på å kutte i bistanden og jeg er glad for i dag å kunne slå fast at bistandsprosenten ligger fast og at det ikke er kuttet en krone, sier han.

Til NTB bekrefter Guri Melby at regjeringen planlegger for flere enn 3.000 kvoteflyktninger.

– Slik det ser ut nå, vil vi få 2.300 vedtak i år. Så vi satser på 3.500–4.000 vedtak neste år, slik at vi i snitt kan få 3.000, sier Venstre-leder Guri Melby til NTB.

Tallet bekreftes av både statsminister Erna Solberg (H) og Kjell Ingolf Ropstad.

Relatert