TOK INITIATIV: Olaf Jacobsen var den som tok kontakt med politiet, da han så en forlatt barnevogn, ikke langt fra fjæra i Fagereng i Tromsø.
TOK INITIATIV: Olaf Jacobsen var den som tok kontakt med politiet, da han så en forlatt barnevogn, ikke langt fra fjæra i Fagereng i Tromsø. Foto: Svein Harald Lian

Ett år har gått siden tragedien: – Grusomt å tenke tilbake på

En helt vanlig mandag etter arbeidstid i desember, så Olaf Jacobsen en ensom barnevogn på siden av veien. I barnevogna lå det tre pass. Da han så sporene ned mot fjæra, skjønte han at noe var galt.

Mandag 2. desember 2019, klokken 17.28, fikk politiet melding om en hensatt barnevogn ved Fagereng i Tromsø. Alle nødetater rykket ut.

Det var anestesisykepleier Olaf Jacobsen som slo alarm.

– Barnevogna sto helt unaturlig plassert. Tom, i et uvær, med piskende vind. En barnevogn skulle ikke stå der. Den var tom, det var ingen som lå der. I kurven under lå det tre pass med arabiske navn. Jeg så ned i snøskavlen, og da så jeg sporene som gikk ned mot fjæra, sier Jacobsen til TV 2.

En annen tilfeldig passerende, Wibke Buch, kom til. Sammen gikk de over veien og ned mot naustet.

Jacobsen kjente allerede da på følelsen av at noe alvorlig hadde skjedd.

– Vi så en rekke små spor som gikk ned til vannet. Det var sørpet snø ned mot vannet, og jeg ringte politiet samtidig som vi startet søk hver vår vei langs fjæra.

FAGERENG-TRAGEDIEN

* Mandag 2. desember klokken 17.28 fikk politiet melding om en hensatt barnevogn på veien ved Fagereng i Troms. Det gikk flere fotspor ned til sjøen.

* Politiet kom til stedet, og da hadde frivillige allerede funnet livløse personer i sjøen. Det ble funnet til sammen fire livløse personer. En kvinne i 20-årene og tre jenter på under ti år. Alle ble fraktet til sykehus.

* Samme kveld, mandag, døde en jente født i 2012 på sykehuset i Tromsø. Også moren til jentene, kvinnen i 20-årene, døde senere samme kveld.

* To jenter ble innlagt på Rikshospitalet i Oslo med livstruende skader. Den ene jenta, født i 2015, døde torsdag kveld samme uke.

* Den yngste, født i 2018, var kritisk skadd, men overlevde.

* De tre døde av en kombinasjon av drukning og alvorlig nedkjøling.

* Politiet klarte etter hvert å danne seg et klart bilde av bevegelsene til moren og barna før hendelsen. De forlot hjemmet sitt klokken 15.40, før de tok en rutebuss inn til Tromsø sentrum. I sentrum byttet de buss klokken 16.06, og gikk av i området Fagereng. Informasjon fra kvinnens mobil viser at de fire har beveget seg ned til fjæra i tidsrommet 16.20-16.45. Den siste bevegelsen er registrert klokken 16.52. 36 minutter senere fikk politiet melding om barnevognen.

* Familien kommer opprinnelig fra Sudan og har midlertidig opphold i Norge. Faren kom til Norge i 2015, og mor kom på familiegjenforening i 2017. Ingen i familien er kjent for politiet, og alle bodde sammen

* Moren var siktet for drap og drapsforsøk, men i september ble saken henlagt. Dette fordi kvinnen er død, skrev politiet i en pressemelding. De skriver at politiets etterforskning har gitt påtalemyndigheten grunnlag for å slå fast at hun drepte to av sine barn og forsøkte å drepe det tredje. Saken ble ferdig etterforsket i juli.

* Over 100 vitner har blitt avhørt i forbindelse med etterforskningen som politiet omtaler som omfattende.

– Her har det skjedd noe grusomt

– Tenkte du at «her har det skjedd noe kriminelt»?

– Nei, men jeg tenkte at her har det skjedd et eller annet grusomt.

Sammen med Wibke Buch startet Olaf søk langs strandkanten. Det ga raskt resultater.

– Wibke fant tre støvler i vannet, og sammen med navnene i passene, formidlet jeg det til politiet som jeg holdt kontakten med. Da hørte vi allerede at sirenene nærmet seg, forteller Jacobsen.

Det var politiet som først kom til stedet av nødetatene.

FORLATT: Den ensomme barnevogna, med tre utenlandske pass, var det som gjorde Olaf Jacobsen bekymret.
FORLATT: Den ensomme barnevogna, med tre utenlandske pass, var det som gjorde Olaf Jacobsen bekymret. Foto: Ronald Johansen/iTromsø

– Så ut som en hånd

Politimann Sverre Steffensen var den som først observerte noe i vannet.

– Det var vanskelig å se noe. Men fordi jeg hadde en sterk lommelykt med meg, ser jeg noe som reflekterer i vannet som skiller seg fra annet, tang og steiner og sånt. Jeg tar noen skritt lenger ut i vannet, og ser at det kan se ut som en hånd, sa Steffensen, da han gjestet Politiets Fellesforbund sin nye podkast, «I varetekt», i august.

Steffensen gikk nærmere, og skjønte at det var et barn.

– Jeg husker at jeg ropte alt jeg klarte at det er funn. Jeg plukker opp barnet og bærer det i land. Der er studenten som er på samme bil som meg kommet ned i fjæra, jeg får øyekontakt med ham. Jeg bar barnet og la det ned på bakken, og ba han om å starte livreddende førstehjelp. Jeg satt selv noen sekunder før jeg tenkte: «Vent, det er funnet tre pass, det er flere i vannet», forteller han.

Like etterpå fant nødetatene de to andre barna, og moren, i vannet.

STOLT: Olaf Jacobsen er stolt av egen og de andres innsats på den skjebnesvangre dagen i desember i fjor.
STOLT: Olaf Jacobsen er stolt av egen og de andres innsats på den skjebnesvangre dagen i desember i fjor. Foto: Svein Harald Lian

– Stolt

Olaf Jacobsen har vært livredder i hele sitt voksne liv, som frivillig i Røde Kors, i forsvarets sanitet, i jobb som anestesisykepleier på UNN, og som foreleser på Universitetet. Han vil ha oss alle med som førstehjelpere.

– Vi kan alle hjelpe. Det første ledd i overlevelseskjeden er å erkjenne situasjonen, starte førstehjelp og varsle nødetatene.

Ett år etter tragedien besøker TV 2 Fagereng-stranda sammen med Olaf.

– Det er jo grusomt å tenke tilbake på det som skjedde, men det gjør godt at vi prøvde å hjelpe, ta initiativ og gjorde søk. Det er jeg veldig stolt av. Vi visste ikke hva som ville skje.

–Det handler om å være nysgjerrig og bry seg. Istedenfor å gå forbi, så tenkte jeg at man må tørre å gjøre noe. Man kan ikke gjøre noe galt, så man må ikke være redd for å hjelpe.

Jacobsen har i ettertid holdt kontakten med både barnefaren og den lille jenta.

– Det har vært viktig, og det tenker jeg har vært viktig for dem også. Følge dem opp, se hvordan det går, sier han, og legger til:

– Han er veldig takknemlig, til oss, til Tromsø, til sykehuset og redningstjenesten.

– Og jenta klarer seg?

– Hun klarer seg brukbart. Hun er begynt i barnehage, men nok vil trenge hjelp fremover i livet. Hun kryper mot oss når vi kommer på besøk, klatrer opp og står ved siden av oss på sofaen og kan si hei og pludrer, svarer Jacobsen.

Ubesvarte spørsmål

For Jacobsen har kontakten med familien vært viktig i ettertid.

– Ja, det har vært viktig. Det er jo en slags bearbeiding det også, og fortelle det videre til mine kolleger. De har kanskje sett for seg helt andre bilder. Det har også vært viktig for meg.

De mange ubesvarte spørsmålene, er noe som tærer på anestesisykepleieren i ettertid.

– Jeg har aldri opplevd maken. Jeg har vært på grusomme bilulykker, men det blir noe helt annet. Om det er glatt føre som fører til ulykken, så har man i alle fall en grunn til at det skjedde. Det mangler i denne saken.

Relatert