SA IFRA: Stine slo alarm om forholdene på et sykehjem under et smitteutbrudd i en reportasje hos TV 2. Foto: Per Haugen / TV 2
SA IFRA: Stine slo alarm om forholdene på et sykehjem under et smitteutbrudd i en reportasje hos TV 2. Foto: Per Haugen / TV 2

Den vanskelige varslingen: – Mange ansatte tør ikke å si ifra

Helsepersonell kvier seg for å varsle når de opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. – Det er avgjørende for pasientsikkerheten, advarer NSF.

Mandag skrev TV 2 om «Stine», som slo alarm om uverdige forhold på et sykehjem under et smitteutbrudd.

I frykt for at hun ikke vil få jobb i fremtiden hvis hun blir identifisert som varsler, ønsket Stine å fortelle om opplevelsen anonymt.

– Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å bli superpopulær når jeg sa ifra, men det kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten. Det er noens far og mor, og noens bestemor og bestefar. Jeg sa ifra fordi jeg bryr meg om pasientene mine, og det likte de ikke, sa Stine.

Sykehjemmet har understreket overfor TV 2 at Stine mistet vaktene fordi hun «ikke taklet presset», ikke fordi hun sa ifra.

En helsearbeider som får kjennskap til et mulig kritikkverdig forhold på sin arbeidsplass, plikter å varsle offentlige myndigheter. Likevel er det en kjent sak at mange i helsesektoren kvier seg for å si ifra.

– De frykter og erfarer represalier. Det kan være motstand fra arbeidsgiver, at man ikke får lønnsløft eller får dra på kurs. De er redde for å miste goder og frykter for karrieremuligheter. De kan også oppleve at kolleger og ledere er uenige, og det er vanskelig å komme i konflikt på arbeidsplassen, sier Lill Sverresdatter Larsen, som er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

BEKYMRET: Leder i Sykepleierforbundet; Lill Sverresdatter Larsen, er bekymret for varslerkulturen i helsevesenet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
BEKYMRET: Leder i Sykepleierforbundet; Lill Sverresdatter Larsen, er bekymret for varslerkulturen i helsevesenet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

På vegne av pasienter

Etter å ha lest TV 2 sin historie om «Stine», understreker Sverresdatter Larsen viktigheten av å varsle.

– Å varsle er svært tøft og krevende for den som gjør det. Samtidig vet vi at det er mange uheldige hendelser i helsesektoren, systemer som ikke er fullgode og at det er store mørketall på avvik. Derfor er det utrolig viktig at helsepersonell sier ifra på vegne av pasienter og at de opplever å få støtte etter å ha varslet, sier Sverresdatter.

Hvis varselet uteblir, mener forbundslederen at pasientsikkerheten står i fare.

– Hvis man ikke varsler kan det gå på bekostning av læring av betydning for liv og helse til pasientene. Ansatte i helsesektoren skal jobbe for å sikre pasientenes beste og lojaliteten skal alltid være nærmere dem enn til systemet, sier hun.

– For opptatt av omdømme

I sommer skrev Målfrid J. Frahm Jensen et innlegg i Stavanger Aftenblad hvor hun slo alarm om at frykt for omdømmet knebler ytrings­friheten ved helse­foretakene.

– Omdømme har med tiden blitt svært viktig for styrer og ledelse ved de ulike helseforetakene – så viktig at det kan gå på helsen løs for både ansatte og pasienter, skrev hun.

Hun har gitt ut boka «Varsling. Med utgangspunkt i helsetjenesten» og har bakgrunn som hjelpepleier.

– Det virker som at helseforetakene er mer opptatt av å verne om omdømmet sitt i stedet for å jobbe for å skape et godt omdømme, nemlig ved å sikre god pasientbehandling og gode arbeidsforhold for de ansatte. Det gjør at mange ansatte ikke tør å si ifra, som igjen går utover pasientene, sier Frahm Jensen til TV 2.

EN PLIKT: Målfrid J. Frahm Jensen understreker at helsepersonell plikter å varsle om kritikkverdige forhold. Hun har selv fått oppleve at det kan føre til represalier. Foto: Guro Waksvik
EN PLIKT: Målfrid J. Frahm Jensen understreker at helsepersonell plikter å varsle om kritikkverdige forhold. Hun har selv fått oppleve at det kan føre til represalier. Foto: Guro Waksvik

Har selv varslet

Frahm Jensen har selv varslet om kritikkverdige forhold på et universitetssykehus som ansatt. Da opplevde hun at kollegene startet en underskriftskampanje mot henne etter varslingene og uttalelsene i media.

– Jeg blir oppgitt, og jeg føler med Stine, fordi jeg vet hvordan det er å stå alene etter å ha varslet. Jeg reagerer også på at ledelsen sier at hun ikke taklet presset, som er en devaluering av hennes opplevelse. Selv om hun sa ifra om ting i frustrasjon, er det noe lederne må ta høyde for. Presset på ansatte har økt under pandemien. Skal man ikke kunne si ifra om noe man mener er kritikkverdig når man står midt oppe i galskapen? spør hun.

Hun oppfordrer flere helsepersonell til å tørre å varsle.

– Selv om det er en belastning å stå i, så er det avgjørende for pasientsikkerheten og faktisk vår plikt som helsepersonell, sier hun.

– Hvilke råd vil du gi til dem som vurderer å varsle?

– Vær dobbelt så lur og tenk deg om. Noter ned relevante hendelser med dato, slik at du har dokumentasjon på det du ha gjort. En bør varsle skriftlig, da kan ikke ledelsen skylde på at det ikke er meldt avvik. I tillegg kan det være lurt å søke råd og støtte hos en god hovedtillitsvalgt, eller andre med kompetanse på varsling, sier Frahm Jensen.

Stor bekymring

Lill Larsen Sverresdatter i Norsk Sykepleierforbund mener at det er en kjent sak at helsepersonell både frykter og erfarer at de blir utsatt for represalier etter et varsel.

Hun peker på to mulige årsaker til at styre og ledelse ikke alltid stiller seg bak ansatte som melder fra om kritikkverdige forhold.

– I visse tilfeller er de uenige i beskrivelsen av varslet. I andre tilfeller opplever ledere eller mellomledere at de er i en ekstremt presset situasjon uten beslutningsmyndighet. De opplever å få kritikk uten å kunne gjøre noe med saken, sier hun.

Sverresdatter mener derimot at det ikke skal spille noen rolle hvor vidt ledelsen kjenner seg igjen i varselet.

– Ledelsen skal uansett ta vare på ansatte som varsler, uavhengig av om de mener påstandene medfører riktighet. Så blir det opp til Fylkesmannen å gjøre sine vurderinger, sier hun.

Krevende å ettergå

Stine fortalte at hun som vikar på sykehjemmet ikke fikk tilgang til avviksystemet eller til å føre journal uken hun jobbet på sykehjemmet. Med forbehold om riktighet, mener forbundslederen det er uhørt.

– Når det virkelig er krise på et sykehjem under et smitteutbrudd, så har jeg forståelse for at det blir nødløsninger. Samtidig er det ufattelig viktig at vikarene og alle som jobber med komplekst syke og sårbare pasienter har mulighet til å dokumentere det de gjør og kan føre avvik. Det er særlig viktig under en krise, sier hun.

– Vil Fylkesmannen kunne gjennomføre et grundig nok tilsyn på et sykehjem når majoriteten av de ansatte var vikarer uten tilgang til disse systemene?

– Jeg antar det blir krevende. Uten skriftlig dokumentasjon i form av avvik og journalføring, vil det bli ord mot ord, noe som er uheldig for alle parter, sier hun.

SMITTE: To ansatte slo alarm om forholdene på Stalsberg bo- og behandlingssenter på Strømmen under et større smitteutbrudd.
SMITTE: To ansatte slo alarm om forholdene på Stalsberg bo- og behandlingssenter på Strømmen under et større smitteutbrudd. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Har bedt om tilsyn

Lillestrøm kommune har bedt Fylkesmannen i Oslo og Viken om å komme på tilsyn i forbindelse med saken. Onsdag redegjorde kommunen for smitteutbruddet ved sykehjemmet for formannskapet.

– Dette er alvorlige påstander, og vi vil at en uavhengig instans skal granske saken. Pårørende skal være trygge på at deres kjære blir godt ivaretatt. Frem til rapporten fra Fylkesmannen foreligger, har jeg ingen ytterligere opplysninger å komme med, sa Bjørg Torill Madsen, direktør for helse og mestring i Lillestrøm kommune, under orienteringen.

Helene Hallingstorp er kommunalsjef for helsehus og institusjon i Lillestrøm kommune, og har vært talsperson for Stalsberg bo- og behandlingshjem.

Hun har opplyst at hun ikke ønsker å kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt, men viser i stedet til tidligere uttalelser.

Hallingstorp har forklart at det ble veldig hektisk og kaotisk ved sykehjemmet, da to tredjedeler av de faste ansatte plutselig måtte ut i karantene. Det var også krevende for sykehjemmet å hente inn nok kompetanse og vikarer.

Hun mente det er vanskelig for de ansatte å gi beboerne samme pleiestandard under en krise som i en normalsituasjon.

Kommunen understreker samtidig at det ikke har vært hendelser under smitteutbruddet som har fått alvorlige konsekvenser for beboerne. De har heller ikke registrert avvik.

Slik varsler du

Plikten om å varsle utløses ved forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet.

Hvordan varsle

  • Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har rett til å varsle alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten til Statens helsetilsyn.
  • Alle virksomheter og ansatte som yter helse- og omsorgstjenester har plikt til å varsle alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn.
  • Kriteriene for at varslingsplikten utløses ved dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker, som følge av ytelse av helse- og omsorgstjeneste eller ved at pasient eller bruker skader en annen
  • Utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko
  • Hensikten med varslingsplikten er å raskere identifisere uforsvarlige forhold, slik at de kan rettes opp og pasientsikkerheten bli bedre.
  • Varselet registreres i et skjema på Statens helsetilsyn eller på melde.no.
  • Pasienter og pårørende har også mulighet til å henvende seg direkte til virksomheten eller be Fylkesmannen vurdere hendelser.

Kilde: Statens helsetilsyn og Helse Norge.

– Det er tilstrekkelig at forholdet det varsles om representerer en fare. Helsepersonellet kan vanligvis ta opp risikoforholdet internt, men det er ikke et krav for at saken skal følges opp av tilsynsmyndigheten, skriver June Iversen, som er seniorrådgiver i avdelingen for spesialisthelsetjenester ved Helsetilsynet, i en epost til TV 2.

Ifølge Helsetilsynet er det Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet overfor helsetjenesten, og rett instans for slike varsler.

I tillegg kan Helsetilsynet varsles om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

– Arbeidstakere kan etter arbeidsmiljøloven varsle anonymt til offentlig myndighet, og vi har taushetsplikt om varsleres identitet. Varsleren har etter arbeidsmiljøloven vern mot gjengjeldelse på arbeidsplassen i forbindelse med varsling, sier Iversen.

Hun understreker at ansatte er en viktig kilde til at kritikkverdige forhold på arbeidsplassen avdekkes.

Relatert