Rodrigo (37) forteller om psykopatiske trekk – psykiater mener det kan behandles

Rodrigo mener selv han har psykopatiske trekk og har tidligere drept dyr, vært rusmisbruker og har flere dommer bak seg. Psykiater Finn Skårderud mener at mennesker med disse trekkene kan endre seg.

I NRK-dokumentaren «Innafor» fortalte 37 år gamle Rodrigo at han har, ifølge seg selv, psykopatiske trekk. I tillegg har han fått påvist blandet personlighetsforstyrrelse.

Tidligere kunne han føle seg mektig av å torturere og drepe små dyr, og han har totalt 14 ulike dommer bak seg. I denne perioden var han også rusmisbruker.

Den anerkjente psykiateren Finn Skårderud jobber med et miljø som aktivt behandler mennesker med disse trekkene. Han forklarer at det finnes mange ord for disse lidelsene, men at det handler om psykopatiske trekk denne gangen.

– Med psykopatiske trekk er det for eksempel at man har store tanker om seg selv, «mine regler er ikke de samme som andres regler», brist på medfølelse og empati, kort lunte, problemer med å kjenne skyld – det er de andre som har skylda. Dette er mange trekk som vi ser går igjen hos disse personene, sier han til God morgen Norge.

ADOPTERT: Rodrigo ble adoptert fra Brasil til Norge som barn.
ADOPTERT: Rodrigo ble adoptert fra Brasil til Norge som barn. Foto: Privat

Likevel påpeker Skårderud at det kan være vanskelig å gjenkjenne en person med psykopatiske trekk, og at de ofte ikke er klar over det selv.

– Dilemmaet er at psykopati er et kjempestort samfunnsproblem, for mange av de som har den type personlighetsproblemer plager først og fremst andre enn at de selv er plaga.

Se hele intervjuet øverst i saken!

– Et spennende liv

Rodrigo kjenner seg igjen i alle trekkene psykiateren beskriver, bortsett fra kort lunte. Han legger ikke skjul på at dette har preget livet hans i stor grad.

HAR TROEN PÅ ENDRING: Psykiater Finn Skårderud jobber med å behandle mennesker med psykopatiske trekk.
HAR TROEN PÅ ENDRING: Psykiater Finn Skårderud jobber med å behandle mennesker med psykopatiske trekk. Foto: Privat

– Det har vært litt av en tur, det er ingen tvil om det. Både opp- og nedturer. For meg har det ikke vært som å leve noe annerledes, for det er den måten jeg kjente til. Men verden har handlet veldig mye om meg, mitt liv og alle i rundt meg. Og den kontroll-biten, sier han til God morgen Norge.

Den første gangen Rodrigo skjønte at han ikke var som alle andre, var da han fikk besøk av en slektning en gang. Han behandlet vedkommende slik han ofte pleide å behandle de i rundt seg. Da fikk han beskjed om at han ikke kunne kommandere vedkommende rundt og snakke til personen på den måten.

– Jeg trodde jeg kunne gjøre det jeg ville og bestemme hva jeg ville, og det gjorde jeg og. De som var rundt meg og min livsstil, jeg vet ikke om de ble tiltrukket av det eller hva det var, men jeg har levd et spennende liv. Det er ingen tvil om det. Det er mye spennende ting som har skjedd. Men også mye som er vondt og ikke like spennende.

I løpet av de siste årene har 37-åringen funnet forklaringer på hvorfor han har behandlet andre mennesker slik han har gjort. Men det er én ting han ikke finner noe godt svar på, og det er hvorfor han torturerte og drepte små dyr.

– Jeg klarer ikke å forstå, men det ga meg en eller annen følelse for makt og kontroll. Jeg fikk en merkelig tilfredsstillelse av å gjøre det og av å se den smerten. Men heldigvis er det lenge siden, påpeker han.

– Hvilke følelser har du rundt det nå?

– Jeg føler ikke så mye på det, den fysiske følelsen, men jeg forstår den og jeg ser den. Den dag i dag er jeg totalt det motsatte. Det at jeg kan sitte her i dag og snakke om disse tingene, det er fordi at jeg klarer å se meg selv og har endret meg.

Empati kan trenes opp

Finn Skårderud forteller at mange med psykopatiske trekk, også mangler følelsesdybde.

– Vi ser ofte at personer med den type trekk de har kontakt med negative følelser, som aggresjon og seksualitet, men de kan også ha dårlig kontakt med andre følelser og derfor søker de spenning, rus og plager en katt, sier han, og forteller at de derfor finner mange av disse menneskene i et behandlingsapparat via rusfeltet eler fengselsomsorgen.

– Kan empati læres?

– Det er et stort filosofisk og praktisk spørsmål. Jeg har sannelig lyst til å si ja, hvis ikke skulle ikke sånne som meg hatt troen på den jobben vi gjorde. Folk kan lære seg og folk kan lære empati, men kanskje man må trene å lære på empati. Det å skjønne følelser er kanskje ikke så lett, men man kan lære å se ansikter, man kan spørre folk.

HEVDER HAN HAR ENDRET SEG: Ifølge han selv, har Rodrigo endret seg de siste årene.
HEVDER HAN HAR ENDRET SEG: Ifølge han selv, har Rodrigo endret seg de siste årene. Foto: Privat

Rodrigo hevder på sin side at han alltid har hatt empati.

– Jeg har alltid hatt alle disse følelsene, men jeg har hatt de for meg selv og ikke for andre mennesker. Når jeg sitter og ser på en serie og ser samhold og kjærlighet, så går det veldig inn på meg. Men det handler om meg og mitt, for det er noe jeg strekker etter og ikke har, sier han og fortsetter:

– Endringen er at jeg nå klarer å gi det til andre, og vise en forståelse for andre. Jeg klarer å ha følelser og empati for noen mennesker.

Et skjevt maktforhold

Psykiateren forklarer at en gjenganger, er at de ofte holder seg selv oppe ved å holde andre nede. Han kaller det for vertikale forhold, som kan potensielt ramme både partnere, kolleger, barn og dyr. Han tror at dette skyldes en dårlig selvfølelse som må pumpes opp.

– Også er det kjempeviktig i et praktisk behandlingsliv, så er det lettere å nå en person når den makten er truet; når kjæresten stakk av, for da synes mange av disse menneskene synd på seg selv. Da er det selvmedlidenhet, da er de sentimentale, da treffer vi den ofte for da har de en motivasjon. Hvis jeg sier: «Så synd dama di har en blåveis», så sier de gjerne: «Det driter jeg i». Men når de selv klapper sammen, er det en mulighet for å nå dem for å begynne og jobbe.

– Hva tenker du om det Skårderud sier?

– På mange måter er jeg enig, men for min del er det så langt unna den personen jeg er. Ja, jeg merker at jeg reagerer på noe av ordbruken, for han snakker om en generalisering. Fokuset på meg, det at det rammer meg, hvis ikke det er noe jeg liker med det, så har det selvfølgelig en større effekt, sier 37-åringen.

Relatert