TRAVEL MANN: 2020 har vært et år helt utenom det vanlige for fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
TRAVEL MANN: 2020 har vært et år helt utenom det vanlige for fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Foto: Erik Edland / TV 2

Da Espen Nakstad så disse bildene, skjønte han alvoret

Legen og juristen Espen Nakstad (45) har blitt selve ansiktet utad for håndteringen av pandemien i Norge. Nå gleder han seg til et litt roligere og mer normalt 2021.

Da pandemien brøt ut for alvor i Norge, ble Espen Nakstad hentet inn av Helsedirektoratet som fungerende assisterende helsedirektør.

Assisterende helsedirektør Geir Stene-Larsen fikk selv påvist koronasmitte, og Nakstad ble derfor fristilt fra sin jobb som overlege og forsker ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus for å jobbe i Helsedirektoratet.

Med en trygg og kunnskapsrik fremtoning har 45-åringen stilt opp i tusenvis av intervjuer og opplyst Norges befolkning om hvordan pandemien har utviklet seg.

Søker man på Espen Nakstad i medieovervåknings-tjenesten Retriever, får man opp godt over 2000 artikler fra 2020.

Usikker på viruset

Men hvordan har det egentlig vært å være pandemiens ansikt i Norge?

– For meg har det vært jobb. Det har vært hektisk, men ellers ikke veldig problematisk for meg personlig, sier han i et lengre intervju med TV 2.

Den 7. januar fikk Nakstad, som da var på jobb på Oslo universitetssykehus, beskjed om et nytt virus som spredte seg som ild i tørt gress i Kina.

Men på dette tidspunktet var den erfarne legen usikker på om viruset ville spre seg utenfor Kina. Det tok imidlertid ikke lang tid før alt ble snudd på hodet.

SNUDD PÅ HODET: Da Espen Nakstad fikk vite om viruset som spredte seg i Wuhan, ble hverdagen raskt snudd på hodet.
SNUDD PÅ HODET: Da Espen Nakstad fikk vite om viruset som spredte seg i Wuhan, ble hverdagen raskt snudd på hodet. Foto: Frode Sunde / TV 2

– I februar ble det veldig klart at det ville spre seg, og da viruset blomstret i Italia, var det bare et tidsspørsmål før det ville bli et problem i Norge også.

– En vekker

Nakstad forteller at bildene som spredte seg fra Kina, med overfylte intensivavdelinger og bygging av provisoriske sykehus i rekordfart, gjorde inntrykk.

– Da vi så hva som skjedde i Wuhan med kapasitetsproblemene, og at de måtte bygge nye sykehus til tross for relativt få smittede, var det en vekker. Det viste at viruset var langt mer alvorlig enn vanlig influensa.

– Det så også ut til at veldige mange av de som ble lagt inn på sykehuset, trengte intensivbehandling. Alle disse tingene gjorde at alvoret gikk opp for mange av oss, og vi begynte å jobbe ut fra det som scenario i Norge også.

– Veldig avslappet

12. mars er en dato nordmenn kommer til å huske i lang tid fremover. Da innførte statsminister Erna Solberg og resten av regjeringen de strengeste og mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig.

ALVORLIG: Det var en trykket stemning da direktør i FHI Camilla Stoltenberg, helseminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog inviterte til pressekonferanse 12. mars.
ALVORLIG: Det var en trykket stemning da direktør i FHI Camilla Stoltenberg, helseminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog inviterte til pressekonferanse 12. mars. Foto: Lise Åserud

Mens datoen ble en milepæl for mange, har Nakstad en litt annen oppfatning.

– For meg var den ikke en milepæl. For meg var det knyttet stor spenning i dagene før, og om vi forsto alvoret.

Nakstad var også spent på hvilken strategi regjeringen ville legge seg etter, og om de ville velge slå ned-strategien, og slå viruset ned.

– Da jeg skjønte at det ville skje, ble jeg egentlig veldig avslappet, sier han.

Til tross for advarsler om at det ikke var nødvendig for nordmenn å hamstre, valgte mange å dra til butikkene for å fylle opp handlekurvene likevel.

FULLE HANDLEKURVER: Mange valgte og hamstre mat i dagene etter 12. mars.
FULLE HANDLEKURVER: Mange valgte og hamstre mat i dagene etter 12. mars. Foto: Finn Erik Robstad / TV 2
TOMT: Det var i perioder tomt for basisvarer som toalettpapir og tørkepapir.
TOMT: Det var i perioder tomt for basisvarer som toalettpapir og tørkepapir. Foto: Finn Erik Robstad / TV 2

Tomme hyller ble derfor selve symbolet på situasjonen vi sto overfor. Det ga imidlertid Nakstad et smil om munnen.

– Når jeg så folk hamstre mat, så tenkte jeg at folk ville bidra og at folk ønsket at vi skulle lykkes.

Aldri vært i tvil

Den assisterende helsedirektøren har aldri noensinne vært i tvil om Norge valgte rett strategi.

– Men det betyr ikke at jeg har låst meg til den tanken. Vi har hele tiden revurdert, nesten hver eneste dag, om det vi har gjort er riktig og hvorvidt det har kommet ny forskning eller erfaringer fra andre land, som gjør at vi bør endre kursen i Norge. Men hver gang så har vi egentlig konkludert med at det viktigste er å slå ned viruset og ha kontroll.

Men har han noen gang vært redd for at smitten skulle komme ut av kontroll?

– Ja, svarer Nakstad.

IKKE I TVIL: Espen Nakstad er selvsikker på at Norge har valgt riktig strategi i kampen mot viruset. Foto: Erik Edland / TV 2
IKKE I TVIL: Espen Nakstad er selvsikker på at Norge har valgt riktig strategi i kampen mot viruset. Foto: Erik Edland / TV 2

– Jeg var bekymret i overgangen februar/mars, om smittespredningen i Norge hadde gått for langt. Det var mer smitte enn vi trodde, og i slutten av mars hadde vi flere registrerte smittede i Norge enn i Sverige, til tross for ganske lik testpraksis.

– Trengte en pause

Månedene gikk, og i midten av juni valgte regjeringen å lette på de fleste av tiltakene. Til tross for at sommerferien i stor grad måtte tilbringes i Norge, levde nordmenn tilnærmet som før. Det tror Nakstad var viktig.

– Jeg tror folk i sommer trengte en pause fra smitteverntiltakene. Det var godt for folk, men det viste seg raskt at vi ikke kunne ta alle seiere på forskudd, for det kom smitte mot høsten.

Og selv Nakstad klarte å senke skuldrene, i hvert fall litt.

– Det var en travel, men fin sommer. Jeg fikk gjort noe annet enn å jobbe, men på en eller annen måte ble det jobb hver dag likevel.

– Et fint minne

For selv ikke under en topptur til Norges høyeste fjell Galdhøpiggen fikk han fri.

– Jeg hadde mange fine svømmeturer og båtturer i Oslofjorden. Jeg fikk også gått opp Galdhøpiggen. Det var et fint minne det også, selv om det ble noen telefonintervjuer på vei ned fjellet også.

Da sommeren var på hell, tok det ikke lange tiden før smittetallene gikk i været igjen. Høstens studentkull rakk så vidt å åpne den første ølen, før de måtte gå tilbake til hyblene sine og skaffe seg nye venner digitalt.

Nakstad innrømmer at han har tenkt særlig på studentene.

KORTVARIG FEST: Fadderuken for nye studenter ble kortvarig da smitten blomstret opp igjen. Her fra Nygårdsparken i Bergen.
KORTVARIG FEST: Fadderuken for nye studenter ble kortvarig da smitten blomstret opp igjen. Her fra Nygårdsparken i Bergen. Foto: Sorosh Sadat/TV 2

– Jeg har tenkt mye på studenter som flytter til nye byer, og det har vært en bekymring for meg. Man vet at de er ganske sårbare i 20-årene, og hvis man ikke har et nettverk så blir det veldig ensomt.

– Veldig vanskelig

Og nettopp denne problematikken har vært høyt på agendaen hos Helsedirektoratet.

– Forholdsmessigheten av tiltakene er noe vi har diskutert og jobbet mye med. Vi har nesten jobbet mer med disse vurderingene enn tiltakene, fordi vi ønsker ikke ramme hardere enn vi må.

Med julen rett rundt hjørnet, er det nok mange som ønsker seg en fungerende vaksine og livet tilbake av julenissen. Nakstad tror håpet og troen på en vaksine er helt avgjørende.

– Man ser lyset i enden av tunnelen, og vi vet at dette ikke vil vare i mange måneder til. Det hadde vært veldig vanskelig nå om vi ikke hadde en vaksine-mulighet før om to år. For å leve sånn i to år til, hadde vært veldig vanskelig for veldig mange.

FRI: Nakstad innrømmer at han gleder seg til å ha litt mer fri, når pandemien er over.
FRI: Nakstad innrømmer at han gleder seg til å ha litt mer fri, når pandemien er over. Foto: Frode Sunde / TV 2

Dette gleder han seg til

Nakstad både håper og tror at 2021 blir et mer normalt år enn pandemiåret 2020.

– Jeg gleder meg til å ha litt mer fri, og ikke jobbe så mye. Også gleder jeg meg til å se familie og venner. Jeg har ikke sett familiemedlemmer og venner på snart ett år, så det gleder jeg meg til.

Men før det må vi holde ut enda litt til.

– Jeg håper folk klarer å holde ut til vi får en vaksine og til viruset ikke sprer seg like mye i Norge og Europa. Da vil ting bli mye lettere. Men vi må holde ut, slik at vi ikke risikerer enda en ny smittebølge før immuniteten er tilstrekkelig stor til å forhindre viruset i å spre seg mer.

Relatert