Her har bilen fått store skader etter å ha smelt inn i en hindring på E18 i Vestfold. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen.
Her har bilen fått store skader etter å ha smelt inn i en hindring på E18 i Vestfold. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen.

Mener bilene kan ha skylden for «uforklarlige» ulykker

Stadig flere modeller får selvkjørende teknologi.

Selvkjørende teknologi i bilene har kommet for fullt de siste årene.

Det startet med systemer som skulle forhindre ulykker og hjelpe sjåføren. Så har en rekke bilprodusenter tatt dette mange skritt videre – og tilbyr teknologi som langt på vei gjør bilene helt selvkjørende.

Men også denne medaljen har en bakside. Det har etter hvert blitt rapportert om mange ulykker som i utgangspunktet har vært ganske uforklarlige. Biler har kjørt inn i hindringer eller i andre biler – uten at sjåføren har reagert.

Dette fenomenet ser vi også i Norge. Bare i høst har fem biler kjørt inn i sperringer som er satt opp for å varsle om veiarbeid på E18 gjennom Vestfold. Det skriver NRK Vestfold og Telemark.

Ikke veldig overrasket

– Folk utviser ikke nok oppmerksomhet, som følge av at de sitter med støttefunksjoner i bilen. De følger ikke skilt og andre anvisninger som er gitt på veien. Vi ser biler som holder fartsgrensa og ligger jevnt i 110, men likevel kjører rett inn i bommer og kjegler, sier Henning Ødegaard Johansen som er trafikkansvarlig i Sør-Øst politidistrikt, til NRK.

Brooms redaksjonssjef Vegard Møller Johnsen har selv testet en rekke biler med selvkjørende teknologi. Han er ikke veldig overrasket over det som nå kommer frem:

Undersøkelse: Mange er skeptisk til selvkjørende biler

Selvkjørende teknologi testes også ut på busser, som denne i Oslo.
Selvkjørende teknologi testes også ut på busser, som denne i Oslo. Foto: NTB Scanpix

Blitt tatt på sengen

– Nei, mitt inntrykk er at det bokstavelig talt har gått litt for fort på dette området. Bilprodusentene har startet et kappløp om å være først ute med selvkjørende teknologi. Det kan nok gi både status og prestisje å være det. Men vi er samtidig helt avhengig av at teknologien fungerer 100 prosent – og at bileierne også vet hva de gjør, sier Møller Johnsen.

Enkelte bilprodusenter har vært tidlig ute med å slippe disse systemene ut til brukerne. Andre har vært mer tilbakeholdte.

– Her har nok også myndighetene i mange land blitt tatt litt på sengen. Dette kom nemlig fort. Flere steder har det blitt strammet inn, blant annet ved at bilene får være selvkjørende bare i kortere perioder, før sjåføren må inn og overstyre. Slik sett tvinger man føreren til å følge med og ha overoppsyn med det som skjer foran og rundt bilen. Det tror jeg er smart, sier Møller Johnsen.

Dette skjer når den selvkjørende bilen tror du sover

Hindringer som dette er vanlig å sette opp ved for eksempel veiarbeid. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen.
Hindringer som dette er vanlig å sette opp ved for eksempel veiarbeid. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen.

Farlige situasjoner

Han peker også på at en svakhet ved systemene kan være at de sliter med å fange opp stillestående objekter raskt nok. Særlig hvis det er andre biler rundt.

– Et typisk eksempel, er hvis bilen foran deg svinger til side, og du har stilt inn ønsket hastighet som er høyere enn den kjørte i. Da vil din bil øke hastigheten. Hvis det da er et objekt rett foran deg som den ikke oppfanger før den gir gass, kan det gi svært farlige situasjoner. Da er det uhyre viktig at du som sjåfør følger godt med, og kan overstyre kjapt.

Vil bli bedre og smartere

– Tror du dette er "barnesykdommer" – eller vil det alltid være slik med selvkjørende teknologi?

– Alt tyder på at disse systemene vil bli både bedre og smartere, etter hvert som de blir mer utprøvd. Sensorer, radarer og kameraer er til svært god hjelp. Men du bør aldri stole blindt på dem. Dette gjelder også selvkjørende teknologi. Og på det stadiet vi er på nå, er det helt klart at sjåførens rolle fortsatt er svært viktig, avslutter Møller Johnsen.

Her tester de: Klarer du å se sjåføren?

FAKTA: SELVKJØRENDE TEKNOLOGI

En internasjonalt anerkjent skala fra null til fem definerer nøyaktig hvilke autonome funksjoner en bil kan utføre. Systemet er utviklet av SAE International (Society of Automotive Engineers), en organisasjon som samler eksperter innen luftfart-, bil- og transportindustrien.

Nivå 0 - Ingen automasjon:

Føreren må ha all oversikt og treffe alle nødvendige tiltak.

Nivå 1 - Føreassistanse:

Føreren overvåker miljøet, mens systemet kan ta seg av noe styring, eller aksellerasjon og bremsing. Typisk adaptiv cruisekontroll eller lignende.

Nivå 2 - Delvis automatisering:

Kontrollerer to primære kontroller, som hastighet og styring, mens føreren fremdeles har ansvaret for å overvåke omgivelsene, og må ta over kontroll dersom systemet ikke kan utføre oppgavene.

Nivå 3 - Automasjon under visse omstendigheter:

Det første hvor systemet overvåker omgivelsene, tar avgjørelser om for eksempel at bilen skal foreta en forbikjøring, sette på blinklys og annet, og kan brukes i alle situasjoner. Biler på dette nivået kan utføre kjøringen på egenhånd, men det forventes at føreren skal kunne ta over kontrollen ved behov.

Nivå 4 - Høy automasjon:

Som nivå 3, med unntak av at systemet på egen hånd vil kunne treffe tiltak dersom føreren ikke reagerer. Det kan for eksempel være å stanse bilen.

Nivå 5 - Full automasjon:

Systemet tar seg av alle oppgaver, overvåker omgivelsene, og fungerer i alle situasjoner. Kan gjøre alle oppgaver en menneskelig fører normalt vil gjøre. Nivå 5-biler kan i praksis designes uten ratt og pedaler.

Kilde: TU.no

De vil ha "svart boks" i selvkjørende biler

Video: Her tester vi selvkjørende teknologi i praksis