KREVENDE: Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at de har som mål å gjøre reglene så rettferdig som mulig, men understreker at hovedoppgavene er å ha tiltak som er gir stor nok effekt.
KREVENDE: Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at de har som mål å gjøre reglene så rettferdig som mulig, men understreker at hovedoppgavene er å ha tiltak som er gir stor nok effekt. Foto: Terje Pedersen

Karantenehotell-regler: – Vil få det så rettferdig som mulig

Helsedirektøren og folkehelsedirektøren er bekymret for at tiltak som oppfattes som urettferdige kan gi mindre tillitt til myndighetens håndtering. Men statsministeren avviser store endringer i karantenehotellreglene.

Debatten om reglene rundt innreisekarantene og hvem som må sjekke inn på karantenehotell har rast de siste ukene.

Mange synes det urettferdig at studenter får sitte i karantene på et egnet sted, for eksempel hjemme hos foreldrene sine, mens andre nordmenn bosatt i utlandet må sitte ti dager på karantenehotell. Og at det gjøres forskjell på om man eier eller leier bolig i Norge.

Forskriften som regulerer dette er midlertidig og skal sendes på høring. Justisdepartementet åpner for at det kan komme justeringer i reglene.

– Vi har gjort noen små justeringer underveis, og det vil vi selvfølgelig gjøre fremover også, hvis vi ser det er uheldige utslag, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet.

Statsminister Erna Solberg (H) avviser imidlertid at det er aktuelt å gjøre store endringer i regelverket.

– Det eneste spørsmålet det er aktuelt å se på, er spørsmålet om de som har langtidsleie av steder de kan være i karantenetiden, sier Solberg til TV 2.

For å begrense importsmitte innførte regjeringen 5. november 2020 en ordning med karantenehotell fra 9. november 2020.

Ordningen innebærer ingen endringer om hvem som skal være i innreisekarantene. Karantenetiden er fortsatt 10 døgn etter innreise.

Det er krav om at personer som er i innreisekarantene skal oppholde seg på et karantenehotell i karantenetiden på ti dager. Dette gjelder også for norske statsborgere.

Det er tre viktige unntak:

  • De som er bosatt i eller eier bolig i Norge, og som oppholder seg i boligen eller på annet egnet oppholdssted.
    Som bosatte regnes de som er folkeregistrerte som bosatt og de som har levert skjema for flyttemelding på skattekontoret i forbindelse med fysisk ID-kontroll.

    Utenlandsstudenter, som før studiene var bosatt i Norge, vil ofte fortsatt være folkeregistrert i Norge under studietiden. De anses da også som bosatt i Norge og kan være i karantene på et egnet sted, for eksempel hjemme hos foreldrene sine. Heller ikke norske studenter som studerer i et annet nordisk land trenger å bo på karantenehotell selv om de har vært nødt til å melde flytting til studielandet.

  • De som har kommet til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og har en arbeids- eller oppdragsgiver som har sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden.

  • Asylsøkere og overføringsflyktninger som har egne ordninger.

Kilde: Regjeringen

Frykter smittebølge etter jul

Hun understreker samtidig at hun forstår at mange synes reglene er urimelige.

– Men vi er også veldig klar over at akkurat julefeiringen kan medføre at vi etter jul får veldig behov for å ha karantenehotell. Det er mange som bor i Norge som nok planlegger å reise hjem for å feire med familie i utlandet. Når de skal tilbake igjen til Norge, så kan det være en ny smittebølge. Så jeg mener det vi gjør er helt riktig, sier Solberg.

– Jeg skjønner at folk kan synes at det er urimelig, men dette dreier seg om at vi må vite at folk faktisk kan gjennomføre karantene etter de prinsippene vi har.

Bekymret for misnøyen

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at deres anbefalinger til Justisdepartementet vil være å tydeliggjøre kommunikasjonen og rutinene rundt karantenehotell.

– Det er de aller viktigste tingene som vi vil se på. Så er det naturligvis også viktig å se at vi har et system som oppfattes som rettferdig i så stor grad som mulig, sier han.

Han påpeker samtidig at man ikke vil få et «millimeterrettferdig» system under en pandemi.

Men helsedirektøren er bekymret for at misnøyen med tiltaket kan gå utover befolkningens tillit til myndighetens håndtering.

– Ja, jeg er opptatt av det, og derfor mener jeg også at det er nødvendig hele tiden å se om vi kan gjøre forbedringer og få det så rettferdig og så forståelig som overhode mulig, sier Guldvog.

– Men jeg vil samtidig understreke at det kan ikke være hovedsporet i det å jobbe med en pandemi. Da er hovedsporet å forsikre seg om at man har kraftfulle nok tiltak til at man ikke får katastrofale følger.

FHI: – Viktig å se om det fungerer

Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg understreker at også FHI anbefalte å ta i bruk karantenehotell. Men hun mener det er bra at det nå tas en ny runde rundt regelverket.

– Vi ga innspill om at vi blant annet mente at det var viktig at man bare hadde en midlertidig forskrift og at den måtte ut til høring for å få ytterligere innspill. Og at det også etter vår mening burde være større mulighet til å være i karantene i hjem, selv om man ikke eier bolig. Vi forstår det slik nå at dette blir sett på for å få det til å fungere bedre, sier Stoltenberg.

– Når et tiltak blir så omdiskutert, blir du da bekymret for at det kan gjøre noe med befolkningens tillitt myndighetenes håndtering?

– Det skal vi være bekymret for hele tiden, og det er jo en grunn til at det var diskusjon rundt dette.

– Men det var ingen uenighet om at man burde ha karantenehotell, for vi så at det var veldig vanskelig å ellers få kontroll på smitten som kom fra andre land. Og vi tror jo at det har ført til en vesentlig nedgang i hvor mange som kommer.

Relatert