Forskere med store plastfunn i norske elver:

Miljøvernministeren: – Dette kan vi ikke leve med

Landbruket står for mesteparten av plast-forurensingen langs norske elver. Nå varsler regjeringen ny plast-strategi.

Miljøvernminister Sveinung Rotevatn er tydelig på at funnene i NORCE-instituttet sin forskningsrapport er alvorlige.

Forskerne har undersøkt 43 elver på Vestlandet, og i nesten alle ble det funnet plast både under vann og langs elvebredden.

I videovinduet kan du se hvordan plastfolien fra såkalte rundballer (traktoregg) ligger flettet inn i terrenget. Rapporten viser at det er bøndene som er de største synderne.

I de undersøkte elvene ble det nemlig funnet tre ganger så mye plast fra landbruket, som alle andre kilder til sammen.

– Jeg tenker at plastforurensning fra landbruket generelt og fra rundballer spesielt er et stort problem. Det håper og tror jeg at mange i landbruket er bevisst på, men dette må vi få ryddet opp i. Vi kan ikke leve med en situasjon der så mye plast fra disse ender opp i elvene våre. Det går rett og slett ikke, sier Rotevatn.

Så mye fant de

Ifølge NORCE-forsker Gaute Velle, hadde de mest forurensede elvene i snitt 1,5 meter plast per 10 meter elvelengde.

– Det betyr at hvis du har ti kilometer med elv, så har du nesten 1,5 kilometer plast, sa Velle da TV 2 ble med og inspiserte «Storelva» i Hardanger.

– Hvor alvorlig er dette?

– Det vet vi ikke, og det er jo litt skremmende at vi ikke vet hvordan dette påvirker verken fisken eller oss. Derfor tenker jeg at før vi vet hvor alvorlig dette er, så må vi gjøre noe med problemet. Vi må hindre at plast havner på avveie slik vi ser i elven her, sa Velle.

Forskerne er ikke sikre på hvordan stoffet finner veien til elvene, men de har noen teorier. En av dem er at løs folie sliter av, og blir ført ned i leiet av vær, vind og flom.

En annen teori er at brukt plast ikke blir returnert på riktig måte, og dermed blir liggende igjen i naturen. Et av tiltakene forskerne etterspør, er holdningsskapende arbeid for å understreke at det ikke er greit å etterlate forsøpling.

Saken fortsetter under bildet

Her viser NORCE-forsker Gaute Velle hvor lett våt rundballe-plast løser seg opp. I elvestryk med sterk strøm, blir denne etterhvert mikroplast som kan ende opp i dyrekjøtt.
Her viser NORCE-forsker Gaute Velle hvor lett våt rundballe-plast løser seg opp. I elvestryk med sterk strøm, blir denne etterhvert mikroplast som kan ende opp i dyrekjøtt. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Vil ikke forby rundballer

Miljøvernministeren sier han ikke har noen grunn til å tro at bønder bevisst etterlater landbruksplast i naturen, og han har heller ikke inntrykk av dårlige holdninger hos disse.

– Men hvis det finnes dårlige holdninger og miljøkriminalitet der ute, så er det opplagt at dette er noe en må slå hardt ned på, sier Rotevatn.

– Kan det være aktuelt å forby rundballeplast og se etter andre løsninger for oppbevaring av fòr?

– Vi har ikke planer om å forby plast fra rundballer, men vi må forbedre systemene både for oppsamling og hindre at dette havner i naturen ved uhell, sier statsråden og legger til:

– Nå jobber jeg med en svær plast-strategi på vegne av regjeringen, og i den ser vi også på plastproblematikk i landbruket, og hvordan vi kan hjelpe bøndene slik at denne ikke havner på avveie og forurenser elvene, naturen, fisken, og alt det vi ønsker å bevare, sier han.

Saken fortsetter under bildet

Det er plast fra slike rundballer med høy - også kalt traktoregg - som ofte havner i elvene. Det er det flere grunner til.
Det er plast fra slike rundballer med høy - også kalt traktoregg - som ofte havner i elvene. Det er det flere grunner til. Foto: Kåre Breivik / TV2

Bondelaget jobber med saken

Leder Rasmus Hansson i Handelens Miljøfond er en av dem som kom på banen etter TV 2 sin reportasje om temaet tidligere denne uken, og krevde dialog mellom styresmaktene og landbruket for å få bukt med forsøplingsproblemet.

Det akter miljøvernministeren å følge opp.

Norges Bondelag har tidligere sagt til TV 2 at de takker NORCE for rapporten, erkjenner at plastforurensing er et problem, og sier det jobbes hardt for å løse problemet.

– Dette er et tema som engasjerer i hele organisasjonen, og vi ligger ganske godt an med tanke på hvor mye av landbruksplasten som allerede gjenvinnes. Likevel er det fortsatt mye som ikke kommer inn i systemene, men dette er noe vi jobber med å redusere, sa nestleder Bjørn Gimming i Bondelaget da TV 2 intervjuet ham.

Saken fortsetter under bildet

Nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag sier organisasjonen jobber hardt for å få bukt med plast-problematikken i landbruket.
Nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag sier organisasjonen jobber hardt for å få bukt med plast-problematikken i landbruket. Foto: Jon Olav Nesvold

Aktuelt å endre rutiner

I dag fins det retur-ordninger for landbruksplast, som her gjennom Grønt Punkt Norge.

Ifølge Gimming kan man bli nødt til å endre noen rutiner for å hindre forurensing av elvene.

– Noe av det som er funnet i elvene, er plast som slites av og kommer på avveie før den i det hele tatt kommer til gården. I tillegg er det en utfordring med lagring (av rundballer, journ. anm.) nær vassdrag som vi må se nærmere på, og kanskje unngå i fremtiden.

Relatert