vaksinekappløpet:

Dette er helsetoppenes best case-scenario

Vaksinekappløpet går fortere enn eksperter og forskere over hele verden hadde drømt om, men hvor lenge er det til vi kan begynne vaksineringen her i Norge?

Vaksinasjonen mot Covid-19 nærmer seg nå med stormskritt.

– Dette har jo vært en enorm oppvisning i hva moderne medisin og bioteknologi kan få til, det har vært helt imponerende, sier overlege ved Legemiddelverket, Sigurd Hortemo.

Tre av vaksinene som Norge kan få tilgang til, ligger nå på oppløpssiden i det intense vaksinekappløpet.

– Tidsrammen her styres veldig mye av firmaene. Så snart de leverer data som dokumenterer at vaksinen er effektiv og sikker, så er fagfolkene i EMA klare til å kaste seg over det, sier Hortemo.

Norge er en del av det felles europeiske vaksinesamarbeidet, der det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) bestemmer hvilke vaksiner som godkjennes. Også fagpersoner fra det norske Legemiddelverket deltar i dette arbeidet.

– Når en vaksine blir godkjent i EU, så blir den automatisk godkjent i Norge også, sier Hortemo.

– Trenger fire uker

Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) venter nå på at de ulike selskapene skal få samlet inn nok data fra studiene sine. Så fort studiene som er satt i gang har fått et visst omfang, så vil EMA få tilgang til disse dataene.

– Sannsynligvis får EMA tilgang til dette i begynnelsen av desember, og så regner vi med at de trenger cirka fire uker på å vurdere vaksinens effekt og sikkerhet, og om den produseres på en trygg måte, sier Hortemo.

Det er nå disse tre selskapene som er nærmest overlevering til EMA:

– I beste fall så kan vi ha en vaksine med betinget godkjenning i Norge i januar, sier Hortemo i Legemiddelverket.

Høie: – Nærmere nå

Det siste døgnet har myndighetene i både Storbritannia og Tyskland gitt signaler om at de håper å kunne begynne vaksineringen allerede tidlig i desember.

– Hvorfor satser de på å begynne før oss?

– Hvert land i Europa kan selv velge å godkjenne en vaksine, sånn at hvis Tyskland ikke vil vente på den europeiske godkjenningen og gjøre en nasjonal godkjenning, så kan de det, sier helseminister Bent Høie.

Norge vil vente på godkjenning fra EMA, før vaksinasjonen starter her. Likevel tror ikke Høie at det vil være store forskjeller innad i Europa.

– Når det gjelder tilgangen til selve vaksinen i Europa, så vil nok den være relativt lik i de ulike europeiske landene, sier han.

Helseministerens best case-scenario er identisk med stalltipset fra Legemiddelverket.

– Det er at vi kan ha en godkjent vaksine i Europa før nyttår, som kan være tilgjengelig for oppstart av vaksinering i Norge i januar, sier helseministeren.

– Hvor mange kommer vi til å få?

– Det er avhengig av av det antallet avtaler som EU inngår. Foreløpig så jobber vi med ti ulike selskaper og elleve ulike vaksiner. Hvis alle de blir godkjent så vil vi være i en situasjon der vi har betydelig mer enn vi trenger, sier Høie.

Får i overkant av én prosent

Ifølge Høie vil Norge få tilgang til litt overkant av én prosent av vaksinene som inngår i EU-samarbeidet.

OPTIMIST: – Vi er litt nærmere for hver dag, sier helseminister Bent Høie.
OPTIMIST: – Vi er litt nærmere for hver dag, sier helseminister Bent Høie. Foto: Terje Bendiksby

– Fordi vi utgjør litt over én prosent av den samlede befolkningen i EU, sier han.

EU har allerede inngått avtaler med de tre selskapene Pfizer/BioNTech, Moderna og Oxford/AstraZeneca.

Avtalen med Pfizer/BioNTech utgjør 200 millioner doser til EU, med mulighet for 100 millioner doser til. Dersom vaksinen godkjennes og dette går i boks, så vil Norge altså få to millioner av disse dosene.

Regnestykket er ifølge Høie det samme i avtalene med de to andre selskapene. EU har inngått en avtale med Moderna på 80 millioner doser, med mulighet for 80 millioner til på et senere tidspunkt.

Fra Oxford/AstraZeneca er bestillingen 300 millioner doser, med en mulighet for å bestille 100 millioner til på et senere tidspunkt.

Grovt regnet betyr dette at Norge gjennom de tre selskapene kan få tilgang til drøyt 5,8 millioner doser, dersom de tre nevnte vaksinene godkjennes.

Men dette er mer komplisert enn som så:

5,8 millioner doser betyr ikke at man kan behandle 5,8 millioner personer. Vaksinen til Pfizer/BioNTech og Moderna ser ut til å kreve to doser for å beskytte mot viruset. Oxford-vaksinen er ment å fungere etter kun én dose.

Den nøyaktige fasiten på når vaksinen er klar, hvor mange doser som blir produsert, og hvor mange av de igjen som ender opp i Norge, er det ingen som har helt ennå.

Relatert