I 1974 var stadig sedan en viktig biltype, her Datsun Laurel, som slo godt an i Norge.
I 1974 var stadig sedan en viktig biltype, her Datsun Laurel, som slo godt an i Norge. Foto: Frank Williksen

Datsun 200 L Laurel var mye bil for 42.000 kroner

Og så var det litt amcar-faktor over den.

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Datsun Laurel 1974, en stor og elegant familiebil. Sedan, så klart...

Datsun, i dag kjent som Nissan, var faktisk det første japanske bilmerket som ble importert til Norge. Starten skjedde da Nissan Motor Company sendte de første 14 (eller var det 16?) bilene av modellen Bluebird til Norge i 1960. Dette var nesten samtidig med at bilsalget ble frigitt i Norge, så sånn sett var timingen utrolig bra. Datsun-bilene fant også ganske snart et marked, men virkelig fart i sakene ble det først med etableringen av importselskapet AS INOR i Solbergelva ved Drammen, i 1965.

Fra da av pekte alle kurver oppover, og utover 1970-tallet var Datsun et stort bilmerke i Norge. Mest kjent var merket for små og mellomstore biler som 1200, Cherry, Sunny, Bluebird, 120Y, 140J, 160B og mange flere. Større modeller fantes også, men den eksklusive storbilen Cedric 220 C/260 C var tungsolgt, ikke minst på grunn av konkurransen med Toyotas mer populære Crown.

Tøft dashbord, ikke sant? Og stort ratt, selvsagt, mens girspaken begynte å bli litt kortere etter hvert.
Tøft dashbord, ikke sant? Og stort ratt, selvsagt, mens girspaken begynte å bli litt kortere etter hvert. Foto: Frank Williksen

Sedan som gjaldt

Dette endret 200 L Laurel på. Denne rommelige familiebilen var ikke like stor som Cedric, men et godt hakk større enn mellomklassemodellene. Tidsriktig nok var bilen en sedan, som var en dominerende karosserivariant på den tiden. Stasjonsvognene hadde begynt å komme, men foreløpig var det først og fremst sedan som gjaldt.

200 L Laurel var også noe mer folkelig priset enn storbilen Cedric, og hadde dermed i utgangspunktet atskillig bedre odds på markedet.

Modellen Laurel hadde eksistert siden 1968, og i Norge hadde den vært siden 1970. Det var likevel først med oppdateringen i 1973 det løsnet for alvor for den, mye takket være et sterkt amerikanskinspirert design, både inn- og utvendig.

Mer enn fire personer i denne burde vært straffbart

Dårlig sikt bakover

«Pene er de nye Datsunene blitt,» fastslo jeg i innledningen til min test av 200 L Laurel 1974-modell, på side 42 i Alle Menn nr. 20 i 1974. Om testbilen fortsatte jeg slik: «Etter min smak er denne litt store 4-dørs 5-seteren så avgjort den estetisk mest vellykte Nissan-modell i regulær omsetning i Norge i dag.»

Likevel var det ikke bare ros, for jeg fastslo i neste avsnitt at «For Laurel som for alle andre nye Datsun-modeller gjelder det imidlertid at forskjønnelsen har skjedd på bekostning av hensiktsmessighet og oversikt, og da igjen spesielt sikten bakover.

Slik så det gjerne ut i motorrommet på en 1974-modell. Bra med armslag for service - og for etterfylling av batterivann.
Slik så det gjerne ut i motorrommet på en 1974-modell. Bra med armslag for service - og for etterfylling av batterivann. Foto: Frank Williksen

«Eleganse og komfort»

På Laurel kan dette oppsummeres omtrent slik: En meget skråttliggende bakrute, uvanlig høye bakseterygger, og endelig forholdsvis brede vindusstolper mellom bakrute og dører. Til sammen gir dette en sikt bakover som ligger klart under det man kunne ønske,» skrev jeg blant annet.

Interiøret lot jeg meg imponere av, ikke minst en ypperlig finish – og blåtonet glass i alle vinduer som «understreker inntrykket av eleganse og komfort.»

Typisk bagasjerom i 1974. Stort, men med relativt smal åpning og høy kant å løfte over.
Typisk bagasjerom i 1974. Stort, men med relativt smal åpning og høy kant å løfte over. Foto: Brosjyre

Startvillig

Etter en ukes variert testkjøring konstaterte jeg at Laurel «er en bil som vinner ved nærmere bekjentskap. Teknisk byr den nok ikke på de store nyheter, det dreier seg hele tiden om velprøvde, tillitvekkende konstruksjoner. Og kanskje er det nettopp derfor? Bilen virker totalt sett tvers igjennom hederlig, både hva teknikk og kjøreegenskaper angår: Den gir seg ikke ut for mer enn den er. Mye bil får man i alle fall for de drøye 42.000 kronene man må ut med,» skrev jeg.

En av bilens sterkeste sider var motoren. Her handlet det om «en robust, arbeidsvillig og forholdsvis nøysom 2-liters rekkemotor med overliggende kamaksel. Den byr på mange gode egenskaper: Meget kultivert oppførsel, lavt støynivå. Svært god seigdragningsevne. Startvillig.»

Ungene ble bilsyke og taxi-sjåførene nektet å kjøpe den

Presise girskift

Jeg karakteriserte bilen som «ganske kvikk, men noen utpreget sprinter er den ikke. Den temmelig konvensjonelle konstruksjonen med bl.a. stiv bakaksel tilsier da heller ikke at man akkurat har med en løpsvogn å gjøre.» Kjøreegenskapene fikk generelt godkjent karakter, men uten å imponere. Ikke minst kunne styringen vært mer presis og mer direktevirkende, men lettkjørt var bilen.

Til det siste bidro også en glimrende manuell girboks, med lette og presise skift.

Nei da, så svær var den ikke. Men av og til var det moro å leke med en sterk vidvinkel...
Nei da, så svær var den ikke. Men av og til var det moro å leke med en sterk vidvinkel... Foto: Frank Williksen

Måtte «gjete» choke-knappen

Litt opp og ned ble det for 200 L Laurel i min omtale av bilen. Jeg var blant annet kritisk til håndbrekket av paraplytype som var montert i underkant av dashbordet. «Det kan ikke unngå å kollidere med førerens høyre kne ved en eventuell kollisjon – hvis da ikke den samme fører har brukt sikkerhetsselene. Jeg tror imidlertid ikke vi skal ta det for gitt – nordmenn er beviselig stadig lite flinke på dette felt, selv om Datsunens utmerkete rullebelter er en ren fornøyelse å håndtere.»

Kritisk var jeg også til en choke med tilnærmet halvautomatisk virkning. Den var manuell, men gikk gradvis inn igjen av seg selv, og altfor raskt. Med kald motor måtte jeg «gjete» chokeknappen nitid inntil motoren var varm.

Denne bilen var starten på noe som ble stort

Datsun igjen i 2013

Og choke var altså, for den som ikke vet det, et ganske uunnværlig hjelpemiddel for å starte en kald motor den gangen. Choken endrer blandingsforholdet av bensin og luft, slik at motoren er lettere å starte når den er kald.

Bortsett fra det som er sagt tidligere om sikten bakover, hadde jeg mye godt å si om førerplassen. Nevnt spesielt ble rattet, som hadde en utforming som ga svært godt overblikk over instrumentene, og at alt man behøvde var så godt tilrettelagt og lett å nå.

Under merkenavnet Datsun produserte Nissan Motor Co for øvrig biler fra 1935 til litt inn på 1980-tallet, da bilene skiftet navn til dagens Nissan. Fra 2013 gjenoppsto Datsun-navnet som konsernets billigmerke på store markeder som Indonesia, Russland og India.

Kort om Datsun 200 L Laurel 1974:

Motor: 4 sylindret rekkemotor med overliggende kamaksel, 1.990 cc. 100 hk. Maks dreiemoment ca. 170 Nm v/3.200 omdreininger.

Drivlinje: Motoren foran, bakhjulsdrift. 4-trinns fullsynkronisert manuell girboks.

Choke: Manuell med returfjær.

Bremser: 2-krets. Skiver foran, tromler bak. Servoforsterket. NP-ventil som motvirker at bakhjulene låser seg ved panikkbremsing.

Dekkdimensjon: 165 SR 14

Lengde x bredde x høyde: 4,50 x 1,67 x 1,42 m

Vekt kjøreklar/tillatt totalvekt: 1.150/1.625 kg

Bagasjerom: 560 liter

Akselerasjon, 0-80 km/t: Ca. 10 sekunder

Toppfart: Ca. 170 km/t

Bensinforbruk, bykjøring – landevei: Ca. 1,3 – ca. 0,9 l/mil

Pris, lev. Oslo: Kr. 42.300,-.

Sikkerheten:

Støtabsorberende hekk/front

Støtettergivende rattstamme

Oppvarmet bakrute

Varsellampe for bremser

Godt kjørelys

Bra polstring

Trepunkts sikkerhetsseler, snelletype.

Han reiste til den andre siden av kloden - og der sto den!

Video: Bård driver en bilbutikk helt utenom det vanlige