Ber norsk-pakistanere ta tak: – Tallene må frem

Personer født i et land utenfor Norge er overrepresentert i koronastatistikken. Norsk-pakistanere mener miljøet må ta innover seg alvoret.

– Jeg kan forstå hvis noen i det norsk-pakistanske miljøet synes det er stigmatiserende at fødelandet blir publisert i smittestatistikken, og at de burde ha blitt mer anonymisert. Samtidig er vi i en krisesituasjon, og vi må finne ut ut hvor utfordringen ligger, og akkurat nå er det i det norsk-pakistanske miljøet.

Det sier førsteamanuensis Qalbi Khan i oral anatomi ved Universitetet i Tromsø til TV 2.

PÅ ALVOR: Førsteamanuensis Qalbi Khan ved Universitetet i Tromsø sier det norsk-pakistanske miljøet må gjøre som det somaliske miljøet.
PÅ ALVOR: Førsteamanuensis Qalbi Khan ved Universitetet i Tromsø sier det norsk-pakistanske miljøet må gjøre som det somaliske miljøet. Foto: Privat

Sammen med fire andre norsk-pakistanske leger og tannleger har han skrevet et debattinnlegg, publisert først i Aftenposten, om at miljøet må ta pandemien mer på alvor.

Her kan innlegget leses på urdu, og her kan du lese innlegget på norsk.

Tall ikke skadelig

I innlegget skriver de blant annet at det norsk-pakistanske miljøet kommer dårlig ut.

«Det er trist. Norsk-pakistanere har selv vært hardt rammet av pandemien. De er overrepresentert innen sykehusinnleggelser og død. Dette må miljøet vårt ta på alvor.»

Tall fra forrige ukesrapport fra Folkehelseinstituttet viser at blant 3762 smittetilfeller med kjent fødeland, var 40 prosent født utenfor Norge. Utenlandsfødte utgjør rundt 15 prosent av Norges befolkning.

Blant de utenlandsfødte var det flest personer som er født i Polen (194), Somalia (167), Eritrea (93), Pakistan (77), Romania (76) og Irak (74), blant annet.

Blant pasientene som er eller har vært innlagt på sykehus med påvist covid-19, er 39 prosent av disse født utenfor Norge. Blant disse er det flest personer med fødeland Somalia (115 innlagte per uke 46), Pakistan (104), Irak (46) og Iran (26).

Politisk mynt

I innlegget trekker debatt-forfatterne også frem at det forsøkes å slå politisk mynt på at miljøet kommer dårlig ut i statistikken.

– Det er ikke data og tall som er skadelig, men hvordan man anvender det. Tallene må frem og brukes til noe konstruktivt, men de kan også misbrukes ved populistiske og politiske formål, sier Khan.

Blant annet har Frps Jon Helgheim sagt til NRK tidligere at innvandrere bryr seg mindre om pandemien og at det derfor er mer smitte i disse miljøene.

– Det handler ikke om norsk-pakistanernes evne og vilje til å bidra til å samarbeide, det mener jeg er trist og misvisende. Det er ingenting som legges til grunn som kan bekrefte slike antakelser. Det er leit med slike uttalelser og kontraproduktivt i arbeidet som er foran oss, sier Khan.

– Det er likevel viktig at Folkehelseinstituttet er tydelig på hvor utfordringen ligger, sier han videre.

Khan sier at kommunikasjon rettet mot miljøene er svært viktig og at det skjer på alle plattformer.

Han tror noen av utfordringene, som går på smittevern, er fysisk kontakt.

– Det gjelder som for eksempel arrangementer, fysisk kontakt og hvordan man hilser med hverandre, sier Khan, og peker på at klem og kyss er en vanlig hilsemåte.

– Hvis man ikke hilser riktig, kan det anses som lite respektabelt. Ved å understreke at det er noe man ikke kan gjøre, kan det bidra til å hindre ytterligere smitte, sier Khan.

Ikke godt nok

Norsk-pakistaner og bystyrerepresentant (H) Afshan Rafiq sier til TV 2 at tallene for antallet nye smittetilfeller øst i Oslo viser at blant annet at informasjonsarbeidet mot minoritetsbefolkningen ikke er godt nok.

Smittetrykket øst i Oslo er aller høyest, viser tall fra kommunen.

Bystyrerepresentant Afshan Rafiq (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bystyrerepresentant Afshan Rafiq (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I bydel Bjerke er antallet smittede per 100.000 innbygger på hele 736, og i bydel Grorud er tallet 653.

– Mange i minoritetsbefolkningen lurer på helt grunnleggende ting som for eksempel hvor teststasjonene er, hva som skjer om man blir smittet og hvilke smittevernsregler som til enhver tid gjelder, sier Rafiq.

Hun er selv fra Stovner og kjenner godt til miljøene hvor smitten er svært høy i Oslo.

Liv kan gå tapt

Rafiq sier hva som gjøres for å formidle informasjon til de ulike innvandrergruppene varierer fra kommune til kommune og fra bydel til bydel .

– Informasjonsarbeidet er altfor viktig til å overlate til tilfeldige personer og frivillige organisasjoner, sier Rafiq.

Hun er glad for at Folkehelseinstituttet har satt ned et utvalg som skal se på hvordan de skal best formidler informasjon om pandemien.

Hun mener imidlertid også at informasjon på flere språk og jobben med å formidle informasjonen burde vært gjort mer systematisk og målrettet på et langt tidligere tidspunkt, ikke etter alle smitteutbruddene etter flere bryllup og fester med svært mange deltakere.

– Myndighetene var ikke føre var. Det ble åpnet opp for arrangementer på 200 personer uten å være sikre på hvordan reglene ble overholdt og hvordan man skulle kontrollere spesielt private arrangementer, sier Rafiq.

Bydelsrepresentanten frykter konsekvensen av informasjonsmangel.

– Vi kan etter hvert risikere at mange liv går tapt, og da har vi kanskje sviktet på det grunnleggende, nemlig enkel informasjon om gjeldende regler. I tillegg har det ikke blitt slått hardt nok ned på de som med vilje ikke overholder smittevernreglene. Kontrollen må rett og slett bli enda bedre. Det skal ha konsekvenser å sette sitt eget og andres liv i fare.

Relatert