VIRUSET: Slik ser koronaviruset ut, SARS-Cov-2. De piggene som stikker ut, kalt spike-proteinet, brukes i utviklingen av vaksinen.
VIRUSET: Slik ser koronaviruset ut, SARS-Cov-2. De piggene som stikker ut, kalt spike-proteinet, brukes i utviklingen av vaksinen. Foto: AP / NTB

Forsker om vaksinenytt: – En veldig god nyhet

Nok en vaksine mot koronaviruset viser seg å ha god effekt, ifølge studie. Norsk vaksineforsker peker på én ting som gjør Oxford-vaksinen spesielt interessant.

– Det er en veldig god nyhet.

Det sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo til TV 2 om at vaksinen som Universitetet i Oxford og AstraZeneca har utviklet, er 70 prosent effektiv, ifølge storskalatesting.

BBC skriver at det er både en triumf og en skuffelse ettersom både Pfizer/BioNTech og Modernas vaksiner begge har vist 95 prosents effektivitet.

Men det er én evne som som Oxford-vaksinen har, som de to andre mer effektive vaksinene ikke har.

Oxford-vaksinen trenger ikke å oppbevares i ekstrem kulde. Den kan oppbevares i kjøleskap, noe som gjør den langt lettere å distribuere over hele verden. Dessuten er den billigere å produsere.

FORSKER: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.
FORSKER: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

– Oppløftende

Pfizer/BioNTech-vaksinen må oppbevares i minus 70 grader celsius, i en ultrafryseboks. Mens Moderna-vaksinen må oppbevares i en fryser.

– Oxford-vaksinen er bedre egnet sånn sett for distribusjon, det er oppløftende for alle, sier Grødeland.

Vaksineforskeren sier at det er lovende at alle tre vaksinene gir god effekt.

– Det tyder på at det er greit å lage vaksiner med forskjellige strategier, sier hun.

Lavere dose ga mest beskyttelse

Grødeland trekker fram noe annet som er spesielt ved Oxford-vaksinen.

Under storskalatestingen fikk én gruppe en halv dose vaksine, deretter en hel dose, altså til sammen en og en halv dose. På denne gruppen viste vaksinen seg å være over 90 prosent effektiv, forklarer Grødeland.

Mens den gruppen som fikk to hele doser, var vaksinen 62 prosent effektiv.

Gjennomsnittet for de to ulike testene ender på 70 prosent effektiv.

– Dette er interessant. Hvorfor det er sånn, vet vi ikke. Men dette vil det nok forskes videre på, sier hun.

BBC skriver at det er ikke klart hvorfor det utgjorde en forskjell.

Grødeland minner om at alle studiene som har kommet fram om hvor effektive vaksinene er, er foreløpige og at vaksinene fortsatt er under utvikling.

Ulik teknologi

De tre ulike vaksinene som har publisert studier om hvor effektive de er, er laget på ulike måter.

Grødeland forklarer at Oxford-vaksinen er laget ut fra et mildt forkjølelsesvirus fra sjimpanser som er endret slik at det ikke kan formere seg. Og i den oppskriften har vaksineutviklerne satt inn spike-proteinet, som er på overflaten av koronaviruset. Når man blir vaksinert, kommer ikke viruset inn cellene. På den måten blir man beskyttet.

Pfizer/BioNTech og Moderna har utviklet sine vaksiner ved at de inneholder et syntetisk mRNA (budbringer-RNA), en oppskrift på hvordan kroppen selv kan lage spike-proteinet dersom man blir smittet med SARS-Cov-2.

De to sistnevnte vaksineprodusentene har brukt et litt ulikt mRNA, som gjør at måten de må lagres på dermed er litt ulik, forklarer vaksineforsker Grødeland.

– Kan redde mange liv

Mer enn 20.000 personer er testet i Storbritannia og Brasil i forbindelse med utviklingen av AstraZeneca/Oxford-vaksinen.

Det er ikke påvist alvorlige bivirkninger hos deltakerne.

– Disse funnene viser at vi har en effektiv vaksine som kan redde mange liv, sier professor Andrew Pollard, som leder vaksineforsøkene på Oxford-universitetet.

Vaksinen må fortsatt bli godkjent av myndighetene i løpet av de kommende ukene før den kan brukes.

Ifølge avisa The Telegraph kan vaksinen få grønt lys i Storbritannia allerede denne uka.

Ifølge avisa er det britiske helsevesenet NHS bedt om å forberede seg på vaksinering fra 1. desember.

Storbritannia har forhåndsbestilt 100 millioner doser av vaksinen, nok til å vaksinere 50 millioner personer.

Norge har koblet seg på EUs program for koronavaksiner, og vil derfor få vaksinene samtidig som EU-land gjennom en avtale med Sverige. EU har signert avtaler med Pfizer/BioNTech og Oxford/AstraZeneca og er i forhandlinger med Moderna.

Ingen dokumentasjon

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad skriver i en e-post til TV 2 at det er for tidlig å vurdere effekten av de ulike vaksinekandidatene.

ET STYKKE IGJEN: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at det er stykke igjen til vaksinemålstreken.
ET STYKKE IGJEN: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at det er stykke igjen til vaksinemålstreken. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Dokumentasjonen er enda ikke framlagt og vaksinene er ikke godkjent, påpeker han.

Nakstad skriver at alle sider ved de nye vaksinene vil bli vurdert av en ekspertgruppe ledet av Folkehelseinstituttet etter hvert som dokumentasjon foreligger.

– At vaksiner er trygge og effektive er selvsagt langt viktigere enn pris, men ut over dette må vi nok vente noen uker til vurderingene er gjort, skriver han videre.

Han sier at det er et lite stykke igjen til en eventuell godkjenning, produksjon og distribusjon for disse vaksinene.

Han har tidligere uttalt at en vaksine vil komme til Norge første halvår neste år.

Viktig bidrag

Vaksinealliansen CEPI sier i en uttalelse at nyheten fra AstraZeneca og Universitetet i Oxford er svært lovende effekt-data og at det tyder på at vi kan forvente at vaksinen vil ha betydelig påvirkning på folkehelsen.

– Vi tror at denne vaksinekandidaten har betydelig potensiale til å endre forløpet av den globale pandemien. Data som er offentliggjort mandag antyder at vaksinen er trygg og har en effekt som er sammenlignbar med andre lisensierte vaksiner som i dag brukes bredt for å beskytte folk over hele verden, sier CEPIs direktør Richard Hatchett.

Hatchett peker på det samme som Grødeland, nemlig at at AstraZeneca og Oxford har utviklet en rimelig vaksine som ikke minst har den avgjørende egenskapen at den kan lagres og fraktes i et vanlig kjøleskap.

– Det gjør den enkel å bruke og lett å distribuere nesten over alt i verden, også i ressursfattige områder. Det betyr at denne vaksinen vil gi et viktig bidrag til å kontrollere pandemien globalt, sier han.

Relatert