Tror denne metoden kan redde liv – men det er ett stort problem

Forskere tror de kan redde liv blant de mest sårbare koronapasientene dersom de får støtte til å gjennomføre et forskningsprosjekt med blodplasma. De mangler imidlertid noe viktig: Penger.

Da koronapandemien rammet Norge for fullt, mobiliserte blodbanker over hele landet. Like etter påske ble det startet en storstilt innsamling av blodplasma fra personer som har blitt friskmeldt etter å ha hatt korona.

Den første som ga blodplasma i Blodbanken på Haukeland universitetssjukehus var Jan Egil Solheim.

Jan Egil Solheims blod er fullt av antistoff etter at han var korona-syk i mars.
Jan Egil Solheims blod er fullt av antistoff etter at han var korona-syk i mars. Foto: Robert Reinlund

Han hadde et svært høyt nivå av antistoffer mot korona i blodet etter å ha blitt hardt rammet av sykdommen i mars.

– Det er spesielt, men jeg håper det kan hjelpe, sa Jan Egil Solheim til TV 2 da vi møtte ham for første gang i mai.

– Kjenner til behandlingen

Blodplasma har helt siden Spanskesyken brøt ut for hundre år siden blitt brukt i behandling av pasienter.

– Det er en kjent behandling. Vi kjenner til hvordan det virker. Vi kjenner også til bivirkninger. Faren er liten og den potensielle nytten er stor, sier professor og leder for Blodbanken, Einar Klæboe Kristoffersen.

Leder for Blodbanken på Haukeland universitetssjukehus, Einar Klæboe Kristoffersen, vil forske på effekten av å behandle eldre koronapasienter med plasma.
Leder for Blodbanken på Haukeland universitetssjukehus, Einar Klæboe Kristoffersen, vil forske på effekten av å behandle eldre koronapasienter med plasma. Foto: Robert Reinlund

Under pandemien har denne behandlingsmetoden blitt tatt i bruk i Norge ved helt spesielle og kritiske tilfeller. Den første pasienten som fikk plasmabehandling fikk blodplasma fra Jan Egil Solheim og en annen giver allerede i mai.

– For denne sykdommen er ikke dette en etablert behandling, slik at det er en «utenfor protokoll» type behandling. Så vi prøvde. Pasienten hadde ligget i lengre tid i respirator, og etter noen dager kom vedkommende seg, og ble etter hvert virusfri, sier Kristoffersen.

– Det var veldig spesielt. Jeg fikk vite det da jeg skulle gi for andre gang. Det er jo det som er så spennende å se, om det var min plasma, eller om det bare var tilfeldigheter, sa Jan Egil til TV 2 i mai.

Blodbanken har bedt korona-friske givere i hele landet om å gi plasma.
Blodbanken har bedt korona-friske givere i hele landet om å gi plasma. Foto: Robert Reinlund

Venter

Det spørsmålet skulle Einar Klæboe Kristoffersen og hans kolleger i Blodbanker i hele Norge også gjerne hatt svar på. Da må de få gjennomført et forskningsprosjekt.

Allerede i sommer søkte de om støtte, men behandlingen av søknader tar lang tid. Kristoffersen og kollegene venter enda.

– Det forbauser meg litt at det skal ta så lang tid. Særlig når vi er i en situasjon som vi er nå, sier Kristoffersen.

Det er på alders- og sykehjem, der smitten igjen brer om seg, at Blodbanken ønsker å gjennomføre studien.

– Kan vi komme tidlig nok i gang med behandling av rekonvalesensplasma, ønsker vi å se om det kan bedre sykdomsforløpet og senke dødeligheten i denne gruppen, sier Kristoffersen.

Blodbankene har samlet inn over 1300 doser rekonvalesensplasma.
Blodbankene har samlet inn over 1300 doser rekonvalesensplasma. Foto: Robert Reinlund

– Tragisk

Over 1300 doser med plasma er samlet inn siden innsamlingen startet i april.

Alt er på plass for å gjennomføre studien, bortsett fra pengene.

– Tror du det kan redde liv?

– Ja, det tror jeg. Det er jo det vi har lyst til å undersøke, sier Kristoffersen.

Nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe, er også positiv til forskningen. Toppe blir sjokkert når hun får høre om hvor lenge forskerne må vente på svar.

Kjersti Toppe, Sp, nestleder, Helse- og omsorgskomiteen.
Kjersti Toppe, Sp, nestleder, Helse- og omsorgskomiteen. Foto: Robert Reinlund

– Det er jo tragisk, rett og slett. Her står de klare, og det er kun pengene som mangler. Når vi ikke sørger for at viktige forskningsprosjekter som går på behandling ikke kan bli videreført midt i en pandemi, er ikke det godt nok, sier Toppe til TV 2.

Søknadsprosesser

Overlege og seksjonsleder ved Blodbanken i Oslo, Lise Sofie Haug Nissen-Meyer, har hatt ansvaret for søknadsprosessen i forbindelse med Blodbankens plasma-prosjekt.

Mener mer penger må bevilges til koronarelatert forskning.
Mener mer penger må bevilges til koronarelatert forskning. Foto: Per Haugen

– Vi har regnet ut at vi trenger 250 pasienter i hver gruppe for å kunne si noe om effekten på denne behandlingen. Da snakker vi om 15-16 millioner kroner, sier Nissen-Meyer, og fortsetter:

– Mestepartens av pengene vil gå til den praktiske utførelsen av studien. Fordi vi må ha et team som kan reise rundt til sykehjemmene for å gi plasma der det oppstår smitte.

Hun mener mer penger må bevilges og at søknadsprosessene må effektiviseres i forbindelse med pandemien.

Forskere som vil gjennomføre koronarelaterte prosjekter må nå forholde seg til vanlige søknadsprosesser, noe som igjen betyr at det tar måneder å få svar på søknader.

– Dette året har alt blitt snudd på hodet. I en situasjon som er så ekstraordinær, burde man kanskje ha gjort ting annerledes. Vi ser at vaksinene er like om hjørnet, men det kan likevel være en god stund til vi får en vaksine som er effektiv. Vi trenger å ha noe i verktøykassen til da, sier Nissen-Meyer.

Mener blodplasma kan bli et viktig verktøy for å redde de mest sårbare.
Mener blodplasma kan bli et viktig verktøy for å redde de mest sårbare. Foto: Robert Reinlund

Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe, mener grep må tas umiddelbart.

– Vi har krisepakker til mange andre ting, og det må vi også få for forskning. Dette er en «lavthengende frukt» og en kjent metode. Vi må forske for å se om vi kan få dokumentere at dette nytter. Og det kan også redde liv, sier Toppe.

Mobilisering

Helse- og omsorgsminister Bent Høie understreker at det ikke er politikerne som bestemmer hvilke forskningsprosjekter som skal få støtte i Norge.

– Det er det enten helseregionen eller Forskningsrådet som gjør. Da må en konkurrere om pengene, og de beste prosjektene er de som får penger. Jeg håper dette prosjektet nå raskt vil få svar på sin søknad, sier han til TV 2.

Plasma har blitt brukt i behandling av pasienter i over 100 år.
Plasma har blitt brukt i behandling av pasienter i over 100 år. Foto: Robert Reinlund

– Hvorfor kan man ikke fremskynde prosessen i unntakstilstand?

– Det er også gjort. I mars var det en veldig stor mobilisering og hurtigtildeling av midler fra Forskningsrådet der man også samrådet seg med andre som ga forskningsmidler, både fra helseregionene, fra private givere, fra kreftforeningen og andre, sier han, og fortsetter:

– Så dette er jo en av de første gangene vi virkelig har sett at forskning har blitt mobilisert raskt for å være en del av beredskapen, og det har vært en fantastisk innsats. Norge koordinerer også en internasjonal styring av viktige forskningsprosjekter på nettopp dette området.

Helseministeren sier at det ligger an til at prosjektene som har søkt om midler, vil behandles snart og raskt.

– Da vil de også få svar på søknadene sine, sier han.

Relatert