KRITISERES: Tyrkias nye lov som regulerer sosiale medier har fått kraftig kritikk. Opposisjonspartiene mener loven er en ny og omfattende sensur i landet.
KRITISERES: Tyrkias nye lov som regulerer sosiale medier har fått kraftig kritikk. Opposisjonspartiene mener loven er en ny og omfattende sensur i landet. Foto: Denis Charlet

I dette landet kan det bli nærmest umulig å bruke Facebook og YouTube

Dersom ikke Facebook, Twitter, TikTok og Youtube utnevner en lokal og juridisk representant i Tyrkia innen mai, kommer det til å bli nærmest umulig å bruke de gigantiske medieselskapene i landet.

– Sosiale medier er blitt et sted der jeg finner sannheter. Hvordan kan jeg stole på nyhetene som er laget av medier regjeringen kontrollerer, spør Beritan Yaşar som bor i Diyarbakır, en by i østlige Tyrkia.

Yaşar er blant unge i Tyrkia som tilbringer mye tid på sosiale medier. Både jobbmessig og privat er livet hennes fullt av Twitter, Facebook og Youtube.

Hun er en av de ansvarlige for Folkets demokratiske partis (HDP) sosiale medier-kontoer, og Tyrkias omstridte lov kan komme til å endre hennes liv betraktelig.

Ifølge den nye loven må sosiale medier-selskaper som har mer enn én million digitale brukere, som Facebook, Google og Youtube, utnevne en lokal og juridisk representant i landet. Representanten må ha tyrkisk statsborgerskap.

Bertitan Yaşar er 24 år gammel og jobber i HDP.
Bertitan Yaşar er 24 år gammel og jobber i HDP. Foto: Prıvat

Nærmest umulig å bruke

Dersom de ikke følger instruksen, blir de bøtelagt. Prosessen skal etter planen fortsette med et enormt reklameforbud i januar, og til slutt ende opp med at båndbredden vil bli strupt opp til 90 prosent i mai.

Det vil i praksis bety at det nærmest blir umulig å bruke disse gigantiske medieselskapene i Tyrkia fra mai.

Loven krever også at selskapene må føye seg når tyrkiske domstoler beslutter at et innhold må fjernes. Hvis ikke risikerer de store bøter eller restriksjoner.

– Da jeg hørte om denne loven for første gang, følte jeg at jeg mistet all friheten min, og tenkte: «Får vi ikke lov til å si nei til noe lenger?», sier Yaşar.

Ifølge henne er sosiale medier ikke bare et sted for å få informasjon, men også en viktig plattform der folk krever rettferdighet for ulovligheter i landet.

Yaşar sier sosiale medier spiller en viktig rolle i Tyrkia.

– Det er mange eksempler på at saker som har fått kraftig kritikk på sosiale medier, har blitt tatt opp til domstol en gang til, sier hun.

Hun legger til at sosiale medier har stor makt i landet.

24 år gamle Yasar sier sosiale medier er den viktigste veien til å få riktig informasjon i landet.

– Når jeg hører for eksempel smittetallene, tenker jeg at det sikkert er ti ganger høyere enn det som blir oppgitt offisielt. Da sjekker jeg slik informasjon på Twitter, sier hun.

Yasar legger til at Erdogans regjering ønsker mer kontroll over sosiale medier, fordi det er en plattform regjeringen selv ikke lykkes på og får kritikk.

Men nå risikerer hun å miste denne friheten. 1. november var fristen for sosiale medier-selskapene til å oppnevne en representant i landet.

Facebook, Instagram, Twitter, YouTube og TikTok har ikke gjort det loven sier. Bare den russiske versjonen av Facebook, VKontakte, har utnevnt en lokal representant.

Får kraftige millionbøter

Det har ført til at Twitter, Facebook og Youtube har fått bot på 10 millioner tyrkisk lira, om lag 11 millioner kroner.

Forelegget mot selskapene ble kunngjort av visepresidenten til samferdselsministeren Fatih Sayan.

Twitter har ikke svart på TV 2s spørsmål om Tyrkias nye lov.
Twitter har ikke svart på TV 2s spørsmål om Tyrkias nye lov. Foto: Matt Rourke

Neste frist er 1. desember. Hvis ikke selskapene utnevner representanter, kommer de til å bli bøtelagt med ytterlige 30 millioner tyrkisk lira.

Loven har blitt kraftig kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner og opposisjonspartiene.

Det republikanske folkepartiet (CHP) tok den omstridte loven til Høyesterett 18. september.

Sezgin Tanrıkulu er parlamentsmedlem for CHP, og han sier til TV 2 at loven er en omfattende sensur mot landets frihet.

Gjør umulig til å bli anonym

Ifølge ham frykter folk i Tyrkia å bli straffet på grunn av sine ytringer. Derfor er det mange anonyme kontoer i sosiale medier.

Parlamentsmedlem Sezgin Tanrıkulu lager ytringsfrihetsrepporter i Tyrkia.
Parlamentsmedlem Sezgin Tanrıkulu lager ytringsfrihetsrepporter i Tyrkia. Foto: Ozan Kose

– Loven gjør det nå umulig å ytre seg under en anonym konto på sosiale medier. Dersom en domstol for eksempel ber Twitter om å gi fra seg informasjon om en anonym konto, må Twitter gi dette, men det var ikke slik før loven, sier han.

Tanrıkulu er også en advokat som har kjempet for menneskerettigheter og nå lager han ytringsfrihetsrapporter i landet.

– I løpet av de første 9 månedene av dette året ble 29 journalister, forfattere og forleggere dømt. 20 journalister ble arrestert, 65 journalister ble varetektsfengslet. 537 nyheter ble sperret. 187 personer ble etterforsket for deres innlegg på sosiale medier, sier han.

Tanrıkulu understreker at i en slik situasjon betyr loven et forsøk på å sensurere kritiske ytringer på sosiale medier.

Begynnelsen av en mørk tid

Human Rights Watch sier i en uttalelse at loven er et tegn på begynnelsen av en ny mørk tid i Tyrkia.

Emma Sinclair-Webb følger rettsakene i Tyrkia veldig tett.
Emma Sinclair-Webb følger rettsakene i Tyrkia veldig tett. Foto: Copyright 2020 The Associated Press. All rights reserved

– Loven tillater myndighetene å kontrollere sosiale medier, fjerne innhold hvis de ønsker. Sosiale medieselskaper bør gi en sterk og klar oppfordring til å trekke denne loven, og EU bør støtte denne oppfordringen, står det i uttalelsen.

Emma Sinclair-Webb er Tyrkia-direktør for Human Rights Watch.

– Det er ingen tvil om at målet ved denne loven er å øke sensuren, skriver hun på sin Twitter- konto.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.

Relatert