Slår alarm: Gjelden øker i norske husholdninger
En stor og økende del av nye boliglån tas opp av nordmenn med høy gjeld i forhold til inntekt. Finanstilsynet slår fast at økende gjeld i norske husholdninger utgjør en vesentlig risiko for finansiell stabilitet.
Finanstilsynet har torsdag publisert funnene i Boliglånsundersøkelsen 2020. Der kommer det frem at en stor og økende del av nye lån med pant i bolig tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til inntekt.
«Høy og økende gjeld i norske husholdninger utgjør en vesentlig risiko for finansiell stabilitet. Lån med pant i bolig utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld», skriver Finanstilsynet.
– Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt, og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Dette er bekymringsfullt da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet.
Boligprisene steg i september
Mange har forbruksgjeld
45 prosent av innvilget lånebeløp er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent, mens 27 prosent ble gitt til låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent.
Mange låntakere som tar opp nye boliglån har også høy forbruksgjeld, kommer det frem i Finanstilsynets undersøkelse.
Låntakere som tok opp nye boliglån hadde en gjennomsnittlig gjeld som andel av brutto årsinntekt på 338 prosent. Det er fire prosentpoeng høyere enn i 2019 og 20 prosentpoeng høyere enn i 2016.
Advarer mot innstramming
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) sier lave renter bidrar fortsatt til høy aktivitet i boligmarkedet og noe sterkere pris- og gjeldsvekst enn før pandemien.
– NEF deler Finanstilsynets bekymring for sårbarhet i husholdningssektoren og risiko for finansiell ustabilitet som følge av gjeldsoppbygging, men vi vurderer risikoen som større dersom man strammer for hardt inn på utlånspraksis, sier Geving.
NEFs erfaring er at innstramminger kan utløse reaksjoner som bringer boligmarkedet i ubalanse og skaper problemer i økonomien.
– Skaden vil være relativt større dersom man utløser en korreksjon i en tid hvor norsk økonomi opplever det største tilbakeslaget siden krigen, sier Geving.
Høy belåningsgrad for førstegangskjøpere
Gjennomsnittlig belåningsgrad var 65 prosent for nye nedbetalingslån i årets undersøkelse. Det er samme nivå som i 2019, men noe høyere enn årene før.
Lån som er gitt til førstegangskjøpere utgjorde 10 prosent av innvilget lånevolum for nedbetalingslån, som er litt høyere enn i fjor. Førstegangskjøpere sto for 23 prosent av antall nedbetalingslån som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.
Her bor de med størst boliglån
Mange førstegangskjøpere ligger tett opp mot kravene til maksimal gjeldsgrad og/eller belåningsgrad. Maksgrensen for belåningsgrad er i utgangspunktet 85 prosent, med mindre man får unntak fra boliglånsforskriften.
Omtrent halvparten av førstegangskjøperne i undersøkelsen hadde en belåningsgrad mellom 80 og 85 prosent etter låneopptaket. 19 prosent av førstegangskjøpere hadde belåningsgrad over 85 prosent.
