ADVARER: Professor advarer mot at vaksinene som blir hastegodkjent ikke er ideelle, og at positive vaksinenyheter kan være uheldig.
ADVARER: Professor advarer mot at vaksinene som blir hastegodkjent ikke er ideelle, og at positive vaksinenyheter kan være uheldig. Foto: Privat / scanpix

Advarer mot vaksineoptimisme: – Ingen av vaksinene er ideelle

De siste ukene har vi fått oppløftende vaksinenyheter fra flere produsenter. Nyhetene tas godt imot, men professor Terje Ingemar Traavik advarer mot å ha for stor optimisme rundt vaksinene.

Legemiddelselskapet Pfizer kunngjorde for kort tid siden at deres foreløpige vaksine var 90 prosent effektiv mot koronaviruset. Nyheten ble hyllet som et gjennombrudd av enkelte eksperter og fikk børsene til å stige.

Onsdag oppjusterte Pfizer den anslåtte effekten av vaksinen til 95 prosent. Selskapet sier de skal søke om hastegodkjenning i USA i løpet av få dager.

Flere andre produsenter har kunngjort at også de har en vaksine som er opp mot 95 prosent effektiv.

Kritikk mot myndighetene

Nå reagerer professor i virologi og genøkologi, Terje Ingemar Traavik. Koronavaksinene som nå søkes hastegodkjent kan bidra til at færre får alvorlige sykdom eller dør av koronaviruset. Han mener imidlertid at myndighetene unnlater å fortelle hele historien.

– Når vaksinerte personer infiseres med viruset kan de fortsatt skille ut virus og smitte andre. Vaksineprodusentene har ikke hevdet noe annet, og nylige fagfelle-vurderte forskningsartikler understreker dette, sier Traavik til TV 2.

Folkehelseinstituttet skriver på sine hjemmesider at hensikten med vaksinasjon er for å forebygge sykdom, eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger.

– Men de vaksinene som nå søkes hastegodkjent bidrar ikke til å hindre smittespredning, sier Traavik.

Han forklarer at en ideell vaksine skal beskytte den enkelte mot sykdom og samfunnet mot smittespredning.

– Man har oppnådd et av tre ideelle målsetninger knyttet til en vaksine. Det handler om at folk ikke blir alvorlig syk, sier professoren og legger til at vaksinen ikke stopper eventuell smittespredning.

– Man burde stille spørsmålet om vaksinen vil stoppe pandemien. Man burde understreke at 90-95 prosent effekt gjelder hindret sykdomsutvikling, ikke virusspredning, sier han.

Professor i virologi og genøkologi, Terje Ingemar Traavik.
Professor i virologi og genøkologi, Terje Ingemar Traavik. Foto: Privat

Han mener at det ikke er avklart om vaksinene gir alvorlige bivirkninger.

– De har testet alt for kort tid til at de kan trekke endelige slutninger om dette, sier Traavik.

– Ingen av de fire vaksinekandidatene som ligger fremst i kappløpet om godkjenning og kommersialisering er slik sett ideelle, mener professoren.

Traavik forteller videre at han frykter at folk slapper mer av på smitteverntiltakene når en vaksine blir tilgjengelig.

– Hva om vi bare får vaksiner som mildner sykdom, men ikke stanser smitteoverføring? Hva om flokkimmunitet er umulig? skriver han i et innlegg på Nord-Norsk debatt.

Hastegodkjenning ikke nødvendigvis positivt

Flere forskere og eksperter har tidligere uttalt at man håper å kunne starte med vaksinering i Norge fra våren 2021. Traavik forteller at det under vanlige forhold kan ta flere år å få en vaksine godkjent. Han mener det ikke er nok bevissthet om hva man kan forvente av vaksine som er hastegodkjent.

– Det er hurtigere å produsere en vaksine med de metodene som nå er tilgjengelige. Men hastegodkjenning baseres for det første på at vaksinen er effektiv til å forhindre sykdom.

– For det andre må det godtgjøres at den er trygg, det vil si at vaksinasjon ikke gir alvorlige bivirkninger.

– For det tredje må den kunne produserer i tilstrekkelige kvanta over tid. Men ved hastegodkjenning stilles det ikke krav om effekten som kan stoppe pandemien:

– Nemlig det at vaksinerte individer som senere blir smittet, ikke skiller ut virus og ikke smitter andre, forklarer han.

Oppfordring

Professor Traavik håper folk forholder seg rolig, og oppfordrer å holde ut med smittevernrestriksjoner en stund til.

– Jeg håper myndighetene bruker vaksinene på de som er alvorlig syke, og venter med massevaksinering før man har fått resultater fra pågående undersøkelser.

– Noen vaksiner mer egnet enn andre

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i FHI sier til TV 2 at noen vaksiner som utvikles trolig er bedre egnet til å hindre smittespredning enn andre, ved at vaksinerte personer ikke smitter videre.

– Andre vaksinetyper er trolig mer egnet til å forhindre alvorlig sykdom, men hindrer ikke nødvendigvis den vaksinerte personen fra å bli smitteførende.

– Hvordan vet man hvilken vaksine man skal ta hvis det er store forskjeller på dem?

– Dette vil det bli gitt klare råd om når den tid kommer. Det kommer an på hvilke vaksiner som blir tilgjengelige og hvilke EU kjøper inn, sier Nakstad.

Fortsatt viktig å følge smittevernrådene

Professor Traavik er bekymret for at folk slapper mer av som følge av positive vaksinenyheter. Espen Nakstad tror også det er en fare for det.

– Men jeg tror de fleste forstår at en vaksine fortsatt er flere måneder unna, og at det fortsatt er viktig å følge smittevernrådene.

– Kan man være sikker på at en vaksine er mer egnet til å hindre smittespredning når en vaksine er hastegodkjent?

– Vi vet mer om dette når utprøvingen er ferdig og dokumentasjon tilgjengelig.

– Hvor lang tid tar det før denne informasjonen er tilgjengelig?

– Nei, det vet bare selskapene selv. Noen av dem er vel ikke så mange uker unna, sier Nakstad.

Relatert