REDD: Høygravide Stine Glibstrup (39) er redd hun må gå den siste tiden frem mot fødselen alene, fordi barnefaren ikke får lov til å komme inn i landet før barnet er født.
REDD: Høygravide Stine Glibstrup (39) er redd hun må gå den siste tiden frem mot fødselen alene, fordi barnefaren ikke får lov til å komme inn i landet før barnet er født. Foto: Privat

Stine (39) er redd hun må føde uten mannen: – Jeg har ikke sovet på to uker

Stine Glibstrup er høygravid, men hennes danske mann pendler mellom Norge og Danmark, som gjør det usikkert om han får vært med på fødselen. Helsejurist Anne Kjersti Befring sier det er behov å gi flere unntak i karantenereglene.

— Jeg har ikke sovet på to uker. Jeg har vært skikkelig stresset over det. Det eneste jeg ønsker er å være sammen med barnefaren, forteller høygravide Stine Glibstrup (39) til TV 2.

Sammen med sin danske kjæreste, venter hun deres første barn i starten av januar. Men fordi de ikke anses som samboere og han ikke er medeier i huset til Glibstrup som ligger i Jessheim, må han først tilbringe ti netter på karantenehotell.

Kjæresten hennes har bodd i Norge ett år tidligere. Men fordi han også har egne barn i Danmark, har han vært hindret i å flytte sammen med Glibstrup i Norge. De har derfor pendlet mellom Norge og Danmark annenhver helg de siste årene.

Får ikke vært til stede

Slik reglene er i dag får han ikke hjulpet Glibstrup i tiden før fødselen — heller ikke med en negativ covid 19-test.

— En fødsel skjer én gang i livet. Han skal også kunne være her for meg den siste tiden før fødselen, mener hun.

Fordi han har ansvar for barna på dette tidspunktet, må han også betale 20.000 kroner for oppholdet for både han og barna — og farmoren som skal passe på dem under fødselen.

— Men med en gang barnet er født; da kan han besøke meg uten karantene, sier hun.

Dette fordi loven gir barnet rett til samvær med faren.

regjeringens hjemmesider heter det seg nemlig at «Personer som kommer til Norge for å gjennomføre avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn», er unntatt innreisekarantene.

— Kommer knapt ut av sengen

De fleste andre må oppholde seg på karantenehotell når de kommer inn i landet. Men også her finnes det unntak: studenter, huseiere og personer med arbeidsoppdrag, kan oppholde seg i karantene på egnet oppholdssted dersom de kan dokumentere dette.

— Det er veldig dobbeltmoralsk, mener Glibstrup.

Hadde bestilt billetter

— Vi hadde bestilt ferjebilletter 20. og 27. desember, nettopp for at han skulle rekke å være her tre uker før termin. Da ville han rukket ti dager i karantene før han ble med på sykehuset, sier hun.

Nå frykter hun at kjæresten kun får være med på fødselen via FaceTime.

— Det blir veldig distansert. Jeg frykter også at jeg kan komme til å føde for tidlig fordi jeg er superstresset, forteller hun.

Glibstrup mener dette er et klart brudd på smittevernloven, som blant annet skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Helsejurist Anne Kjersti Befring ved UiO.
Helsejurist Anne Kjersti Befring ved UiO. Foto: Universitetet i Oslo

— Må sørge for nødvendig unntak

Helsejurist Anne Kjersti Befring viser til at det er et behov for å justere på regler som utvikles i et høyt tempo som kan gi urimelige utslag.

Hun er ansvarlig for helseretten ved Juridisk fakultet ved UiO, og har jobbet mye med smittevernloven i over 30 år.

— Det er ganske klart at pålegg om hotellkarantene ikke er absolutt. Det er behov for å gjøre flere unntak enn de som er tatt inn i forskriften, sier hun og fortsetter:

  • De som er bosatt i eller eier bolig i Norge, og som oppholder seg i boligen eller på annet egnet oppholdssted.
  • De som har kommet til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og har en arbeids- eller oppdragsgiver som har sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden.
  • Asylsøkere og overføringsflyktninger som har egne ordninger.
  • De som er folkeregistrert som bosatt og de som har meldt flytting til Norge, selv om de ennå ikke er folkeregistrert.
  • Utenlandsstudenter, som før studiene var bosatt i Norge, vil ofte fortsatt være folkeregistrert i Norge i studietiden. De anses da også som bosatt i Norge og kan være i karantene på et egnet sted, for eksempel hjemme hos foreldrene sine. De trenger ikke bo på karantenehotell. Norske studenter som studerer i et annet nordisk land kan også være i karantene hos for eksempel foreldrene sine, selv om de har registrert flytting fra Norge. Heller ikke disse trenger å bo på karantenehotell.

    Grupper helt unntatt fra innreisekarantene både i arbeidstiden og på fritiden:
  • Personer som kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19.
  • Personer som kommer til Norge for å gjennomføre avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn. Tilsvarende gjelder de som kommer tilbake til Norge etter å ha gjennomført samvær i utlandet.
  • Personer som norske statlige myndigheter har invitert av utenrikspolitisk viktige grunner.
    Kilde: Regjeringen

— Dersom hotellkarantene ikke er nødvendig for å hindre importsmitte eller virker uforholdsmessig, må det gjøres unntak, for eksempel når noen skal bo hos en gravid kjæreste og går rett i hjemmekarantene.

— Flere unntak er nødvendig

— Det er begrensninger i hvor generelle og detaljerte slike regler kan være, når de samtidig må oppfylle kravet om at de må være nødvendige og forholdsmessig.

Samtidig sier hun at ingen kan tvinges til å bo på et karantenehotell, fordi de selv kan velge å reise ut. Men det kan likevel oppleves som et for inngripende tiltak, mener hun.

Befring viser til at det er flere unntak fra denne bestemmelsen og at den må anvendes i samsvar med smittevernlovens grunnvilkår.

— Nye unntak må begrunnes i at det ikke er nødvendig med hotellkarantene for å begrense smittespredning og at det er uforholdsmessig. Dette innebærer at det er nødvendig å gjøre flere unntak, sier helsejuristen.

— Handler ikke om julefeiringen

Stine Glibstrup understreker at hun har stor forståelse for alle studenter og andre som vil hjem til jul, men er klar på at det for henne handler om mer enn julefeiringen.

— En fødsel skjer én gang i livet, understreker hun.

SNART TERMIN: Stine Glibstrup har termin i januar, men har ingen familie i Norge til å hjelpe seg.
SNART TERMIN: Stine Glibstrup har termin i januar, men har ingen familie i Norge til å hjelpe seg. Foto: Privat

— Jeg anser det som et sterkt brudd på menneskelige hensyn, og ser ikke hvordan økonomi nå skal avgjøre om pappaen kan bli med på fødsel, da det i prinsippet vil bety at han må sitte på koronahotell i ti dager over julen.

— Urimelig for noen

pressekonferansen tirsdag sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) at hun er klar over at tiltaket kan virke urimelig for noen.

— De er ment å treffe mange og er ment å være akseptable for flest mulig, men det vil alltid treffe urimelig for noen, sier hun.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland Foto: Terje Pedersen

Så langt er 350 blitt henvist til koronahotell, mens 50 har valgt å reise tilbake til der de kom fra.

Færre kommer til Norge

Til TV 2 sier Mæland at hennes inntrykk er at de strenge restriksjonene har bidratt til at færre kommer til Norge.

— Reglene gjør at folk tenker seg om både én, to og tre ganger, og færre folk velger å reise, sier hun.

— Hvorfor har dere gjort unntak for studenter?

— Studenter er en veldig stor personkrets som skal hjem og som veldig ofte har hjemmeadresse. For de som har måttet endre adresse har vi også gjort unntak. Men dette skal praktiseres av folk på alle våre grenseoverganger, og derfor må du kunne dokumentere bosted, sier hun og fortsetter:

— Hele hensikten er jo at folk skal sikres karanteneforhold som gjør at vi ikke sprer smitte. Vi må gjøre dette nå for å få ned importsmitten.

Mæland understreker at tallene må gå veldig mye mer ned før de kan vurdere å lette på tiltakene.

— Du sier at reglene skal være praktikable, men er det praktisk at norske statsborgere i utlandet skal ta inn på karantenehotell?

— Derfor har vi gjort unntak for studenter, som er en veldig stor personkrets som skal hjem. Det å skulle unnta alle andre grupper blir mye mer komplisert. Vi har ønsket å få ned importsmitte, og derfor vi gjør dette, sier hun.

Gjør fortløpende vurderinger

Pressekontakt i Justis- og beredskapsdepartementet, Andreas Skjøld-Lorange, skriver i en epost til TV 2 at regjeringen og helsemyndighetene jobber kontinuerlig og gjør fortløpende vurderinger av hvilke tiltak smittesituasjonen krever.

Andreas Skjøld-Lorange, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.
Andreas Skjøld-Lorange, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Ole Gunnar Onsøien

— Flere av de som har tatt kontakt foreslår løsningen om å kunne vise til egnet oppholdssted, i stedet for hotellkarantene. Ville det vært en ryddigere løsning?

– En ordning der karantenetiden tilbringes på egnet oppholdssted var det som gjaldt tidligere, men har vist seg ikke å være en tilstrekkelig effektiv ordning. Regjeringen så seg derfor nødt til å gjennomføre kraftfulle tiltak for å redusere importsmitten, basert på helsemyndighetens smittevernfaglige råd.

Videre skriver han at alle tiltak som treffes, er gjort etter en helhetsvurdering med hjemmel i smittevernloven.

— Disse vurderingene er også gjort ved innføringen av ordningen med karantenehotell. Reglene skal ivareta kontrollhensyn og være enkle å praktisere, fortsetter han.

Relatert