I KUNSTIG KOMA: De fleste pasientene på den nyopprettede intensivavdelingen på La Timone-sykehuset i Marseille ligger i kunstig koma.
I KUNSTIG KOMA: De fleste pasientene på den nyopprettede intensivavdelingen på La Timone-sykehuset i Marseille ligger i kunstig koma. Foto: AP

Her må de avvise korona-pasienter

Koronasyke pasienter opptar 96 prosent av intensivkapasiteten i Frankrike. På sør-Frankrikes største sykehus må de avvise pasienter. De ansatte er utslitte og frustrerte.

På intensivavdelingen på La Timone-sykehuset i Marseille, sitter lege Julien Carvelli i telefonen. Pårørende må oppdateres på hvordan det går med deres barn, ektemenn eller koner som er hardt rammet av covid-19.

Carvelli tar minst åtte av disse vanskelige telefonsamtalene hver dag. Han har bare tid til å bruke noen minutter på hver. Intensivavdelingen er full.

SNAKKER MED PÅRØRENDE: Lege Julien Carvelli ringer til pasienters familie for å holde dem oppdatert om helsetilstanden.
SNAKKER MED PÅRØRENDE: Lege Julien Carvelli ringer til pasienters familie for å holde dem oppdatert om helsetilstanden. Foto: AP

I Marseille er det flere som har havnet på sykehus nå under den andre smittebølgen, enn det var under den første i vår. Mange er svært syke. Carvelli forteller en far at sønnen hans trolig må legges i koma.

– Akkurat nå klarer han seg på egenhånd, men vi er svært bekymret for pusten hans, forteller Carvelli.

Det er en lang pause i den andre enden.

–Gjør deres beste, svarer faren omsider.

Utslitte og frustrerte

Frankrike har vært nedstengt i to uker, etter at smitten igjen økte kraftig i høst.

Drøyt 45.000 har dødd i Frankrike så langt i pandemien. For tiden ligger 33.500 covid-19-pasienter på sykehus, nesten 5.000 av dem på intensivavdelinger.

På La Timone-sykehuset, som er det største sykehuset i sør-Frankrike, har det strømmet på med koronapasienter. Legene og sykepleierne jobber på spreng.

HARDKJØR: Vi må bare holde ut, sier de ansatte ved sykehuset. Tolvtimersskift i smittevernsutstyr tar på.
HARDKJØR: Vi må bare holde ut, sier de ansatte ved sykehuset. Tolvtimersskift i smittevernsutstyr tar på. Foto: AP

De siste tallene gir håp om at det verste kanskje snart er over, og at smittetoppen er nådd. Antallet innleggelser nasjonalt falt noe i helgen, for første gang siden september.

Men frustrasjonen blant helsepersonell har ikke avtatt. Mange mener myndighetene ikke brukte månedene etter den første smittebølgen godt nok til å forberede landet på en ny bølge. Og mens leger og sykepleiere i vår ble hyllet som helter, er det ingen som klapper nå.

– Det var applaus hver kveld. Nå sier de at vi bare gjør jobben vår, sier den 23 år gamle sykepleieren Chloe Gascon.

Treg opprustning

I Marseille har den andre smittebølgen truffet befolkningen mye hardere enn den første. Viruset spredte seg raskt i havnebyen ved Middelhavet etter sommeren. Barer og restauranter ble stengt 27. september, en måned før den nasjonale nedstengningen. Men det var likevel for sent.

En rekke budsjettkutt har det siste tiåret ført til at antallet intensivsengeplasser i Frankrike har blitt halvert. Myndighetene lovet å bruke sommeren på å øke kapasiteten.

– Sommeren var et godt tidspunkt for å ta grep. Da var smitten var på et lavt nivå, men samtidig kokte det hele tiden under overflaten, sier Stephen Griffin, som er virolog ved University of Leeds.

Men først utpå høsten startet arbeidet med en ny akuttavdeling på La Timone-sykehuset. Den ble klar til å ta i bruk for for to uker siden, men fortsatt henger ledninger synlig og fiberplater er festet med gaffateip. De lovede forsterkningene i bemanningen har de også måttet vente på.

IKKE FORNØYDE: Etter forrige nedstenging lovet franske myndigheter mer ressurser til sykehusene, men på gangen er de ikke fornøyd med det lille som er kommet.
IKKE FORNØYDE: Etter forrige nedstenging lovet franske myndigheter mer ressurser til sykehusene, men på gangen er de ikke fornøyd med det lille som er kommet. Foto: AP

Intenst og risikofylt

Sammenlignet med akutten er intensivavdelingen et stille sted, med noen hektiske avbrudd idet en pasient trenger mer oksygen eller annen umiddelbar hjelp. Og så er det den konstante lyden av maskiner som piper.

Når tolvtimersskiftet starter klokken sju om morgenen, er alle de 16 sengene på intensivavdelingen fylt med covid-19-pasienter. Bare fem av dem er ved bevissthet.

På de som ligger i kunstig koma, bruker to sykepleiere rundt en time på å vaske og få snudd pasienten i sengen. De jobber forsiktig, slik at ledninger og plasttuber holder seg der de skal være.

Dette er Pauline Reynier sin første oppgave som fersk intensivsykepleier. Hun er på sin andre vakt på avdelingen, og må lære mens hun jobber. Kollegaene har knapt hatt tid til å lære seg navnet hennes.

De som jobber her, risikerer å få samme sykdom som pasienten i sengen.

RISIKO: Smittefaren gjør arbeidet på intensivavdelingen ekstra utfordrende.
RISIKO: Smittefaren gjør arbeidet på intensivavdelingen ekstra utfordrende. Foto: AP

Så i tillegg til oppgavene Reynier skal lære seg, må smittevernsrutinene innarbeides. Først tar hun på et forkle over uniformen. Så et par hansker. Sørger for at de er helt tette rundt håndleddet. Så et nytt par hansker. Så er det på med ansiktsmaske, briller og til slutt et nytt forkle i plast.

Sengeplasskabal

Utpå morgenen oppdager legene at rommene på den nye intensivavdelingen ikke er utstyrt for dialysemaskinen en pasienten som ligger i koma der trenger. Han må bli flyttet til den faste intensiven. Det er rundt 25 meter unna, og til alt hell har en annen pasient der nettopp blitt frisk nok til å kunne overføres til en annen avdeling.

Leger og sykepleiere finner det det trenger av utstyr. Å flytte den 60 år gamle mannen krever 14 ansatte og 45 minutters forberedelse. De starter flyttingen klokken 10.40. Et kvarter senere er pasienten på sitt nye rom. Ryggen på Reyniers blå sykepleieruniform er våt av svette.

En seng er nå ledig på avdelingen.

Ser når døden er nær

Rundt lunsjtider løper legene mot rommet til en 54 år gammel pasient. Mannen var ved bevissthet på morgenen, men nå har oksygennivået falt. Han må bedøves og intuberes.

– Vi må hjelpe med å holde dem i live mens kroppen leges. Men intensivbehandling er tøft. Ikke alle overlever, sier Carvelli.

KJENNER IGJEN DØDEN: Leger og sykepleiere vet mer om sykdomsforløpet nå enn de gjorde under den første bølgen.
KJENNER IGJEN DØDEN: Leger og sykepleiere vet mer om sykdomsforløpet nå enn de gjorde under den første bølgen. Foto: AP

Etter å ha sett mange covid-19-pasienter dø, kjenner legene nå sykdomsforløpet godt nok til at de kjenner igjen tegnene på sluttfasen. Det er en god ting, for da kan familiene få komme til sykehuset for å ta farvel.

Må avvise syke

I løpet av dagen har flere sykehus tatt kontakt med La Timone for å høre om de har ledige intensivplasser. Lege Fouad Bouzana, som har ansvar for sengeplassene, har avvist dem alle.

– Jeg må ha en kule i kammeret, sier Bouzana.

Når kvelden kommer, ringer kollegaer på akutten og sier de har fått inn en koronasmittet mann. Bouazana verner fortsatt strengt om den siste plassen på intensivavdelingen. Han ber kollegaene om å undersøke mannen nøye og eventuelt ta kontakt igjen senere.

VERNER OM SENGEPLASSENE: Ikke alle koronasyke får plass på intensivavdelingen.
VERNER OM SENGEPLASSENE: Ikke alle koronasyke får plass på intensivavdelingen. Foto: AP

Ytterligere to pasienter blir avvist i løpet av natten. Bouzana mener de er for gamle og svake til intensivbehandling.

De må bli værende på akutten, i håp om at tilstanden forbedres. Men Bouzana tviler på det.

– Legene må diskutere hvilke pasienter vi skal ta inn. Om en av oss vil ta inn en pasient, tar vi alltid inn pasienten. Selv om de andre er uenige. Men stort sett er vi enige, sier han.

Og i det en ny dag er godt i gang, trilles mannen som kom inn på akutten kvelden før, inn til den eneste ledige sengeplassen.

Intensivavdelingen på La Timone er igjen full.