Krisetelefonen eksploderte da Oslo stengte ned: – Tiltakene vil ta liv

På søndag skrev TV 2 om en stor bekymring blant landets helsesykepleiere og hos Norges største krisetelefontjeneste Kirkens SOS.

Den siste tiden har pågangen på deres tjenester vært ekstrem. Den samme uken som både Oslo og Bergen nok en gang innførte svært sterke tiltak, ringte 597 personer krisetelefonen om selvmordsrelaterte temaer.

Det er over en dobling fra samme uke i fjor.

Les hele saken her.

23 prosent av alle samtaler som kom inn til krisetelefonen denne uken handlet om selvmord.

– Det er en indikasjon på at mange har det tungt, og et symptom på at noe er galt, sa generalsekretær i Kirkens SOS Lasse Heimdal til TV 2.

Reagerer sterkt

Ingvild Kjerkol er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Hun reagerer sterkt på tallene fra krisetelefonen.

– Denne gangen kan vi ikke svikte. Under forrige nedstenging sviktet vi de eldre, de som sliter med sin psykiske helse og rus, og ikke minst våre sårbare barn og unge. Løfte fra regjering og storting må være at ingen skal sitte alene med tunge tanker, og ingen barn skal overlates til seg selv, sier hun til TV 2.

Hun mener regjeringen ikke gjør nok for å ivareta nordmenns psykiske helse under pandemien.

– Derfor haster det med å sikre lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner og samarbeid med frivillige hjelpetiltak. Arbeiderpartiet foreslår 100 millioner til lavterskel psykisk helse i vårt alternative statsbudsjett. I tillegg foreslår vi mer penger til helsefrivilligheten, sier Kjerkol.

Færre dødsfall

NTB skriver tirsdag morgen at det var færre selvmord i Norge de første månedene med korona, sammenlignet med samme periode de fem foregående årene.

Antallet selvmord i Norge var 12,5 prosent lavere i april, mai og juni i 2020 enn gjennomsnittet for de samme månedene de fem årene før.

I faktiske tall var det en nedgang fra 160 til 140 selvmord, ifølge en analyse av tall fra Dødsårsaksregisteret. Det kommer fram i en kommentar som nylig ble publisert i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica.

Ifølge medisinprofessorene Ping Qin og Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), som står bak kommentaren, er forklaringen på nedgangen ikke avklart.

Fallet kan være en naturlig variasjon, men begge ser det som sannsynlig at nedgangen henger sammen med pandemien. I så fall kan en viktig forklaring være at pandemien får oss til å konsentrere oss om andre ting i livet, mener Ping Qin.

– Tidligere problemer blir mindre presserende når pandemien truer alle og hele samfunnet. Pandemien kan også ha endret folks syn på helse og dødelighet og gjøre at vi opplever livet som mer verdt å ta vare, sier hun til Forskning.no.

– Betaler en høy pris

Helsepolitisk talsperson i FrP Åshild Bruun-Gundersen sier til TV 2 at vi må tørre å snakke om at tiltakene mot Covid-19 på sikt vil kunne ta liv.

– Internasjonalt ser vi at pandemien har ført til en økning i antall selvmord, og det er åpenbart at spesielt unge som allerede sliter psykisk kan få en ytterligere belastning av økt isolasjon. Det virker dessverre som at regjeringen ikke ønsker å snakke om disse problemstillingene.

Bruun-Gundersen understreker at ingen statlige bevilgninger kan erstatte et normalt, sosialt liv. Hun er bekymret for hvordan de strenge restriksjonene vil slå ut blant barn og ungdom som allerede sliter psykisk.

– At ulike nødtelefoner opplever en eksplosjon av henvendelser om selvmordstanker er dessverre en av konsekvensene. Mange ungdom betaler en høy pris for å holde pandemien under kontroll, sier hun og legger til:

– Jeg mener at barn og ungdoms psykiske helse må vektlegges mer når regjeringen vurdere sine tiltak og restriksjoner. De bør stekke seg langt for å sikre at barn og ungdom får leve mest mulig normalt.

– Veldig bekymret

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier til TV 2 at de er veldig bekymret for at økt ensomhet og psykiske belastninger vil gjøre seg mer gjeldende nå som vi går inn i vinterhalvåret og fortsatt befinner oss i en pandemi.

– Da er det viktig at vi alle gjør en ekstra innsats for å holde kontakt med hverandre, enten det er digitalt eller gjennom møter utendørs eller andre steder der det kan skje med liten smitterisiko, sier Nakstad og legger til:

– I tillegg er det viktig at skolehelsetjenesten og den øvrige kommunale og statlige helsetjenesten fungerer mest mulig normalt for alle dem som trenger det, enten de har psykiske eller fysiske plager, sier Nakstad.

– Vi gjør mye

Statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrman Bjerke sier til TV 2 at tallene som kommer fra Kirkens SOS er bekymringsfulle.

– Det er åpenbart at strenge smittevernstiltak har ført til ekstra belastninger for flere. Blant annet for dem som bor alene som opplever ensomhet og isolasjon, eldre som savner mer kontakt med familie, studenter som bor langt hjemmefra, arbeidstakere på hjemmekontor som savner gode kollegaer og permitterte som nå ikke har en jobb å gå til i det hele tatt, sier hun.

– Når dere ser tallene fra Kirkens SOS og hører det helsesykepleierne sier, mener dere at det gjøres nok for å sikre folks psykiske helse under pandemien?

– Vi gjør mye for å sikre folks psykiske helse under pandemien og kan gjøre mer. Jeg har nå bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeide gode råd og anbefalinger til hele befolkningen om hvordan vi best kan ta vare på vår egen psykiske helse og livskvalitet i denne tiden. Direktoratet skal også vurdere å lage en nasjonal kampanje med råd om sosial kontakt på en trygg måte, sier Jahrman Bjerke.

Kjerkol sier hun er bekymret for at pandemien, og de utfordringene den fører med seg, kan føre til et økt antall selvmord.

– Ingen må møte en stengt dør når de trenger hjelp. Og isolasjon må begrenses bare til de tilfellene hvor det er absolutt nødvendig for å ivareta smittevern. Det er viktig at helsepersonell innen psykisk helsevern og psykisk helsehjelp, og særlig helsesykepleiere, ikke omdisponeres til smittevernoppgaver. Vi kan ikke akseptere at koronakrisen fører til nye helsekriser og resulterer i at noen velger å forlate livet.

– Total skivebom

Da pandemien sto på som verst i vår, ble helsesykepleiere landet rundt omdisponert til å jobbe på sykehjem eller med testing og sporing. Dette måtte de gjøre i stedet for å bistå barn og unge.

Leder i landsgruppen for helsesykepleiere Ann Karin Swang har tidligere uttalt til TV 2 at det var en total skivebom, og mangel på respekt for barn og unges rettigheter.

Assisterende helsedirektør Nakstad sier at det kun vil være mulig at skolehelsetjenesten fungerer mest mulig normalt, dersom smittetallene i Norge holder seg lave.

– Da kan helsesykepleiere brukes på skolene, og ikke til smittesporingsarbeid. Det er dette som er målet med tiltakene som nå er iverksatt nasjonalt og lokalt i regioner med høyt smittenivå. I tillegg legges det mye ressurser inn i understøttende tiltak for frivillige organisasjoner, studentorganisasjoner og andre virksomheter som er nær dem som trenger støtte og hjelp i en vanskelig og ofte ensom situasjon, sier han.