– Fikk mye pepper – likevel kjøpte jeg den to ganger

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om VW K70 - modellen som skulle bli en viktig game changer for Volkswagen.

I år er det 51 år siden K70 innledet en helt ny æra for Volkswagen. Inn kjørte denne rommelige familiebilen i mellomklassen med motoren foran, væskekjøling og forhjulsdrift. Dette ble starten på en rask utfasing av det som til da hadde vært Volkswagens ufeilbarlige vinneroppskrift: Luftkjølt hekkmotor og drift på bakhjulene.

Fremtidsrettet

I tur og orden forsvant den legendariske Bobla, populære modeller som 1500 og 1600, og «hekkmotorkjempen» VW 411/412. Inn kom, i løpet av få år, megasuksesser som Passat og – ikke minst – Golf.

Men modellen som innledet ballet, var altså K70, en bil som var på det nærmeste ferdig utviklet av NSU da VW overtok der i gården i 1969.

Teknologisk var bilen ganske fremtidsrettet. Dette handlet ikke bare om væskekjøling og forhjulsdrift, men også i høy grad om bilens ekstraordinært lange akselavstand og uavhengige oppheng på alle fire hjul. Dette bidro både til det særdeles rommelige interiøret, og til de gode kjøreegenskapene. At bilen var forberedt for sikkerhetsbelter på alle plasser, var med på å sette standard i klassen. Et bagasjerom på 650 liter hørte også med til bilens virkelig sterke sider.

Det spesielle designet med store vindusflater og en lav hoftelinje ga dessuten siktforhold svært få andre biler senere har klart å måle seg mot.

100 hk hjalp

VW K70 var 4,46 m lang og 1,67 m bred. Høyden var 1.46 m, og akselavstanden var hele 2,69 m. Egenvekten var 1.100 kg, og bilen kom med 4-sylindrete motorer på 1,6 eller 1,8 liter. I første versjon var effekten på 1,6-literen 75 hk, noe som var tilstrekkelig – men heller ikke mer. De som ikke ville nøye seg med dette, kunne velge 1,6 L med 90 hk.

Det var likevel en lettelse for mange (også for meg) da bilen i 1973 fikk en 1,8 liters motor med 100 hk. Denne leverte endelig ytelser nok til å kjøre fra VW 412 både på akselerasjon og toppfart. Samtidig var bensinforbruket betydelig lavere.

Dette ble en dyr lærdom for bilgiganten

Flere var negative

Jeg var selv en av relativt få norske K70-eiere, og hadde faktisk to årganger av modellen – først en 1971-, og så en 1974-modell, begge med utstyrsnivå LS. Det var mange som spurte hvorfor jeg valgte som jeg gjorde, ikke minst siden flere av mine kolleger var til dels ganske negative til K70, og blant annet mente bilen «kom i salg før den var ferdig utviklet».

Som andre, hadde også jeg mine gode grunner til bilvalget, og disse fikk Alle Menns lesere dele i nr. 9 av bladet i 1976.

Her fortalte nemlig motorjournalister om nettopp hvilken bil de hadde, og hvorfor. Som Alle Menns motoriserte mann måtte selvsagt også jeg til pers.

Forkjærlighet for K70

«Og Alle Menns Frank Williksen – hva kjører han?

Jo, en K70 LS av 1974-årgang, selv om den riktig nok synger på siste verset når dette leses. Innbytte har en tid vært forberedt, vesentlig fordi modellen er gått ut av produksjon, men også – det må innrømmes – fordi eksemplaret har hatt et visst «mandags-preg».

Før denne hadde jeg en 1971-utgave av samme merke og modell. Hvorfor så denne forkjærlighet for K70, som av mange kolleger har fått tommelen vendt ned?

Veldig stor - og økonomisk

Årsakene er flere, men generelt har jeg lenge hevdet at K70 har fått et ufortjent svakt omdømme i enkelte tilfeller. Bilen byr på mange bra løsninger, den er økonomisk i drift, stor og rommelig inntil det voldsomme – og den har forhjulstrekk. Attpåtil har den en godt utbygd serviceorganisasjon i ryggen.

Men – 71-modellen var jeg bedre fornøyd med enn den atskillig nyere «bror» jeg nå har. Det står ikke til å nekte at det har vært en del småting med den, foruten irriterende lyder i karosseriet som det ikke har vært mulig å eliminere.

Det som har vært gledelig, er driftsøkonomien, plassforholdene og utmerket komfort på langtur. Ellers er vel K70 den bil i markedet som byr på best oversikt fra førerplass – stadig vekk.

Ble aldri noen suksess

Hva det blir nå, vites i skrivende stund ikke – valget er vanskelig fordi det finnes svært mange bra biler å velge mellom. Det eneste som er temmelig avgjort, er at må bli en forholdsvis stor bil igjen – er man blitt vant til å ha god plass, vil man gjerne også fortsette med det», skrev jeg.

Og hva det ble etter K70? Jo – Audi 100 GL.

Dessverre ble aldri K70 noen suksess. Salgsmessig blir derfor denne modellen stående som en parentes i VW-historien, med en samlet produksjon på bare drøyt 211.000 biler i perioden 1970 – 1975. Likevel var bilen på mange måter forut for sin tid, for eksempel med den fantastiske plassutnyttelsen og med siktforhold knapt noen har slått ennå.

Du kan fortsatt få veldig fin Boble for 50.000

Mye små og større feil

Om du lurer på hva det merkelige modellnavnet K70 står for, så er svaret enkelt: Det ble arvet med bilen fra NSU, og betyr rett og slett stempelmotor med 70 hk (K= Kolben, som er tysk for stempel).

Og til evig tid vil den bli stående som den enkelt modellen som innledet Volkswagens avgjørende teknologiskifte i 1970.

Denne bilen startet en skikkelig revolusjon

Video: Dette er VW Passat anno 1973