ITALIA: Elisabeth Knapstad Angioni rapporterer fra Trentino i Italia, der hun bor sammen med familien.
ITALIA: Elisabeth Knapstad Angioni rapporterer fra Trentino i Italia, der hun bor sammen med familien. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

Korrespondentene forteller: Slik rammes verden av den nye koronabølgen

– Italienerne som sang fra balkongene har vært stille siden mars. Finnes de fortsatt bak maskene?, spør TV 2s reporter Elisabeth Knapstad Angioni fra Italia. Samtidig er alt datteren lurer på om de kommer seg til Norge i julen.

Daglig settes det nye dystre smitterekorder.

Store deler av verden kneler under den andre koronabølgen.

TV 2s utsendte reportere i USA, Italia, Storbritannia og Tyskland deler historier fra hverdagene sine.

Elisabeth Knapstad Angioni i Trentino, Italia:

– Blir det ikke julemarked i år, mamma?, spør yngstemann Leonardo på 10 år.

– Det gjør dessverre ikke det, svarer jeg, og får vondt i magen av å skuffe ham nok en gang.

ITALIA: - Julemarkedet i Trentino er avlyst, som alt annet, forteller Elisabeth Knapstad Angioni.
ITALIA: - Julemarkedet i Trentino er avlyst, som alt annet, forteller Elisabeth Knapstad Angioni. Foto: Elisabeth Knapstad Angioni

Koronaviruset kom til Italia i februar da barna hadde karnevalsuke og skolefri. Karnevalet ble avlyst, kostymene pakket bort og skolen forble stengt i et halvt år. Siden har det meste som er festlig blitt avlyst.

Vi kunne trengt både duften av gløgg, varm sjokolade og julemusikk i gatene. For ikke å snakke om julefilmer på kino eller julekonserter. Men alt er avlyst. Igjen. Vi trodde vi hadde vært gjennom det hardeste etter våren som for alltid vil være spikret i italienernes minne, men nå står vi her igjen. Over 500 døde i går, over 600 døde i dag. Så langt har én million italienere blitt smittet av dette viruset. Aldri før har flere vært innlagt på sykehus med covid-19 enn akkurat nå, over 29.000.

Carlo (12): – Det har vært nok skrekk og gru i år

Vi kalte den skrekkens halvtime, da alle samlet seg rundt TV-en i vår for å få dagens tall på smittede og døde. Det er ingen som orker det lenger. Man prøver å skyve det vekk, og tenke på andre ting.

Halloween var ikke barna interessert i å feire i år: – Det har vært nok skrekk og gru som det er i år, mamma, sa sønnen min Carlo (12). Den satt.

De har gått på skole i to måneder nå, med munnbind på både ute- og innendørs. Selv om de synes det er slitsomt med munnbind og savner å leke eller springe i friminuttene, og selv om savner å være med andre venner enn kun barna i klassen, så vil de absolutt ikke tilbake til hjemmeskole.

– Nettskole var helt pyton. Bare vi slipper det!, sier mine barn.

Det sier noe om hvor mye det betyr for både barn og voksne å være sosiale, å være sammen med andre mennesker.

Katharina: – Vi skal til Norge til jul, ikke sant?

Vi har feiret jul i Norge hvert år siden barna ble født.

– Vi skal til Norge til jul, ikke sant? Lover du det?, spør datteren min Katharina.

– Vi får satse på det, kjære venn, svarer jeg med klump i halsen og en visshet om at det eneste vi har akkurat nå er uforutsigbarhet.

– Den lockdownen vi hadde i fjor slipper vi nå, tror jeg, sier mannen min.

– Det var ikke i fjor, det var i vår, svarer jeg. Langt som et vondt år er det noe som heter. Det har vært noen seige måneder.

Italienerne som sang fra balkongene har vært stille siden mars. Finnes de fortsatt bak maskene? Jeg savner støyen, kaoset, de høylytte, livsglade og hissige italienerne. Og barna og ungdommene som går forsiktig rundt bak maskene sine. Vil de komme tilbake igjen impulsive, livsglade og skrattende når dette er over?

Enn så lenge tar vi på munnbind, holder avstand, biter tenna sammen nok en gang og håper vi holder oss friske. Vi setter vår lit til at nyåret og våren vil bringe bedre tider for Italia og verden.

Johannes Morland i Berlin, Tyskland:

– Es gibt kein Korona!, brølte den mannlige demonstranten. – Det finnes ikke korona!

DEMONSTRASJON: Folk demonstrerer for og imot koronatiltak i Berlin.
DEMONSTRASJON: Folk demonstrerer for og imot koronatiltak i Berlin. Foto: Johannes Morland/TV 2

Det var siste lørdag i august. 38 000 konspirasjonsteoretikere, healere, nynazister, Hare Krishna-sangere, Israel-venner, Trump-venner, Putin-venner og homofile marsjerte i samlet protesttog mot de stadig mer inngripende tiltakene fra myndighetene.

Noen titalls antifascister hadde møtt opp ved Brandenburger Tor for å vise sin motstand mot de «annerledes-tenkende» som vokste i omfang, og en av dem forsøkte å formidle at viruset må tas på alvor.

– Korona finnes ikke!, var det høylytte svaret fra mannen, som ble mektig provosert av motdemonstrantene.

Kanskje var han en av de mange som en tid etter marsjen satte opp en teltleir i Tiergarten, den gamle kongelige dyreparken, et steinkast unna kontoret til forbundskansler Angela Merkel. De hadde ikke tenkt å gi opp kampen.

– Hvor kan jeg feire jul?

TYSKLAND: Johannes Morland jobber for TV 2 i Berlin.
TYSKLAND: Johannes Morland jobber for TV 2 i Berlin. Foto: Johannes Morland/TV 2

Hva tenker han i dag? Stiller han seg de samme spørsmålene som meg? Hvor kan jeg feire jul? Får jeg møte foreldrene mine i år? Kan jeg besøke familien min i utlandet? Hvor lenge må jeg i karantene? Og ikke minst, hvor stor er risikoen for at en av oss blir smittet? Vitnesbyrdene fra de stadig flere vennene som har vært syke, er for de fleste avskrekkende nok til å holde seg i ro.

Pandemien har rammet Tyskland hardt.
Pandemien har rammet Tyskland hardt. Foto: Johannes Morland/TV 2

Men kanskje var mannen en av de over 13 millioner tyskere som nå står i fare for å havne i dyp fattigdom. Korona rammer mange, de økonomiske nedgangstidene har så langt rammet mange vel så hardt. De fortsetter å protestere, men for hvert nye dødsfall mister de kraft.

Og teltleiren i Tiergarten? Vel, «annerledes-tenkerne» begynte etter noen dager å gå hverandre så mye på nervene at arrangørene fant ut at det var best å avblåse hele opplegget.

Fredrik Græsvik i Washington, D.C., USA:

Vi visste at det ville skje igjen. At tallene ville øke, sykehusene fylles og restauranter, barer og restauranter stenge. Utmattet av ni måneders unntakstilstand blir vi nok en gang bedt om å ta i et ekstra tak for å bidra til å stanse pandemien. De av oss som følger ekspertenes råd isolerer oss og bærer alltid munnbind.

Støyen fra president Donald Trumps tilhengere er øredøvende. De som lytter til landets pandemifornektende leder. Han som dikter opp alternative behandlingsmetoder, inviterer til smittefest og i månedsvis har løyet om at viruset ikke er så farlig. Trump vil ha æren for å ha reddet to millioner liv. Sannheten er nok heller at feilinformasjonen har kostet noen liv. Kanskje mange.

USA: Fredrik Græsvik rapporterer fra Washington, D. C.
USA: Fredrik Græsvik rapporterer fra Washington, D. C. Foto: Fredrik Græsvik / TV 2

Vi har rundet en kvart million døde nå. Innkommende president Joe Biden ber oss være forberedt på at tallet kan dobles hvis vi ikke tar oss sammen, holder oss unna andre folk og bærer munnbind. Nærmere 150 000 nye tilfeller på en dag. Dødstallene er over 1 000 per dag, og pilene peker rett i været. I det fjerne aner vi en livreddende vaksine. Den som skal hjelpe oss tilbake til en slags normal. Det gjelder å holde ut noen måneder til nå, så er vi der – kanskje.

Mathias Ask i New York, USA:

På mandag tok jeg min ellevte koronatest siden pandemien begynte. Den var negativ, akkurat som alle de andre.

Da koronaviruset slo inn for fullt i New York i slutten av mars var det nesten umulig å oppdrive en test. Det har heldigvis endret seg, og hver gang jeg kommer tilbake til byen etter en jobbreise bestiller jeg en hurtigtest på en klinikk i Harlem. Da jeg begynte å gå dit i sommer satt jeg ofte helt alene på venterommet. Nå er det stadig flere der.

NEW YORK: - New York måtte reddes av innbyggerne, sier TV 2s korrespondent i byen, Mathias Ask.
NEW YORK: - New York måtte reddes av innbyggerne, sier TV 2s korrespondent i byen, Mathias Ask. Foto: Mathias Ask / TV 2

Etter at samtlige politiske ledere fra presidenten til guvernøren til ordføreren sviktet, og New York ble det hardest rammede stedet i verden, var det New Yorkerne som måtte redde byen sin. De gikk med munnbind, holdt avstand og smittetallene falt som en sten.

Gjenåpningen av New York har vært langsom og forsiktig. Ingen vil tilbake til de første ukene i april da nesten 800 døde hver dag, og lik måtte oppbevares i kjøletrailere utenfor sykehusene. Først forrige måned ble det tillatt å sitte inne på restauranter, og da med kun 25 prosent kapasitet.

Men heller ikke New York kunne holde viruset unna. Tallene er på vei opp, og nå forbereder byen seg på en ny nedstengning. Barer og restauranter må stenge kl 22 fra og med denne helgen, og frykten er at dette kun er begynnelsen på det som kan bli en lang vinter. Fortsetter smitten å øke, er nedstengning av skolene det neste som står for tur.

Pandemien har rammet byens fattigste svært hardt, og arbeidsledigheten i New York er fremdeles på over 14 prosent. Køene foran suppekjøkkene fortsetter å vokse. Restaurantene har overlevd ved å utvide uteserveringen, men de vet ikke hvordan de skal klare seg gjennom vinteren når det blir for kaldt til å sitte ute.

– Pandemien splitter USA

Mathias Ask har rapportert fra flere Trump-rallies der koronasmitten har florert.
Mathias Ask har rapportert fra flere Trump-rallies der koronasmitten har florert. Foto: Mathias Ask / TV 2

Å reise rundt i USA akkurat nå, som jeg har gjort mye i forbindelse med valget, er å se et land som er ekstremt splittet i synet på pandemien. Du ser sjelden en Trump-tilhenger med munnbind, og sjelden en Biden-tilhenger uten. Mens Demokratene inviterte et fåtall velgere til sine valgkamparrangementer, som kun fikk lov å sitte i bilene sine når Biden skulle holde tale, så hadde Trump tusenvis av tilhengere på sine valgmøter.

Forskere ved prestisjeuniversitetet Stanford offentliggjorde en rapport for noen uker siden der de sporet 30 000 smittetilfeller til 18 Trump-valgmøter mellom juni og september. Jeg hadde vært på fire av dem.

Det er et håp om at en vaksine kan bli klar i løpet av våren, men før det kommer det til å bli noen veldig tøffe måneder.

Tonje Iversen i London, Storbritannia:

Drøyt en uke inn i andre lockdown har juledekorasjonen begynt å komme opp i mange av Londons gater. Under glitter og snøkrystaller ser gatene tomme og forlatt ut med stengte butikker. Det blir rart å feire jul i London, ikke bare fordi det er min første jul utenfor Norge, men fordi London er så stille.

ENGLAND: Tonje Iversen rapporterer fra London.
ENGLAND: Tonje Iversen rapporterer fra London. Foto: Tonje Iversen

Man kan nok bli tilgitt for å synes det er litt deilig å slippe å knø seg inn i en stappfull vogn i undergrunnen og å slippe og stresse i sikksakk-gange gjennom Oxford Street. Men med alt det travle forsvant så mye annet også, jeg savner jackpot-følelsen når man finner et ledig bord på en populær restaurant og hvor fort tiden vanligvis går her fordi byen byr på så mange rariteter og sanseinntrykk.

Vi ser så like ut nå, alle med munnbind og loungewear, bevæpnet med blikk som kan drepe hvis noen ikke holder avstand i køen til supermarkedet.

Likevel andre runde med lockdown er mildere enn den første, skolene får holde åpent og det virker som folk har et større behov for å være ute nå enn i vår. Dessuten, hele Storbritannia er ikke stengt, alle de fire nasjonene har sine egne regler. I Wales åpnet de opp igjen på mandag, i Nord-Irland valgte de å forlenge de strenge restriksjonene med enda en uke. I Skottland har de et eget lokalt system for regler.

– Frykten for ensom jul regjerer

Mange har familie og venner på kryss og tvers av landet. Frykten for at julen skal bli ensom og trist regjerer i hele Storbritannia. Ikke minst blant studentene som gjerne vil hjem til jul.

Håpet er at den andre bølgen vil bli så svekket og redusert i desember at alle kan feire jul så normalt som mulig. Men helt normalt blir det ikke. Populære Winter Wonderland i Hyde Park og en rekke andre julearrangement er avlyst. Dessuten, har regjeringen advart om at «the rule of six» kan bli hovedregel igjen til jul, hvilket betyr at noen kanskje må ekskludere familiemedlemmer som ellers ville vært inkludert fordi man ikke kan samles i større grupper enn seks.

- Mange frykter en ensom jul i Storbritannia, sier Tonje Iversen, som rapporterer fra London.
- Mange frykter en ensom jul i Storbritannia, sier Tonje Iversen, som rapporterer fra London. Foto: Tonje Iversen

Vi flyttet selv rett før lockdown og skal skape nye fine juletradisjoner her i år. Vi skal sette julelys på trærne i den lille hagen vår, som høyst sannsynlig vil forbli snøfri. Vi er heldig fordi vi av og til får besøk av ekorn. Dersom de kommer til julemiddag, skal vi by på nøtter.

Relaterte