FORTELLER: Rămia Săed (21) møtte kronprins Haakon da han gikk Flyktningeruta i august.
FORTELLER: Rămia Săed (21) møtte kronprins Haakon da han gikk Flyktningeruta i august. Foto: Marius Dalseg Sætre, DNT

Flyktet fra Syria til Norge:

– Det er veldig vanskelig å glemme det jeg har sett

TV 2 fikk være med da kronprins Haakon gikk Flyktningeruta i sommer. På veien møtte reisefølget blant annet de som har vært på flukt i nyere tid.

I forbindelse med at det er 75 år siden krigens slutt, gikk kronprins Haakon Flyktningeruta fra Norge til Sverige i august.

Han håper å forstå historien bedre ved å gå i fotsporene til de som måtte flykte fra Norge den gang.

TV 2 fikk være med på turen, og fikk en unik sjanse til å bli bedre kjent med Norges kommende konge. Se dokumentaren «På tur med Kronprinsen» på TV 2 Sumo.

På veien møtte reisefølget de som selv kjente andre verdenskrig på kroppen, men også de som har vært på flukt i nyere tid.

Mannan Muhammad (30), Rămia Săed (21) og Wael (27) har alle kommet til Norge de senere årene, som krigsflyktninger fra Syria.

– Hans kongelige høyhet, dere er velkommen, hilser Mannan Muhammad når turfølget ankommer DNT-hytta Øvresaga, der de skal tilbringe den første natten på turen.

KONGELIG MØTE: Mannan Muhammad (foran) og Rămia Săed (bak) møtte kronprinsen på DNT-hytta Øvresaga.
KONGELIG MØTE: Mannan Muhammad (foran) og Rămia Săed (bak) møtte kronprinsen på DNT-hytta Øvresaga. Foto: Marius Dalseg Sætre, DNT

30-åringen er syrisk kurder og kom til Norge som flyktning i 2017. Han er utdannet innen Olje- og energiteknikk, og ønsket å reise fra det krigsherjede hjemlandet til Norge på grunn av mulighetene innenfor oljesektoren her.

– Jeg tenkte at nå må jeg reise til Europa, så jeg begynte å google hva som er det beste landet i forhold til olje og gass, sier han.

Dermed bestemte Mannan seg for å reise mot Norge, men veien hit var ikke lett. Han kom til Hellas fra Tyrkia som båtflyktning.

– Det var kjempevanskelig. Første gang jeg prøvde var jeg veldig redd, sier han, og legger til at smuglerne som arrangerer båtturene bryr seg lite om menneskene om bord.

– De bryr seg ikke om mennesker dør i sjøen eller ikke. Vi var 63 personer på den lille båten, forteller han.

– Det var kjempevanskelig. Og når man ikke kan svømme ... Jeg vet ikke ... Men jeg måtte. Jeg hadde ingen andre valg, sier han.

Det måtte flere forsøk til, men til slutt kom han seg likevel frem til Hellas, nærmere sagt Lesvos.

– Jeg tenkte at det var paradis, men det var det ikke, sier han.

For på Lesvos var det Moria-leiren som ventet.

– Jeg var i Moria i fire måneder. Første dagen der brant de hele leiren, og jeg mistet alle klærne mine og alt, sier han.

– Døde nesten

Å komme seg fra Lesvos til Athen, var enda vanskeligere enn å komme seg fra Tyrkia til Hellas, ifølge Mannan.

– Jeg døde nesten der. Jeg tenkte at nå må jeg bare reise tilbake, eller gjøre noe annet, sier han.

Men også denne etappen klarte han å komme seg gjennom, og han fortsatte dermed turen videre nordover via fly – med falsk identitet, før han til slutt klarte å komme seg til Norge.

– Vanskelig å glemme

Rămia forteller at hun og familien flyttet flere ganger innad i Syria på grunn av krigen.

– Jeg har sett mange folk dø foran meg. Det er veldig vanskelig å glemme det jeg har sett. Den siste gangen jeg så en mann bli drept foran meg, begynte jeg å miste håret mitt etter to dager fordi jeg var så redd, sier hun, og legger til:

– Det var veldig vanskelig, det vi så der. Etter det bestemte vi at vi skulle reise til Libanon for å bo der.

Fra Libanon brukte hun åtte måneder på å komme seg til Norge. I dag bor Rămia i Eidskog, hvor hun akkurat har fullført videregående skole.

Mistet faren

Wael (27) flyktet alene fra Syria som en del av flyktningestrømmen i 2015 og 2016. Han vokste opp med tre brødre og to søstre, og forteller om et trygt og godt liv i Syria før krigen begynte.

– Da jeg begynte å ta høyere utdanning begynte krigen, sier han.

LANG REISE: Wael (27) flyktet alene fra krigen i Syria.
LANG REISE: Wael (27) flyktet alene fra krigen i Syria. Foto: Marius Dalseg Sætre, DNT

Han forteller at det var moren som sa at han måtte komme seg ut av landet.

– Vi mistet faren min der. Og hun sa «jeg klarer ikke å miste en til, så bare finn deg et land og reis ut, jeg vil ikke miste deg også», sier han.

I likhet med Mannan reiste Wael fra Tyrkia til Hellas med båt, og videre derfra til Norge gjennom Europa. Med tog og til fots.

I dag bor han i Eidskog. Han har gått på videregående skole og er nå lærling i IKT-fag.

Kronprins Haakon med turfølge gikk Flyktningeruta i august 2020.  Første etappe fra Skullerud til Øvresaga
Kronprins Haakon med turfølge gikk Flyktningeruta i august 2020.  Første etappe fra Skullerud til Øvresaga
Kronprins Haakon med turfølge gikk Flyktningeruta i august 2020.  Første etappe fra Skullerud til Øvresaga
SAMTALER: Mannan Muhammad (30), Rămia Săed (21) og Wael (27) delte sine historier med kronprinsens turfølge. Foto: Marius Dalseg Sætre, DNT

Familien hans er fortsatt igjen i Syria.

– Jeg hadde som mål å fortsette å studere. Jeg vil ikke miste flere år av livet mitt, for jeg mistet fire år av livet mitt på grunn av krig. Jeg valgte å komme til Norge og gjør alt for å takke Norge for at de ga meg lov til å være her, sier han.

Kongens nei

Frykten de tre beskriver og følelsen av å måtte rømme fra krig i eget land, forsterker inntrykkene fra historier kronprinsen selv har vokst opp med.

Han forteller om bestefarens flukt under krigen.

– Gardevakta på Skaugum tar ned vinduet og sier «lad med skarpt gutter», og så kjørte de av gårde. Det var på en måte begynnelsen på flukten, forteller han.

Daværende kronprins Harald dro sammen med søstrene sine og moren fra Hamar videre til Sverige, mens kronprinsens bestefar og oldefar dro til Elverum.

– Det var da min oldefar, kong Haakon, hadde møte med Bräuer, som var den tyske sendemannen som hadde møte på vegne av Hitler, som ville ha en regjering som var nazistvennlig. De ville ha Quisling som regjeringssjef og at kongen skulle akseptere den nye regjeringen, sier han, og fortsetter:

– Han sa at det måtte han spørre regjeringen om og at det ikke var hans valg. Da dro han tilbake til regjeringen og sa at «det er dere som bestemmer, men hvis dere sier ja, så vil jeg abdisere». Det er det som kalles Kongens nei i norsk historie.

Mannan Muhammad mener det kan ha vært mange av de samme følelsene og opplevelsene den gang, som for flyktninger i dag.

– Krig er krig uansett, sier han.

– Jeg tror det er forskjellig, men det er noen likhetstrekk, svarer kronprinsen, og fortsetter:

– Det snur på en måte opp-ned på det trygge livet. Ting blir satt veldig på spissen og på prøve, og man blir veldig testet på verdiene sine.

Relatert