DØDSKAMP: Kjell-Olav Bjerknes (45) hadde aldri trodd at han kort tid etter skiferien i St. Anton skulle sveve mellom liv og død. Foto: Privat

Kjell-Olav kjempet for livet – måtte også kjempe for å få hjelp

Kjell-Olav (45) lå ni dager i respirator og holdt på å dø av covid-19. Likevel måtte han kjempe for å få oppfølging. Eksperter slakter rehabiliteringstilbudet til koronapasienter.

Det var siste dagen i februar. Utenfor gården i Enebakk var snøen begynt å forsvinne. Kjell-Olav Bjerknes (45) kjente at det kriblet i magen.

Straks skulle han sette seg på flyet med kompisene mot enda større snømengder, i skiparadiset St. Anton i Østerrike.

Han og kameratgjengen reiser fast på skiferie annenhvert år. I år ble de litt usikre om de skulle dra, da kronaviruset hadde begynt å spre seg rundt i verden. Men i Europa var det bare Italia som var rødt og det var ingen reiserestriksjoner for Østerrike, så kameratgjengen satte seg på flyet.

Fjellene, løypene og forholdene var like optimale som de hadde drømt om. Kjell-Olav kjente at han virkelig levde, mens han suste nedover bakkene.

GUTTETUR: Livet smilte for Kjell-Olav Bjerknes da han suste nedover løypene i St. Anton første uken i mars.
GUTTETUR: Livet smilte for Kjell-Olav Bjerknes da han suste nedover løypene i St. Anton første uken i mars. Foto: Privat

Men etter få dager endret alt seg. Da de hadde vært fem dager i den legendariske ski-metropolen, begynte Kjell-Olav å føle seg dårlig.

– Jeg ble såpass dårlig at jeg måtte søke tilflukt på hotellrommet. Der ble jeg liggende i to dager, til vi skulle fly hjem igjen, sier Bjerknes til TV 2.

Ble nektet test

Allerede da mistenkte Kjell-Olav at han kunne være smittet av covid-19.

Da han kom hjem til Enebakk ringte han kommunen med en gang, fordi han ønsket å teste seg. Men i og med at Østerrike ikke var et rødt land, ble han nektet å ta en test.

To dager etter fikk han likevel ta en test. Og prøven, den var positiv.

Men Kjell-Olav ble sendt hjem igjen, og de neste dagene ble han bare verre og verre. Han isolerte seg derfor i en egen del av huset, for å ikke være i kontakt med kona og de to barna.

Etter å ha ligget syk hjemme i en uke, klarte ikke kona lenger å se på at ektemannen hadde det så vondt. Hun ringte legevakten, da ble Kjell-Olav umiddelbart hentet med ambulanse og kjørt rett i isolat på Ahus.

Men viruset herjet så mye i kroppen hans at organene var i ferd med å kollapse.

AKUTT: Per 13. november har 281 pasienter med covid-19 vært innlagt på intensivavdelinger ved norske sykehus.
AKUTT: Per 13. november har 281 pasienter med covid-19 vært innlagt på intensivavdelinger ved norske sykehus. Foto: Heiko Junge/NTB

– Jeg husker det som om det var i går da sykelepeiren kom inn på rommet mitt og sa at de ville legge meg på respirator. På det stadiet var jeg begynt å bli likegyldig til alt og alle, sier Kjell-Olav.

Kampen tilbake

Etter ni dager i kunstig koma på respirator, begynte endelig verdiene hans å bedre seg. Han ble sakte, men sikkert vekket opp. Men han var langt i fra seg selv igjen.

– Jeg klarte ikke å reise meg fra sengen. Jeg måtte lære å gå igjen. Da jeg etter tre dager presset meg til å gå de tre meterne bort til toalettet, var jeg helt pumpa, sier han.

PUSTEPROBLEMER: Kjell-Olav hadde store problemer med å puste og trengte derfor oksygentilførsel.
PUSTEPROBLEMER: Kjell-Olav hadde store problemer med å puste og trengte derfor oksygentilførsel. Foto: Privat

Fra å være en 45-åring i god form, som trente 3-5 ganger i uka, var det hardt å kjenne at kroppen ikke lystret.

Men han tok en dag av gangen og var fast bestemt på en ting: Han skulle tilbake til sitt vanlige liv.

Lykkerus

Etter en uke i isolat på infeksjonsavdelingen på Ahus, ble han fraktet hjem i en isolasjonsbil. Kjell-Olav hadde fått veiledning på sykehuset om hvordan han skulle trene seg opp igjen.

– På det stadiet var jeg i lykkerus for at jeg var kommet hjem og hadde overlevd, sier Kjell-Olav.

I løpet av de første ukene gikk det stadig bedre. Han klarte etter hvert å gå fra ene enden av stua til den andre, uten å måtte gispe etter luft.

Men plutselig stagnerte progresjonen og han ble igjen dårligere.

– Jeg ble fortvilet og kunne ikke forstå at jeg ikke skulle få mer hjelp til å komme meg tilbake til livet. Det burde jo ha vært obligatorisk rehabilitering for pasienter som har vært alvorlig syke som meg, sier Kjell-Olav og rister på hodet.

Etter å ha forhørt seg mye rundt fikk han til slutt henvisning til rehabilitering ved LHL-sykehuset på Gardermoen.

I begynnelsen av juni fikk han komme på rehabilitering, og først da skjønte han at han var langt fra alene å slite med så mye ettervirkninger etter at viruset hadde herjet i kroppen.

– Skuffende oppfølging

OPPTRENING: Under rehabilitering på LHL-sykehuset ble alt av opptrening monitorert og kontrollert av fagfolk.
OPPTRENING: Under rehabilitering på LHL-sykehuset ble alt av opptrening monitorert og kontrollert av fagfolk. Foto: Privat

I løpet av fire uker på LHL-sykehuset fikk han god oppfølging og veiledning til trening med fysioterapeuter.

Bjerknes forteller at stort sett alle, av de rundt 50 koronapasientene han har snakket med som har vært innom rehabiliteringen, hadde funnet fram til behandlingstilbudet selv.

– Det er skuffende at rehabiliteringen ikke er satt i et system. Her bruker de flere millioner på å redde livet mitt på intensivavdelingen, men så må vi selv finne ut hvordan vi skal komme oss på beina igjen etterpå. Samfunnsøkonomisk er det mye mer lønnsomt å ha et løp for rehabilitering og dermed få folk ut igjen i arbeid, enn å la dem gå sykmeldte og kanskje aldri komme seg ut i arbeidslivet igjen, sier 45-åringen.

I oktober var han for første gang tilbake igjen som prosjektleder på linjerydding for Elvia, men bare en dag i uken - mer klarte han ikke. Nå er han oppe i to dager i uken.

– Alt jeg drømmer om er å komme meg tilbake i full jobb og leve et normalt liv igjen. Men jeg har skjønt at det tar tid, sier han.

– Tilfeldig hvem som får hjelp

Kristin Hofsø leder det nasjonale studiet for intensivbehandling og senplager etter covid-19. Hun ser at Kjell-Olavs historie dessverre ikke er unik.

– Det er dessverre veldig tilfeldig hvem som får rehabilitering og hvilken rehabilitering pasientene får, sier Hofsø.

Hennes prosjektgruppe har vært i kontakt med rundt 190 koronasmittede nordmenn, som alle har blitt innlagt på intensivavdelinger.

De jobber nå med å sammenfatte opplysningene slik at myndighetene og helsevesenet får viktig lærdom nå når vi er på vei inn i bølge to av pandemien.

Hun er skremt over at rehabiliteringen av de pasientene med mest alvorlige senskader ikke er satt i system.

– Myndighetene har sovet i timen

Forrige uke hadde Hofsø presentasjon for helsedirektoratet som ønsket faglige råd fordi de jobber med en nasjonal plan for rehabilitering av koronapasienter.

SKREMT: Kristin Hofsø leder det nasjonale studiet for senplager etter covid-19 og er skremt over at myndighetene ikke har en plan for oppfølging og rehabilitering av disse pasientene.
SKREMT: Kristin Hofsø leder det nasjonale studiet for senplager etter covid-19 og er skremt over at myndighetene ikke har en plan for oppfølging og rehabilitering av disse pasientene. Foto: Ketil Blom Haugstulen

– Når vi nå er inne i bølge to av pandemien er det et kjempeproblem at helsemyndighetene ikke allerede har laget en plan for rehabilitering av disse pasientene, sier prosjektlederen.

Hun mener myndighetene har sovet i timen og burde ha startet dette arbeidet allerede i mars/april da vi fikk et rush av intensivpasienter på norske sykehus.

– Det er blitt gjort svært lite i forhold til beredskapsplanen for hvordan vi skal takle bølge to. Vi har veldig gode helsetopper i Norge, men jeg syns ikke de tar innover seg hvor viktig det er med kompetanse for å følge opp koronapasientene, sier Hofsø.

– Helt sprøtt

Hun viser til forskjellen på oppfølgingen en person får om vedkommende havner i en trafikkulykke eller får store senskader etter covid-19.

– Hver koronapasient som får intensivbehandling koster hver dag mellom 30.000-50.000 kroner, og det dekker bare personell og utstyr. Og så sender vi pasientene rett hjem etter sykehusopphold, hvor de må kjempe sin egen kamp for å få rehabilitering. Men havner du derimot i en trafikkulykke blir du automatisk sendt til den aller beste rehabilitering. Det er helt sprøtt, sier prosjektlederen.

Verken helse- og omsorgsminister Bent Høie eller helsedirektør Bjørn Guldvog har besvart TV 2s henvendelse, om hvorfor vi ikke har en helhetlig plan for oppfølging og rehabilitering av pasienter med covid-19 som har gjennomgått intensivbehandling.

Flere studier

Selv om Kjell-Olav har måttet kjempe for å få komme på rehabilitering er han evig takknemlig for hva helsevesenet har gjort for han.

Hans måte å gi litt tilbake til samfunnet er å delta i flere studier for pasienter som har vært rammet av covid-19. Dette er studier som blant annet skal finne ut hvordan koronaviruset påvirker hjertet, lungene og nervesystemet.

HJEMMEKONTOR: Ved kjøkkenbordet får Kjell-Olav jobbet litt, men gleder seg til at han er kvitt alle ettervirkningene og kan jobbe fullt igjen.
HJEMMEKONTOR: Ved kjøkkenbordet får Kjell-Olav jobbet litt, men gleder seg til at han er kvitt alle ettervirkningene og kan jobbe fullt igjen. Foto: Frode Sunde / TV 2
ØSTERRIKE: Ble smittet på alpintur sammen med kompiser i St.Anton.
ØSTERRIKE: Ble smittet på alpintur sammen med kompiser i St.Anton. Foto: Frode Sunde / TV 2
OPPTRENING: Nå jobber Kjell-Olav målrettet med opptrening for å bli helt frisk igjen.
OPPTRENING: Nå jobber Kjell-Olav målrettet med opptrening for å bli helt frisk igjen. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Jeg ønsker å bidra tilbake til helsevesenet og forskningen på hva dettet viruset gjør med folk. Det er tross alt de som har reddet meg så jeg kan sitte her med kone og to barn i dag.

Relatert