Marianne (20) hater når folk gjør dette

Marianne Knudsen er en av mange funksjonshemmede som daglig opplever diskriminering. Det ønsker hun å få slutt på.

Leder i Norges Handikapforbund Ungdom (NHFU), Marianne Knudsen, er kun 20 år og blir allerede omtalt som en av fremtidens ledestjerner.

Likevel opplever hun daglig diskriminering. Årsaken er at Marianne har diagnosen Cerebral Parese og sitter derfor i rullestol.

– Jeg opplever ofte en systematisk diskriminering. Det kan være alt ifra at man henvender seg til assistenten min, ei venninne eller fyren bak meg i køen på butikken, eller å bli pratet over hodet på, til å gå bakinngangen inn. Det er mange eksempler på samfunnsskapte barrierer, forteller hun til God morgen Norge, og fortsetter:

– Det er hverdagskost. Jeg tror det er så internalisert i oss, at det nesten har blitt så vanlig at man ikke ser det.

– Hva er de verste jeg kan gjøre mot deg i dette intervjuet?

– Det verste hadde vært om man hadde gjort om intervjuet til et sånt «CP-rammede Marianne er lenket til rullestolen», eller at du skulle ha hentet BPA-assistenten for at hun skulle svare på spørsmålene i intervjuet, sier hun lattermildt.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Kjemper en ensom kamp

20-åringen forteller at hun sjeldent blir lei seg av fordommene hun møter i samfunnet. Hun blir heller provosert og sint.

– Det gir deg med en indikasjon på hvor viktig det er å snakke om dette. Den diskrimineringen skjer hver eneste dag og funksjonshemmedes kamp er en likestillingskamp og en menneskerettighetskamp.

Marianne er en av få snakker denne minoriteten sin kamp. Det til tross for at mennesker med funksjonshemming utgjør 15 prosent av Norges befolkning.

– Jeg tenker at det handler om at funksjonshemmede er en gruppe som blir veldig underrepresentert. Vi ser det sjeldent på TV, i film og vi har ingen funksjonshemmede i Norges ytringsfrihetskommisjon. Vi er fryktelig mange egentlig, vi er så mange som 15 prosent av Norges befolkning. Jeg tror bare at det er lite fokus på oss og at det er få som anerkjenner funksjonshemmedes kamp som en menneskerettighetskamp.

– Men skal jeg og deg vurderes helt likt? Skal vi ikke henge oss opp i rullestolen i det hele tatt?

– Jeg tenker at dette er et veldig godt spørsmål. Det er ikke noe mål at rullestolen ikke skal være et tema. Det er ikke noe mål at man skal være ikke funksjonshemma, for funksjonshemma er vi i all vår prakt og det er kjempebra. Målet er at vi lever i et mangfold og at det er rom for alle i det mangfoldet, påpeker hun.

Et samfunn i endring

Til tross for at Marianne sine opplevelser, tror og håper hun at samfunnet er i endring.

– I lang tid har vi stått veldig i ro, men jeg føler nå at det begynner det å skje ting og at vår tid er nå. Det tror jeg handler om at folk er mer opptatt av å utdanne selv selv og at man tar denne tematikken opp og fram i lyset. Vi er nå på vei inn i en tid der vi er mer bevisst på hvilke privilegier jeg har og ikke har, hvorfor det er sånn og hva det handler om, sier hun og fortsetter:

– Jeg håper at vi da kan gå vekk fra den veldedighetstanken på funksjonshemmede som passive brukere og til at vi er sterke borgere med menneskerettigheter – at det er det er snakk om og at vi nå er på vei inn i en tid der det anerkjennes.

Lederen i NHFU sier det er viktig å investere i at mennesker kan bruke sine ressurser, og påpeker at det er bærekraftig for samfunnet. Hun er også tydelig på at politikerne må komme på banen.

– Norge massiv kritikk av FN i fjor for at de ikke tok funksjonshemmedes kamp på alvor. Samtidig stemte Stortinget mot å ta funksjonshemmedes rettighetskommisjon, CRPD, inn i loven. Argumentasjonen var at det ikke trengs, for funksjonshemmedes menneskerettigheter brytes ikke. Her tror jeg det handler om å anerkjenne at det skjer og det skal vi gjøre noe med, sier 20-åringen selvsikkert.

Relatert