Det siste intervjuet: Mille-Marie Treschow viste frem Fritzøehus slott

Bare tre dager før hun døde fikk TV 2 besøke Mille-Marie Treschow i hennes private hjem på Fritzøehus slott. Det var første gang et tv-team fikk lov til å vise innsiden av slottet ved Larvik.

"Tanken slår meg jo av og til - at det kunne vært deilig å ha lite å holde. Men så kommer jeg tilbake til at jeg er så heldig og ser på meg selv som veldig privilegert som får lov til å ha disse vakre tingene rundt meg"
Mille-Marie Treschow (1954-2018)

26. september 2018, Fritzøehus slott

FRITZØEHUS SLOTT. Slottet i Larvik er bygget i 1863 i italiensk nyrenessansestil. Med sine 75 rom fordelt på en grunnflate på 2300 kvadratmeter er det Norges største privateide bolig.
FRITZØEHUS SLOTT. Slottet i Larvik er bygget i 1863 i italiensk nyrenessansestil. Med sine 75 rom fordelt på en grunnflate på 2300 kvadratmeter er det Norges største privateide bolig. Foto: Camilla Blok

Mille-Marie Treschow tar imot oss i borggården på Fritzøehus slott- hennes private hjem i over 30 år. Fra denne siden ser man østfløyen med det karakteristiske og Disney-aktige tårnet som gir huset et ekstra slottspreg. Det er i denne fløyen familien har bodd opp gjennom årene.

– Jeg går jo ikke rundt i huset her hver eneste dag, smiler hun når vi spør hvordan det er å bo i et hus med 75 rom.

HAVESALEN. Slottets festsal som blir brukt til de store anledningene.
HAVESALEN. Slottets festsal som blir brukt til de store anledningene. Foto: Camilla Blok/God morgen Norge

– Men jeg går ofte rundt. Ikke minst for å gå vaktrunder og se etter lekkasjer, dugg på vinduer, om det har skjedd noe etter stormer. Men det er jo klart at til daglig er det kjøkken, bibliotek og soveværelse som blir brukt mest.

Som enearving til den enorme Treschow-eiendommen hadde hun lenge fundert på hvordan hun kunne la andre få ta del i vellet av kulturskatter og kunsthistorie som finnes i veggene, på veggene, og overalt på Fritzøehus slott- uten å måtte gjøre sitt eget, private hjem om til et museum.

– Jeg har lyst til å dele det jeg er så heldig å bo midt i med mange mennesker, uten å måtte åpne huset. Det ville gitt altfor stor slitasje. Derfor har en idé som jeg har jobbet med i tankene i seks år, og fysisk med i fire, endelig blitt til virkelighet- en bok om Fritzøehus.

–Jeg har lyst til å dele det jeg er så heldig å bo midt i med mange mennesker uten å måtte åpne huset
Mille-Marie Treschow (1954-2018)

Boken har blitt en svær murstein. Mille-Marie skrev alle tekstene selv og jobbet tett med fotograf Esten Borgos for å finne perfekte bilder som kunne fortelle historien om huset. 350 sider og 500 bilder senere var «Fritzøehus- de fire årstider» klar for å lanseres.

Det var i denne sammenhengen Treschow ga teamet fra God morgen Norge en personlig omvisning på innsiden av slottet.

Et hjem i endring

Hun tar oss med gjennom hallen, mottagelsen og havesalen hvor hun trekker fra gardinene for å vise utsikten som minner om et postkort fra Versailles.

PARKEN MOT SKAGERRAK. Fritzøehus er omkranset av enorme parkområder og skoger..
PARKEN MOT SKAGERRAK. Fritzøehus er omkranset av enorme parkområder og skoger.. Foto: Camilla Blok/God morgen Norge
RIKT DYRELIV. I parken og skogen rundt slottet går en dåhjortstamme og muflon-sauer fritt omrkring.
RIKT DYRELIV. I parken og skogen rundt slottet går en dåhjortstamme og muflon-sauer fritt omrkring. Foto: Esten Borgos/Fra boka Fritzøehus- De fire årstider.

– Herfra ser vi helt til Svennør fyr og Skagerrak, viser hun.

Det er over Skagerrak fra Danmark at Treschow-slekten har kommet.

Den danske adelssønnen Michael Treschow, Mille-Maries tippoldefar, ble sendt til Larvik for å blåse liv i det gamle jernverket på stedet. Han snudde den skrantende bedriften til suksess og bygget Fritzøehus slott med pengene han tjente. Slottet stod ferdig i 1863.

Siden da har huset - tradisjonen tro- gått i arv til eldste sønn i familien.

– Ingen enkel beslutning

Da Mille-Maries far, Gerhard Aage Treschow, og kona Nanna ikke ønsket å flytte fra huset sitt i Larvik sentrum, gikk arven fra besteforeldrene direkte videre til Mille-Marie. Men for småbarnsmoren og hennes daværende mann, Andreas Stang, var det ikke et rett-frem-valg å flytte inn i et slott.

-SPESIELT Å BEBO ET SÅ STORT HUS. Mille-Marie fortalte om utfordringene ved å leve med i et så stort hjem- både da barna var små og senere da hun bodde her alene. Stort sett brukte hun kjøkkenet, soverom og biblioteket i den private delen av huset.
-SPESIELT Å BEBO ET SÅ STORT HUS. Mille-Marie fortalte om utfordringene ved å leve med i et så stort hjem- både da barna var små og senere da hun bodde her alene. Stort sett brukte hun kjøkkenet, soverom og biblioteket i den private delen av huset. Foto: Esten Borgos

– Dette er jo stort og ganske unikt sted å ta vare på og å bebo. Med små barn måtte vi innstille oss på å kjøre på dem hele tiden. Det er for langt å sykle og gå til venner og skole, så en enkel beslutning det var det ikke, innrømmer hun.

Huset måtte også tilpasses et småbarnsliv.

– Vi planla oppussingen godt - hvordan vi skulle bo i huset, og hvor det var rom for barna å leke og utfolde seg, forteller hun.

Familien pusset opp østfløyen til bolig og flyttet inn i 1989, da sønnen Michael var ett år og datteren Victoria var på vei.

Engasjert i restaureringen

Noen år senere satte Mille-Marie i gang en omfattende restaurering oppgradering av hele huset og eiendommen for å sette det i stand slik det opprinnelig var planlagt.

For å sørge for at arbeidet ble gjort på best mulig måte, lærte siviløkonomen seg alt hun kunne om stilarter og restaureringsarbeid. Hun skaffet materialer og tekstiler på spesialbutikker i inn- og utland, og hun fotograferte og registrerte hver minste ting i huset egenhendig.

– Jeg satte meg som mål å skaffe lokale håndverkere til å utføre arbeidet, og har i veldig stor stor grad klart det. Det er jeg skikkelig stolt over, fortalte Mille-Marie.

Ønsket å være tett på barna

Hun gjorde det også til et poeng å klare seg med et minimum av hjelp i huset.

– Da huset stod ferdig på 1860-tallet var det jo et eget samfunn innenfor gjerdene her- overgartner, undergartner, stallmestere med deres familier. Inne i huset var det oldfrue, kokk, stuepiker - det var virkelig et eget liv.

NÆR MAMMA. Mille-Marie Treschow ønsket å gi barna sine en så normal oppvekst som mulig, med minst mulig hjelp fra utenforstående. Datteren Victoria husker at de tilbrakte mye tid ute i parken.
NÆR MAMMA. Mille-Marie Treschow ønsket å gi barna sine en så normal oppvekst som mulig, med minst mulig hjelp fra utenforstående. Datteren Victoria husker at de tilbrakte mye tid ute i parken. Foto: Privat

– Jeg var veldig bevisst på at om vi skulle bo her, så skulle mine barn ha en normal oppvekst med foreldrene tett på og så lite hjelp som mulig. Det har vært viktig for meg.

I hverdagen levde familien stort sett i østfløyen- med kjøkken, bibliotek og soverommene som de viktigste bruksarealene. De store salene ble tatt i bruk til festlige anledninger. Mille-Marie var en dedikert vertinne og inviterte ofte til festlige anledninger. Under omvisningen viste hun hvordan hun pleide å ta imot gjester i slottets mottagelse.

MOTTAGELSEN. Mille-Marie Treschow i rommet der hun pleide å ta imot gjester. Det meste av interiøret er italiensk og fransk
MOTTAGELSEN. Mille-Marie Treschow i rommet der hun pleide å ta imot gjester. Det meste av interiøret er italiensk og fransk Foto: Camilla Blok/God morgen Norge.

– I mottagelsen står jeg og tar imot gjester med et glass champagne, før vi går videre inn i havesalen, hvor det er pyntet med friske blomster og lys og hvor vi ofte har piano og levende musikk for å gi huset mest mulig liv.

– Festsesongen på Fritzøehus starter som oftest med min bursdagsfeiring i april og fortsetter gjennom sommeren og høsten og frem til jul som er en viktig tid for feiring i familien.

Vinterhalvåret ble i stor grad brukt til vedlikehold av huset og uteområdene.

KUNST OG SPILL. Slottet har flere områder for lek og aktivitet som biljardrom, basseng og tennisbane.
KUNST OG SPILL. Slottet har flere områder for lek og aktivitet som biljardrom, basseng og tennisbane. Foto: Esten Borgos

– Jeg ser på min rolle som en forvalter av en utrolig kunstskatt. Og jeg føler en sterk «drive» i meg til å føre den videre til andre, fortalte hun.

–Spent på reaksjonene

Det var med dette i mente at ideen om å skrive bok dukket opp- en mulighet til å dele kunstskattene hun hadde arvet med resten av verden.

Hun gledet seg til å vise boken frem til et større publikum.

– Det blir veldig spennende å se hvordan boken blir mottatt, fortalte hun før vi dro fra Fritzøehus slott.

Døde brått og uventet

Den 29. september 2018, bare tre dager etter vårt besøk på Fritzøehus, døde Mille-Marie Treschow brått og uventet.

FØLTE SEG PRIVILEGERT. Mille-Marie Treschow ville forvalte kunstskattene hun hadde arvet med omhu og dele opplevelsen med andre. Hun rakk aldri å se hva folk syntes om boken hun jobbet med i nesten fem år.
FØLTE SEG PRIVILEGERT. Mille-Marie Treschow ville forvalte kunstskattene hun hadde arvet med omhu og dele opplevelsen med andre. Hun rakk aldri å se hva folk syntes om boken hun jobbet med i nesten fem år. Foto: Camilla Blok

Barna hennes, Michael og Victoria forteller nå om årsaken til morens død: hun fikk en infeksjon og ble dårlig, Hun rakk å komme seg til et sykehus, men da var det allerede for sent. Infeksjonen hadde utviklet seg til den dødelige tilstanden, septisk sjokk- kritisk blodforgiftning- som raskt fører til organsvikt.

Hun rakk aldri å oppleve folks reaksjon på livsverket sitt- både boken og det store arbeidet hun hadde lagt ned i Fritzøehus slott. Men hun rakk å fullføre boken, som nå skal gis ut av barna hennes -til inntekt for kreftforskning.

Du finner mer informasjon om boken og hvordan den kan kjøpes på www.fritzoehus.no.

Relaterte