HEKTISK: Haukeland universitetssjukehus under en pandemiøvelse 17. juni i år, der de på kort tid gjør om en gymsal til et akuttmottak med 50 sengeplasser.
HEKTISK: Haukeland universitetssjukehus under en pandemiøvelse 17. juni i år, der de på kort tid gjør om en gymsal til et akuttmottak med 50 sengeplasser. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Disse pasientene skal prioriteres hvis kapasiteten på sykehusene brister

Helsedirektoratet har nå med kort svarfrist sendt ut på høring sitt nye forslag om hvilke pasientgrupper som må prioriteres ned om det blir manglende kapasitet på norske sykehus som følge av den pågående pandemien.

– Direktoratet ønsker å ha en slik beredskap på plass i god tid før det eventuelt blir nødvendig. Det er også viktig at anbefalingene blir offentlig kjent og kritisk diskutert i forkant, slik at alle synspunkt blir hørt og ivaretatt før de endelige retningslinjene blir bestemt. Det sier Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved UiB.

Han er en del av arbeidsgruppen som har laget høringsutkastet som i dag er sendt ut.

Vanskelige valg

– Kan du si noe om hvor vanskelig det er å velge ut de pasientgruppen som skal nedprioriteres?

VANSKELIG VALG: Ole Frithjof Norheim er professor i medisinsk etikk og har vært med å lage notatet som Helsedirektoratet har sendt ut på høring.
VANSKELIG VALG: Ole Frithjof Norheim er professor i medisinsk etikk og har vært med å lage notatet som Helsedirektoratet har sendt ut på høring. Foto: UBI

– Dette er krevende beslutninger som best gjøres før en slik situasjon oppstår. Heldigvis har vi i Norge bred enighet om prioriteringskriteriene og vi har dyktige intensivleger og fagfolk med lang trening i å ta vanskelige etiske avgjørelser. I hvert enkelt tilfelle blir beslutningen drøftet i et bredt faglig team og pasient og pårørende blir alltid informert og involvert, sier Ole Frithjof Norheim.

I høringsnotatet står det at intensivpasienter med størst forventet nytte av intensivbehandling bør prioriteres. Man ser for seg tre faser: Normalsituasjon (fase 0) der kapasiteten ikke er påvirket. Alvorlig kapasitetsbrist (fase 1) og kritisk kapasitetsbrist (fase 2).

– Hvis situasjonen blir slik at intensivavdelingen ikke har nok sengeplasser og ventilatorer, må noen pasienter prioriteres foran andre. Rekkefølgen bestemmes av prioriteringskriteriene bestemt av Stortinget: nytte, alvorlighetsgrad og ressursbruk. Disse er nå konkretisert til medisinsk-faglige anbefalinger slik at legene lettere kan avgjøre hvem som vil ha størst nytte av behandlingen.

Pasientene deles i tre grupper

Kommer man til fase 1 deles pasientene opp i tre grupper:

  • Gruppe A: Pasienter som før den akutte sykdommen hadde en forventet restlevetid lengre enn 12 måneder og som ikke har en eller flere kroniske tilstander som medfører en betydelig nedsatt mulighet for å overleve en akutt sykdom som krever intensivbehandling.
  • Gruppe B: Pasienter som før den akutte sykdom hadde en forventet restlevetid på 6-12 måneder. Pasienter som har en eller flere kroniske tilstander som medfører en betydelig nedsatt mulighet for å overleve en akutt sykdom som krever intensivbehandling.
  • Gruppe C: Pasienter som før den akutte sykdommen hadde en forventet restlevetid på under 6 måneder.

Pasienter i gruppe A prioriteres foran pasienter i gruppe B, og pasienter i gruppe B prioriteres foran pasienter i gruppe C.

Om situasjonen kommer helt ut av kontroll

Blir situasjonen enda verre og man kommer til fase 2 foreslås denne prioriteringen:

«Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter enn i fase 1 kan tilbys intensivbehandling. I fase 2 er det nødvendig å prioritere mellom pasienter innad i gruppe A til forskjell fra fase 1. Det blir også nødvendig å vurdere hver pasient systematisk med tanke på om intensivbehandling bør avsluttes. En pasient som har lav forventet nytte av behandling må vurderes å avsluttes tidligere enn under en normal situasjon eller i fase 1 for å gi plass til en med høyere forventet nytte».

– Hvilke pasientgrupper er det som ikke vil få tilgang til respirator om kan kommer til fase en og to?

– Det kan bli pasienter som før den akutte sykdommen hadde kort forventet levetid (under 6 måneder) på grunn av annen langtkommen sykdom. De som har minst forventet nytte uansett hva legene gjør, sier Norheim.

Ifølge høringsnotatet skal pasienter som ikke prioriteres for intensivbehandling tilbys annen helsehjelp. Det vises her til de nasjonale faglige rådene for lindrende behandling og nasjonal veileder for beslutningsprosessene ved begrensning av livsforlengende behandling.

Hovedformålet med anbefalingene er å gi anbefalinger for prioritering av pasienter, og støtte til beslutningstakerne i klinikken ved kapasitetsbrist hvis slike situasjoner oppstår.

Høring i ekspressfart

Høringsfristen er 16. november, men selv om det haster med å få de nye retningslinjene på plass håper Norheim at vi ikke får bruk for dem.

– Jeg håper og tror at vi ikke kommer dit. Alt vil bli gjort for å øke kapasiteten og holde smittepresset nede. Det er derfor så viktig at vi alle følger rådene om hygiene, holde avstand og å redusere antall sosiale kontakter. Samtidig ser vi i Belgia at situasjonen begynner å bli kritisk. Vi må derfor være forberedt, også med tanke på vanskelige etiske valg, sier Ole Frithjof Norheim.

Relatert