Idrettshøgskolens alpintforskning har som mål å vinne sekunder (!) i slalåmløypa. Her jubler Lucas Braathen for seier i Sölden tidligere i år.
Idrettshøgskolens alpintforskning har som mål å vinne sekunder (!) i slalåmløypa. Her jubler Lucas Braathen for seier i Sölden tidligere i år. Foto: Johann Groder

Forskere vil revolusjonere alpintidretten: – Dette er unikt

Alpintekspertene på Norges Idrettshøgskole (NIH) har satt i gang tester som antyder at man kan forbedre slalåmtidene med flere sekunder.

– Vi tester ut hvordan vi kan optimalisere læringskurven for unge utøvere, sier Christian Magelssen, som er doktorgradsstipendiat i alpint på NIH.

TV 2 møter ham på skianlegget SNØ i Lørenskog, der han er i full sving med å instruere unge alpintutøvere fra Dønski videregående skole, som er prøveharer for anledningen.

Testene de jobber med har som formål å finne ut hvordan de unge utøverne mest effektivt må jobbe for å forbedre seg som alpinister.

Målet er å finne svingteknikker som gjør utøverne raskere på flatene. Ganske mye raskere.

– Forhåpentligvis flere sekunder, sier Magelssen.

Christian Magelssen (i midten) har store ambisjoner med alpintforskningen sin.
Christian Magelssen (i midten) har store ambisjoner med alpintforskningen sin. Foto: Fredrik Fjellvang

«Den ultimate svingen»

De vil også finne ut effekten av variasjon i treningen og hvordan trenere kan tilrettelegge for god læring.

Elevene fra Dønski er andre testgruppen som gjennomfører testene. Hvert testprosjekt varer i fem dager, hvor utøverne testes første og siste dag. I de tre dagene i mellomtiden trenes det.

– Forskjellen fra tidligere er at man skal få til en «jyngeprosess» i hver port, der man akselererer i utgangen, og på den måten får høyere og høyere fart, sier Dønski-elev Cesar Horn-Johannessen.

Det er tre forskjellige løyper for gruppen, som blir delt i to før treningene. Den ene gruppen trener kun én løype per dag, den andre gruppen trener på alle løypene hver dag.

Avansert teknologi

– Dette er unikt i verdenssammenheng. Vi har ikke sett noen som har forsket på denne måten tidligere, gjennom å lage læringsforsøk i en så kompleks idrett. Vi er en veldig god gjeng fra Idrettshøgskolen som jobber spesielt rettet mot alpint og forsøker å lære mest mulig om denne sporten, sier Magelssen.

Med målinger hvert tiendedels sekund fra avanserte analyseprogrammer skal forskerne i samråd med alpinistene teste ut hvordan man best trener for å oppnå «den ultimate svingen».

– Og vi ser allerede at utøverne som har vært med i studiene har hatt betydelig framgang, sier Magelssen, og fortsetter:

– Utøverne fra Dønski har for eksempel forbedret seg med fem til ti prosent på en 20 sekunders løype.

ANNERLEDES SKOLEDAG: Elever fra alpintlinjen ved Dønski videregående skole deltar i forskingsprosjektet.
ANNERLEDES SKOLEDAG: Elever fra alpintlinjen ved Dønski videregående skole deltar i forskingsprosjektet. Foto: Fredrik Fjellvang

Vil testes på toppidretten

Det er ikke tilfeldig at det er unge utøvere som deltar i studiene.

– Disse type utøvere er veldig interesserte i å lære. Det er unikt i læringspsykologien, for vanligvis er ikke folk så interesserte i oppgavene i sånne sammenhenger. I dette tilfellet er jo dette livet til utøverne, og de ønsker virkelig å bli gode. Da blir det bra trøkk, sier han.

Magelssen, som selv har en fortid som alpinist, ønsker også å motbevise noen gamle myter.

– Hva som er god teknikk, og hvordan man vurderer det har endret seg opp igjennom årene. Vi ser for eksempel at utøvere kan kjøre raskere når de svinger via slalåmportene enn når de kjører rett ned. Det betyr at det ligger noe i effekten vi studerer, sier han.

– Da jeg var utøver selv, fikk jeg beskjed om at jeg skulle stå imot trykket uten å gjøre noe med det, men ser vi at vi kan komme ganske mye lenger om vi beveger oss mer.

Etter hvert er ambisjonen å teste ut forskningen på toppidrettsutøvere.

– Forsøkene vil ha stor betydning for trenerutdanningen i Norges Skiforbund, men i alpint spesielt. Vi kommer til å kjøre lignende treningsopplegg for toppidrettsutøverne også, da vi ønsker å favne over mange utøvere, sier forskeren.

Han påpeker samtidig at det gjenstår flere tester. Et endelig svar skal forhåpentligvis foreligge i juni, når flere treningsgrupper har gjennomgått samme test.

Relatert