Bare minutter etter at Emma (26) går inn på 7-Eleven, er livet hennes endret for alltid

– Noen vet noe, og noen er nødt til å fortelle meg hva som skjedde med henne, sier Emma Fillipoffs mor til TV 2 etter at datteren forsvant i løse lufta.

– Jeg har ingen tanker om hva som skjedde med Emma. Jeg har kun mareritt, sier Shelley Fillipoff (63) til TV 2.

28. november er det åtte år siden datteren hennes, Emma Fillipoff (26), forsvant i den kanadiske blomsterbyen Victoria.

Siden den gang har Shelley viet all sin tid til å finne Emma.

– Noen vet noe, og noen er nødt til å fortelle meg hva som skjedde med henne, sier hun.

Så forteller hun om den grusomme novemberkvelden i 2012 som satte «hele» Canada på hodet.

SUNKET I JORDA: Det er ikke funnet ett eneste spor etter Emma Fillipoff siden hun forsvant for åtte år siden.
SUNKET I JORDA: Det er ikke funnet ett eneste spor etter Emma Fillipoff siden hun forsvant for åtte år siden. Foto: Privat

Går barbeint

Det er lenge siden det har regnet så mye i Victoria som i kveld.

De siste timene har Emma gått rundt i byen. Hun elsker jo å gå timelange turer, men noe har forandret seg nå.

Emma har tatt av seg skoene, og stiller seg barbeint opp på gatehjørner, ser seg nervøst rundt, løper over de trafikkerte gatene og stirrer ut i intet.

Den spedbygde 26-åringen har på seg en altfor stor kamuflasjebukse, og på skulderen henger det flere bagger.

I baggene har hun steiner, løvblader og gjenstander hun har funnet langs veien.

Hun nærmer seg det folksomme havneområdet i Victoria, og går inn på det populære hotellet The Empress Hotel.

Noen sekunder senere går hun ut igjen. Så går hun inn igjen.

Dette gjør hun flere ganger, helt til klokka blir 19. Da blir hun stanset av en bekjent fra biblioteket.

Bekjentskapet, Dennis Quay, har tilfeldigvis gått forbi. Han ser at noe er galt.

– Går det bra med deg, Emma, spør han.

Emma begynner å gå langs havnepromenaden, og han legger merke til at hun er barbeint.

Han følger etter, men Emma er ikke interessert i kontakt.

– Det går fint, svarer hun, før hun vender ryggen til ham for å demonstrere at samtalen er over.

FORVIRRET: Emma gikk ut og inn døra til The Fairmont Empress Hotel flere ganger før hun ble borte.
FORVIRRET: Emma gikk ut og inn døra til The Fairmont Empress Hotel flere ganger før hun ble borte. Foto: Google Maps

Dennis kjenner Emma godt fra biblioteket, hvor de daglig har slukt bok etter bok, diskutert forfattere, drukket kaffe og fortalt hverandre vitser.

På biblioteket har Emma vært sprudlende, pratsom og engasjert da hun forteller om oppveksten i Perth, og om at hun flyttet til Victoria for å studere fotojournalistikk.

Nå klarer hun så vidt å prate, og ser ser nervøst rundt mens ryggen fortsatt er vendt mot Dennis.

Det er åpenbart at noe er galt, og han går inn i en kafé for å ringe nødnummeret.

Skylder på «greier»

Gjennom kafévinduet ser Dennis en politibil stanse og at to politibetjenter går mot Emma.

– Jeg visste ikke om jeg skulle bli eller om jeg skulle gå, eller se om politiet tok henne med seg. Jeg antok jo at de skulle ta henne med seg, sier Dennis Quay i CBC-dokumentaren «Finding Emma Fillipoff».

Samtidig som han går hjem, stiller politiet Emma de vanlige rutinespørsmålene.

Er hun deprimert? Redd? Vil hun ha hjelp? Trenger hun hjelp? Er hun i fare for seg selv eller andre?

– Nei, sier hun.

Hun forklarer at hun har noen «greier» hun må ordne opp i, og at hun snart skal besøke en venn.

LYSE LOKKER: Emma Fillipoff på et bilde fra da hun vokste opp i Perth.
LYSE LOKKER: Emma Fillipoff på et bilde fra da hun vokste opp i Perth. Foto: Privat

Etter en 45 minutter lang samtale, kjører politibetjentene videre.

Emma blir stående igjen på promenaden med skoene i hendene.

Dette er den siste gangen noen ser henne i live.

Sammenbrudd

Emmas mamma, Shelley, sier til TV 2 at Emma er en «fri» og kreativ sjel som er glad i naturen, og som liker å være barbeint for å være i kontakt med jorda.

Likevel forstår hun ikke hvorfor Emma gikk barbeint rundt i byen den kvelden.

– Selv om hun liker å være barbeint, går hun aldri uten sko i et slikt vær. Noe var alvorlig galt, sier hun.

Shelley sier at mysteriet startet allerede over ei uke før Emma forsvant.

20. november 2012, altså åtte dager før hun blir borte, tar Emma inn på kvinnehospitset Sandy Merriman House i Victoria.

Frem til nå har hun sovet på sofaen til ei venninne, men nå har venninnen flyttet til utlandet for å studere.

FAMILIEKJÆR: Emma sammen med mamma Shelley og pappa James.
FAMILIEKJÆR: Emma sammen med mamma Shelley og pappa James. Foto: Privat

Ringer gråtkvalt hjem

Senere samme dag filmer et overvåkningskamera Emma som går inn på treningssenteret YMCA.

Hun stanser ved glassdøra og titter nervøst ut på gata. Hun går ut, hun går inn.

Ut, inn, ut, inn.

Emma ser ut på fortauet, og så løper hun av gårde mens hun tviholder på baggene sine.

Samme kveld ringer hun gråtkvalt hjem til mamma. Hun vil ha hjelp, og vil at mamma skal komme.

Noen minutter senere ringer Emma for å si at hun ikke vil ha hjelp likevel.

Mamma Shelley vet ikke hva hun skal gjøre. Skal hun bestille en flybillett til Victoria, eller skal hun la være?

Etter å ha rådført seg med Emmas tre søsken og far, James, lar Shelley være.

Det angrer de bittert på nå.

Vil kjøre hjem

Emma har en ødelagt, rød van som står parkert i Sooke, 38 kilometer unna hospitset.

Onsdag 21. november blir hun plukket opp av en biltauer for å hente bilen i Sooke. Hun vil reparere den.

– Jeg skal kjøre hjem til Perth og overraske familien min, sier hun til biltaueren.

En kjøretur fra Victoria til Perth tar omtrent 45 timer.

VILLE PÅ TUR: Emma Fillipoff eier en bil av denne typen, en rød Mazda MPV.
VILLE PÅ TUR: Emma Fillipoff eier en bil av denne typen, en rød Mazda MPV. Foto: Wikimedia Commons

Gråter og vil hjem

Fredag 23. november ringer Emma nok en gang til mamma. Hun vil komme hjem.

Alle som kjenner Emma, vet at hun er svært privat og at hun aldri forteller om problemene sine til noen. Hun elsker å spre glede, men vil aldri ha hjelp til noe.

Nå ber hun mamma om å ta første fly til Victoria. Nok en gang ringer Emma tilbake og sier at hun ikke trenger hjelp likevel.

Det samme gjentar seg 24. november.

27. november ringer Shelley tilbake til nummeret Emma ringte fra.

Hun vet at noe er galt, men får bakoversveis da en ansatt på hospitset svarer.

STORESØSTER: Emma sammen med lillebroren Alexander hjemme i Perth.
STORESØSTER: Emma sammen med lillebroren Alexander hjemme i Perth. Foto: Privat

Får sjokk i telefonen

Shelley har ingen anelse om at datteren bor på et hospits.

– Det var ingen måte jeg kunne vite det på, men jeg tror at Emma var redd for noe – enten noe ekte, eller noe hun forestilte seg. Jeg tror hennes psykiske tilstand var så dårlig, at hun ikke klarte å bare «ta seg sammen», sier Shelley til TV 2.

Samme kveld ringer Emma tilbake. Hun er stressa og vil at mamma skal komme.

Morgenen etter gjør Emma som så mange ganger før, og ringer og sier at hun likevel ikke vil ha besøk.

Shelley er lei av vinglingen. Hun vet jo at noe er galt. Hun booker derfor en flybillett, og flyet går i morgen tidlig.

– Det var ikke noe spesielt Emma sa, men jeg ble skremt av tonefallet hennes. Det var liksom som om hun hadde gitt opp. Den siste gangen Emma ringte meg, var hun ikke så stressa, men hun var usammenhengende: «Ikke kom. Ikke i dag, mamma», sier Shelley.

Filmet på 7-Eleven

28. november kjøper Emma et forhåndsbetalt kredittkort, samt en forhåndsbetalt mobiltelefon på en 7-Eleven i Victoria sentrum.

Frem til nå har Emma nektet å ha en mobiltelefon. Hun har avsluttet alle sosiale medier-kontoer.

Også denne gangen blir hun filmet av overvåkningskameraer.

Se videoen øverst i saken!

Hun går hvileløs rundt i butikken og ser ut av vinduet.

FOTOGRAF: Emma flyttet egentlig til Victoria for å studere fotojournalistikk.
FOTOGRAF: Emma flyttet egentlig til Victoria for å studere fotojournalistikk. Foto: Privat

Deretter drar hun tilbake til hospitset, hvor resepsjonisten forteller at moren hennes har ringt for å si at hun er på vei.

Emma blir rasende, og stormer ut døra.

Hun hopper inn i en taxi og sier at hun vil til flyplassen.

– Hvor skal du fly, spør sjåføren.

– Har ingen anelse, svarer Emma, som puster raskt.

Hopper ut av taxien

Da sjåføren sier at taxituren til flyplassen nok kommer på rundt 500 kroner, sier Emma at hun ikke har råd – dette til tross for at hun har nærmere 30.000 kroner på konto.

Taxisjåføren kjører Emma tilbake til stedet han plukket henne opp, og hun ber om å få sitte litt i taxien før hun går ut.

– Hvorfor kommer det lyder ut av den der, sier hun og peker på taxisambandet.

Før sjåføren rekker å svare, ber hun om å få betale. Så hiver hun seg ut av taxien og løper av gårde.

I avhør har sjåføren i etterkant fortalt at Emma virket forvirret og paranoid.

Feiltolket signaler

Shelley Fillipoff sier til TV 2 at før Emma flyttet fra Perth til Victoria, møtte hun en fransktalende mann med navn Julien Huard på en musikkfestival.

De to ble gode venner og gikk ofte turer sammen.

Huard falt pladask for sprudlende, morsomme Emma, men følelsene var ikke gjensidige.

Huard syntes at det var vanskelig å tolke signalene hennes, og Emma opplevde ham som pågående og slitsom.

Det hele gikk såpass langt, at Emmas far måtte be Julien Huard om å slutte å ringe hustelefonen deres.

– Julien slo meg som en smart, ung mann som ikke har de sosiale evnene som trengs for å fungere i et samfunn. Han var tydeligvis en nybegynner da det kom til kvinner, og han misforstod Emmas intensjoner da hun bodde her i Perth, sier Shelley.

KOS: Emma sammen med mamma Shelley og lillebror Alexander.
KOS: Emma sammen med mamma Shelley og lillebror Alexander. Foto: Privat

Ingen dårlige vibber

14 måneder etter at Emma flyttet til Victoria, som da altså er 45 mil unna Perth, flyttet Huard til samme by.

I avhør har han i etterkant forklart at det var helt tilfeldig at han møtte på Emma i Victoria.

Han har sagt at han ikke hadde noen anelse om hvilken by hun bodde i.

– Jeg fikk ingen dårlige vibber fra ham, men jeg er sikker på at han fulgte etter Emma til Victoria. Det er helt tullete å tro noe annet, sier Shelley til TV 2.

For, på morgenkvisten den dagen Emma forsvant, dukket Huard plutselig opp nøyaktig samme sted som hun befant seg.

Kan ikke tilgi

I avhør har han fortalt at hun stod stille på et gatehjørne og så forvirret ut, og han beskrev Emmas ustelte hår som en «løvemanke».

Han sa at hun hadde flere bagger hengende over skulderen, og at han forsøkte å få kontakt med henne.

Hun var ikke interessert i å prate, og ristet på hodet da han stilte henne spørsmål.

Han har i etterkant fortalt politiet at han ble irritert, og at han bestemte seg for å aldri ha kontakt med Emma igjen.

– Jeg kan ikke tilgi ham for å ha forlatt Emma på gata, da hun åpenbart var i en sårbar tilstand. Han kunne ikke «få» henne, så han bare ga henne opp. For meg er det uakseptabelt, sier Shelley.

SMILER: Emma Fillipoff på et av de mange bildene som er lagt ut på FindEmma.com.
SMILER: Emma Fillipoff på et av de mange bildene som er lagt ut på FindEmma.com. Foto: Privat

– Jeg er bare ute og går tur

Da klokka slår 19 denne dagen, går Emmas bibliotek-venn Dennis Quai forbi Emma, prøver å slå av en prat, og ringer nødnummeret.

– Hvorfor har du ikke sko på deg, spør en av politibetjentene avslutningsvis.

– Jeg er bare ute og går tur, svarer hun.

Politiet kjører videre.

– Politiet bare lot henne forsvinne inn i natta. Hvem gjør noe slikt med et menneske som er så sårbart, sier Shelley til TV 2.

Noen timer etter at politiet har pratet med Emma, lander Shelley på Victoria internasjonale lufthavn.

LEKEN: Emma Fillipoff leker med såpebobler hjemme i Perth.
LEKEN: Emma Fillipoff leker med såpebobler hjemme i Perth. Foto: Privat

Klokka 23 stopper taxien hennes utenfor hospitset, men Emma er ikke der.

For å få plass på hospitset, må brukerne melde seg i resepsjonen før klokka er 22.

Dette har Emma gjort hver kveld i flere uker, men hvor er hun nå?

Både de ansatte på hospitset og Shelley ringer til politiet, og Emma blir meldt savnet.

Flyttet møblene ut på fortauet

De ansatte på hospitset forteller Shelley at Emma de siste ukene har virket deprimert, kanskje suicidal, og at hun har oppført seg rart og vært paranoid.

En ansatt sier at Emma en kveld flyttet alle møblene på rommet sitt ut på fortauet fordi hun følte at møblene pratet til henne.

Hun sier også at Emma også har gitt bort eller solgt nesten alt hun eier.

En annen ansatt forteller at hun varslet politiet om at Emma kunne være en fare for seg selv eller andre, men at hun ble bedt om å ringe tilbake hvis situasjonen forverret seg.

STRIKKELUE: Shelley Fillipoff sier at Emma nesten alltid gikk rundt med denne lua.
STRIKKELUE: Shelley Fillipoff sier at Emma nesten alltid gikk rundt med denne lua. Foto: Privat

Hospitset ringte aldri tilbake.

– Hvorfor ringte dere ikke meg, spør Shelley.

Den ansatte forklarer at de av personvernhensyn ikke har lov til dette.

«Dette er døde Emma»

Noen dager etter forsvinningen, finner politiet Emmas bil i et parkeringshus i Victoria.

I bilen er noen av hennes mest verdsatte gjenstander, som en laptop, flere dagbøker, et kamera og passet hennes.

Emma har alltid vært glad i å skrive poetiske dikt og notater, men ett av dokumentene på PC-en hennes er urovekkende:

«Hei, alle. Dette er døde Emma. Jeg antar at noen på et eller annet tidspunkt sjekker denne PC-en og leser dette. Ok, så er jeg død. Flyter rundt på energi, eller ikke. Ser på døende stjerner, gjenoppståtte stjerner, og drømmer melkedrømmer og skyggedansing på deres tidslinjer eller noe sånt. Lykke til, allehjerter. Jeg elsker dere. Hilsen Em.»

Innrømmer stalking

Shelley sier at Emma hadde for vane å skrive ting som dette – uforståelige setninger og ord. Hun er sikker på at dette notatet ikke var et selvmordsbrev.

Victoria-politiet tror derimot at Emma har tatt sitt eget liv, og saumfarer det store havneområdet i Victoria uten hell.

De undersøker tomme bygninger, parker, skoger og andre steder de tror de kan finne henne, men Emma er som sunket i jorda.

Shelley organiserer et søketeam av frivillige, som går gjennom alle gatene i Victoria og deler ut flyere og henger opp plakater med bilder av Emma på.

Hun oppsøker steder hjemløse ofte vanker på, men uten hell.

Ingen har sett Emma.

SAVNET: Slik så plakaten som ble distribuert både gatelangs og på nett.
SAVNET: Slik så plakaten som ble distribuert både gatelangs og på nett. Foto: Faksimile

Alarmen går

5. desember 2012 går alarmen, da politiet får et varsel om at det forhåndsbetalte kredittkortet Emma kjøpte akkurat er blitt brukt på en bensinstasjon 20 kilometer utenfor Victoria.

Politiet rykker ut, og blir møtt av en gammel, tungt alkoholisert mann som forsøkte å kjøpe en kartong sigaretter med kortet.

Han sier at han fant kortet for syv dager siden like ved aktivitetssenteret Juan de Fuca Recreation Center, og at han angrer veldig på at han prøvde å bruke kortet.

Politiet innser fort at mannen umulig kan ha noe med Emmas forsvinning å gjøre, og Shelley tror på mannens forklaring.

– Jeg tror at Emma mistet kortet, eller at hun bevisst kvittet seg med det, sier hun til TV 2.

– Følelsene forandret seg aldri

Politiet famler i blinde, og retter fokuset mot Julien Huard.

Huard sier at han ikke har noe å skjule, og stiller frivillig i både avhør og til en løgndetektortest, som han består med glans.

Det finnes ingenting som tyder på at han har noe med forvinningen å gjøre, og han blir sjekket ut av saken.

I et intervju med Vice, innrømmer Huard at han var forelsket i Emma, men at han prøvde å komme seg over henne.

– Jeg bare visste at jeg måtte bli kjent med henne. Den følelsen får jeg sjeldent. Mine følelser for henne forandret seg aldri, men jeg håpet at jeg kunne komme meg over henne slik at vi kunne bli venner, sier han.

LETER: Shelley Fillipoff samlet inn penger til å sette opp denne store plakaten langs veien utenfor Victoria.
LETER: Shelley Fillipoff samlet inn penger til å sette opp denne store plakaten langs veien utenfor Victoria. Foto: Privat

Sier at Emma vil være i fred

Månedene går, og det er fortsatt ingen spor etter Emma.

Etterforskningen er trappet ned da alarmen går på nytt 27. mai 2014.

HVEM ER HAN?: Denne mannen gikk inn i en butikk og sa at Emma ønsker å være i fred.
HVEM ER HAN?: Denne mannen gikk inn i en butikk og sa at Emma ønsker å være i fred. Foto: Politiet

En haltende mann i grønn t-skjorte går inn i en butikk i Gastown i Vancouver med en sammenkrøllet savnet-plakat med Emmas navn på.

– Emma er kjæresten min. Hun vil bare være i fred, sier han til en ansatt mens han peker på posteren.

Så halter han ut på gata igjen.

Butikkeieren ringer 911, men det tar et helt døgn før politiet kommer.

Innen da er mannen sporløst borte, og ingen melder seg da politiet går ut med overvåkningsbildene og etterlyser ham.

– Noen ganger tenker jeg at det er mannen i grønn t-skjorte som kan løse dette mysteriet. Andre ganger tenker jeg at han var en forvirret person som skapte et scenario som passet vrangforestillingene hans, sier Shelley til TV 2.

JAKT: Denne posteren ble hengt opp flere hundre steder og delt tusenvis av ganger i sosiale medier.
JAKT: Denne posteren ble hengt opp flere hundre steder og delt tusenvis av ganger i sosiale medier. Foto: Faksimile

Skrekkscenarioer

Politiet tror fortsatt at Emma har tatt sitt eget liv, mens Shelley er helt overbevist om at Emma er i live.

Privatetterforsker Jasper Smith har jobbet med Emmas forsvinning i flere år, og sier at det er vanskelig å si hva som kan ha skjedd:

Emma kan ha blitt bortført, hun kan ha stukket av, hun kan ha begått selvmord, hun kan ha satt seg på en båt og dratt til USA, eller hun kan ha blitt utsatt for noe kriminelt.

– Det er en utrolig vanskelig sak. 45 minutter etter at politiet pratet med henne, forvant hun i løse lufta. Det er så mange potensielle utfall, sier han.

Ingen lykkelig slutt

Shelley sier til TV 2 at det verste er at hun ikke vet hva som har skjedd med Emma.

Saken har gitt henne post-traumatisk stressyndrom, og hun har måttet slutte i lærerjobben.

Nå vier hun all sin tid til å finne datteren.

– Jeg går ikke rundt og tror at dette er et eventyr som har en lykkelig slutt. Dessverre tenker jeg ofte på at det er noen som holder henne fanget, sier hun.

Hun sier at hun savner Emma hvert eneste minutt som går, og at det er vondt å ikke kunne ringe datteren for å høre hvordan hun har det.

– Jeg elsker henne høyere for hvert eneste minutt som går, sier hun.

Og:

– Hun vet at jeg aldri kan leve livet mitt uten at hun er i det.

Etterlot seg dikt

På PC-en som ble funnet i Emmas bil, hadde hun skrevet et dikt som kanskje beskrev hvordan hun hadde det like før hun forvant:

«There is promise of flight.
And I lay in fear.
In fear somehow.
Somewhere.
Sometime.
Fear crept in.
She’s missing.
I am missing.»