Full krangel om svenskehandel: – Avgiftene virker mot sin hensikt

I 2018 varslet regjeringen at den skulle få på plass et barometer for å få oversikt over svenskehandelen og effektene av den. Lite har skjedd så langt.

Siden grensene mot Sverige i praksis ble stengt i midten av mars, har debatten om effekten av svenskehandelen gått varm.

Både NHO og handelsorganisasjonen Virke hevder at staten tjener milliarder på økningen av handel i Norge.

– Vi har ikke noe nøyaktig tall, men det dreier seg helt sikkert om mellom 10 og 20 milliarder kroner i økte inntekter for staten. Bare de økte momsinntektene på ølsalget dreier seg om rundt fem milliarder, sier direktøren for handel i Virke, Harald J. Andersen.

Det har vært mye usikkerhet rundt omfanget av handelen. Statistisk sentralbyrå har på bakgrunn av kvartalsvise spørreundersøkelser anslått at nordmenn svenskehandler for 16 milliarder kroner i løpet av et år.

Samtidig har den svenske handelsorganisasjonen Svensk Handel beregnet summen til rundt 25 milliarder kroner, og det var i 2015.

Kjenner ikke omfanget

Finansdepartementet vedgår at norske myndigheter ikke kjenner omfanget av svenskehandelen.

– Nå skal ikke jeg gjøre meg til dommer over hva det riktige tallet her er, men vi kan jo håpe at koronasituasjonen kan bidra til at vi får en bedre oversikt over det totale omfanget, sier statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet.

Høsten 2018 varslet regjeringen at et grensehandelbarometer skulle på plass, nettopp for å få denne kunnskapen. Det er det foreløpig ikke, og handelsorganisasjonen Virke reagerer sterkt på at det har gått så lang tid.

– Denne informasjonen ble vi faktisk lovet i stortingsmeldingen om handel høsten 2018, men den glimrer fremdeles med sitt fravær. Så langt vi kan forstå, handler dette om mangel på vilje fra regjeringen til å sette av penger og utvikle barometeret, sier Andersen.

Dette avvises av Høyre.

– Det er jeg overhodet ikke enig i. Nå har vi fått gjennomført en pilot, og så skal vi se om vi skal videreføre dette på permanent basis, sier Thue.

– Avgiftene virker mot sin hensikt

Statistisk sentralbyrå gjorde rett nok et pilotprosjekt på et grundig grensebarometer for måneden september 2019. Det viste at nordmenn handlet for rundt 2 milliarder kroner i Sverige, bare denne måneden, fordelt på 1,2 millioner turer over grensen.

– Over halve handlekurven var varer vi vil at Ola og Kari skal konsumere mindre av, som alkohol, tobakk, snus, godteri og mineralvann, poengterer Virke-direktøren.

De høye avgiftene på disse varene i Norge forsvares med hensynet til folkehelsen. Både Virke og NHO mener avgiftene virker mot sin hensikt, om det er slik at nordmenn handler mye mer av det i Sverige enn de ellers ville ha gjort i Norge.

– Når vi har satt oss i bilen og kjørt til Sverige, handler vi mer enn vi ellers ville ha gjort, og så konsumerer vi mer av det. Og da virker faktisk avgiftsnivået mot sin hensikt i et folkehelseperspektiv, hevder Andersen.

Kjenner ikke til forbruket

Finansdepartementet har ikke oversikt over handels- og konsumvanene til nordmenn som handler i Sverige, men avviser at avgiftsnivået virker mot sin hensikt.

– Det har vi ikke noe tall på, men høyere avgifter vil nok føre til et lavere forbruk. Det finnes sikkert de som hamstrer, men at det totalt sett skal føre til et høyere forbruk, kjenner jeg ikke til noe som tilsier, sier statssekretær Thue.

– Er det komplisert eller pengekrevende å gå i gang med et slikt grensehandelbarometer?

– Det krever selvfølgelig noe penger, men nå må vi se på de undersøkelsene som allerede er gjort og se på hvilken merverdi et slikt grensebarometer kan gi.

Relatert