VARSLER KAMP: Åshild Brunn-Gundersen (Frp) sier partiet vil prioritere gjennomslag i helsepolitikken.
VARSLER KAMP: Åshild Brunn-Gundersen (Frp) sier partiet vil prioritere gjennomslag i helsepolitikken. Foto: Fredrik Hagen

Frp varsler biotek-kamp: – Høyre og KrF må gi seg

Fremskrittspartiet varsler nå at de i budsjettforhandlingene vil kreve penger til NIPT-test og tidlig ultralyd. Åshild Bruun-Gundersen (Frp) anklager regjeringen for å trenere endringene i bioteknologiloven.

I sitt alternative budsjett vil Frp sette av 250 millioner til å sikre tidlig utralyd og NIPT-testen til kvinner som går med risikosvangerskap fra 1. januar neste år.

Nå varsler Frps helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen, at de vil kreve gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene.

– Dette kommer vi til å stå fast ved i forhandlingene med regjeringen, og nå må faktisk Høyre og KrF gi seg. Norske kvinner fortjener den beste svangerskapsoppfølgingen som teknologien i dag tillater, sier Bruun-Gundersen til TV 2.

BLODPRØVE: NIPT er en metode der blod fra den gravide fanger opp fosterets arvestoff som igjen kan brukes til å påvise alvorlig sykdom Foto: Martin Berg Isaksen
BLODPRØVE: NIPT er en metode der blod fra den gravide fanger opp fosterets arvestoff som igjen kan brukes til å påvise alvorlig sykdom Foto: Martin Berg Isaksen

– Utrolig skuffende

I mai gikk KrF på et stort nederlag da Stortinget vedtok flere endringer i bioteknologiloven, men i statsbudsjettet for 2021 satte ikke regjeringen av penger til NIPT-testen og tidlig ultralyd. Det reagerer Frp kraftig på.

– Det er utrolig skuffende at regjeringen velger å nedprioritere gravide kvinners helse. Det er et paradoks at statsministeren oppfordrer norske kvinner til å få barn, samtidig som regjeringen nedprioriterer bruk av teknologi som kan redde livet til både mor og barn gjennom svangerskapet, sier Bruun-Gundersen.

Endringer som trådte i kraft fra 1. juli:

* Assistert befruktning for enslige blir tillatt.

* Kvinnen kan ikke være eldre enn 46 år.

* Søkeren må legge fram barneomsorgsattest.

* Behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om søker av assistert befruktning. Det kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

* Femårsgrensen for lagring av befruktede egg oppheves.

* Rett til å lagre ubefruktede egg omfatter også kvinner med medisinske tilstander som fører til fertilitet i ung alder.

* Det blir tillatt å lagre ubefruktede egg også uten medisinsk grunn, men dette skal betales fullt ut av kvinnen selv.

* En kvinne kan benytte lagret sæd fra avdød samboer/ektefelle eller egg som er befruktet med avdødes sæd. Det må være dokumentert at det er avdødes ønske.

* Det åpnes for å genmodifisere befruktede egg i forskning. Forskningen må foretas innen 14 dager etter at egget ble befruktet, og det skal deretter destrueres.

* Genterapi skal kunne brukes ved behandling av alle typer sykdommer, ikke bare dem som karakteriseres som alvorlige.

* Det er straffbart å teste andre for genetiske undersøkelser uten samtykke.

* Forsikringsselskap får forbud mot å be om genetiske opplysninger om risiko for fremtidig sykdom som er fremkommet ved genetiske undersøkelser.

* Nemndene for preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) skal avvikles.

Endringer som kommer senere:

* Tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide og innføring av blodprøven NIPT, som kan avdekke kromosomavvik, skal utredes av Helsedirektoratet innen 1. november.

* Direktoratet skal komme fram til en anbefaling om når testen bør tas og etablere et system for godkjenning av private aktører.

* Eggdonasjon til par blir tillatt fra 1. januar 2021.

* Aldersgrensen for når barnet har rett til å få vite sæd- eller eggdonors identitet settes ned fra 18 til 15 år fra årsskiftet.

Mener regjeringen trenerer

Blodprøvetesten NIPT og tidlig ultralyd til alle gravide skal utredes nærmere før det blir et tilbud i Norge.

Helseminister Bent Høie (H) ga Helsedirektoratet frist 1. november til å utrede blant annet hva testen skal brukes til og hvordan tidlig ultralyd skal organiseres. Rapporten er ikke kjent for offentligheten ennå.

Da regjeringen la frem budsjettet, sa Høie til TV 2 at han ikke kan innføre noe som ikke er ferdig utredet, men Bruun-Gundersen mener regjeringen kjemper et slag som er tapt.

– Tidlig ultralyd gir viktig og avgjørende informasjon om svangerskap som gir trygghet til gravide kvinner og kan bidra til å redde liv. Når kvinner er gravide med tvillinger eller barnet i magen har behov for blodoverføringer, så er det avgjørende å få informasjon om dette tidlig i svangerskapet, sier hun.

– Selv om KrF og Høyre har kjempet hardt imot kvinners rett til informasjon om eget svangerskap og en bedre oppfølging ved alvorlig sykdom, så kommer de ikke utenom at det slaget er tapt, legger Frp-politikere til.

SE VIDEO: Dette sa Ropstad etter at KrF tapte kampen

Bruun-Gundersen mener regjeringen trenerer endringene i bioteknologiloven.

– Tidlig ultralyd og den risikofrie blodprøven NIPT for kvinner med risikosvangerskap skulle bli et tilbud fra 1.januar 2021, men regjeringen har valgt å ikke legge inn penger til denne gjennomføringen i sitt forslag til statsbudsjett.

– Vi advarte Stortinget

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ikke svart på TV 2s henvendelser. Det er i stedet statssekretær Anne Grethe Erlandsen som svarer på kritikken fra Frp.

- Vi advarte Stortinget mot forslaget, men opposisjonen vedtok endringene uten at de var utredet, uten at det har vært tid til forberedelse eller mulighet til å utdanne nok jordmødre til å ta de store ekstra oppgavene som tidlig ultralyd til alle vil innebære, sier Erlandsen og legger til:

– Vi frykter at tidlig ultralyd vil gå ut over viktigere oppgaver i å følge opp gravide, fødende og nye mødre.

Statssekretæren viser til at Stortingets merknader i juni innebærer store endringer i norsk svangerskapsomsorg.

– Endringene vil kreve helsepersonell med særskilt kompetanse, blant annet på tidlig ultralydundersøkelse av 55.000 gravide, og på oppfølging av funn som blir gjort ved NIPT og ultralyd, sier Erlandsen.

Helsedirektoratet har levert en rapport som beskriver hva som kreves for å oppfylle Stortingets merknader om at den offentlige helsetjenesten skal innføre tidlig ultralyd til alle, NIPT til alle som har krav på fostermedisin og senket aldersgrense for fostermedisin. TV 2 har bedt om innsyn i rapporten, uten å ha fått det.

– Rapporten er til vurdering i departementet og vil bli offentliggjort når vi har tatt stilling til den, sier statssekretæren.

Relatert