KLIMADATA BERGET: Riggen på dette bildet inneholder viktig internasjonal miljødata
KLIMADATA BERGET: Riggen på dette bildet inneholder viktig internasjonal miljødata Foto: KV Svalbard

Unik redningsaksjon i polhavet:

Norge hjalp USA da de fikk problemer

Forskerne var redde for å miste unik data som skal brukes til å forstå klimaendringene i Arktis. Redningen ble kystvaktskipet «Svalbard».

Torsdag 15. oktober satte kystvaktskipet «Svalbard» kursen nordover mot Polhavet i en omfattende og krevende tur på over 7 000 nautiske mil.

Oppdraget til «KV Svalbard» var å hente opp tre forskningsrigger i Beauforthavet i Polhavet i forbindelse med et internasjonalt forskningsprosjektet som er ledet av Nansensenteret i Bergen og Scripps Institution of Oceanography i San Diego, USA.

– Dette er en redningsaksjon for å berge viktige havmiljødata for bruk i klimaforskning. Dersom ikke riggene i Beauforthavet blir hentet opp, sitter vi igjen med kun et lokalt eksperiment nord for Svalbard. Denne aksjonen berger derfor helheten i forskningsprosjektet, forteller Hanne Sagen, forskningsleder ved Nansensenteret.

LETTET: – Dette er en redningsaksjon for å berge viktig klimainformasjon, sier Hanne Sagen, forskningsleder ved Nansensenteret
LETTET: – Dette er en redningsaksjon for å berge viktig klimainformasjon, sier Hanne Sagen, forskningsleder ved Nansensenteret Foto: KV Svalbard

Akkurat nå er hun i Polhavet sammen med mannskapene på «KV Svalbard».

Norge hjelper USA

KV Svalbard satte ut tre rigger på norsk side av Nordpolen i 2019 og tok disse opp i juli-august 2020.

Det amerikanske kystvaktskipet «USCG Healy» gjorde det samme i Beauforthavet i september 2019 og skulle gjøre det samme igjen et år etter, men skipet fikk brann i maskinen og måtte returnere.

Siden «USCG Healy» ikke fikk tatt opp riggene og ingen andre isbrytere i USA kunne gjøre et slikt oppdrag, ble det sendt en henvendelse til Norge og Sjøforsvaret.

FANT RIGGEN: Denne lille
FANT RIGGEN: Denne lille "ubåten" symboliserer hvor klimariggen ligger i polhavet Foto: KV Svalbard

Etter flere ukers seilas er «KV Svalbard» nå kommet frem til riggene.

Ekstreme forhold

– Vi operere i et havområde som vi ikke har vært i før. Vi har ikke erfaring med strøm og værforholdene i Beauforthavet, derfor er dette et spesielt oppdrag for oss, sier Geir-Magne Leinebø, skipssjef på «KV Svalbard».

EKSTREM TUR: – Vi må tenke på sikkerheten først, sier Geir Martin Leinebø, skipssjef på KV Svalbard
EKSTREM TUR: – Vi må tenke på sikkerheten først, sier Geir Martin Leinebø, skipssjef på KV Svalbard Foto: KV Svalbard

Temperaturene er veldig lave med mye vind i området, noe som gjør arbeid på dekk ekstra utfordrende. Frostskader kommer fort hvis en ikke tar skikkelige forholdsregler.

– Med opp mot 35 effektive minusgrader har det vært nødvendig å sette opp arbeidslag som skifter på å være på dekk. Vi er langt i fra hjelp og utenfor helikopterstøtte mesteparten av tiden, derfor er sikkerheten viktig.

KALDT: Mannskapene må passe på å ikke få frostskader under de ekstreme forholdene.
KALDT: Mannskapene må passe på å ikke få frostskader under de ekstreme forholdene. Foto: KV Svalbard

– Hvordan er isforholdene i polhavet nå?

– I planleggingsfasen har vi sammenlignet havisutbredelsen i hele Arktis siden 2015. Dette har vist at 2020 er det året med minst is, derfor er det en mulighet for oss å klare denne operasjonen med «KV Svalbard» før isutbredelsen blir så stor at det blir vanskelig å gjennomføre innenfor en fornuftig tidsramme, sier Leinebø.

LANGT UNNA: De tre rundingene markerer hvor de tre riggene ligger.
LANGT UNNA: De tre rundingene markerer hvor de tre riggene ligger. Foto: KV SValbard

– Det er ikke rom for å feile på noe punkt. Det er mørkt mesteparten av døgnet, noe som også bidrar til å gjøre operasjonen mer krevende, sier Leinebø via satellitt fra Polhavet.

Alle tre riggene står langt inne i isen. To av riggene står i områder med sterkt innslag av flerårs-is noe som gjør transitt og opphenting av riggene krevende i dette området.

Toppen av selve riggen står 45 meter under havoverflaten. Resten av riggen henger i en wire 3,8 km ned i vannmassene under oppdriftselementet.

VIKTIG DATA: Denne riggen har ligget under havoverflaten i over ett år. Nå er den reddet.
VIKTIG DATA: Denne riggen har ligget under havoverflaten i over ett år. Nå er den reddet. Foto: KV Svalbard

Det er en omfattende jobb som tar sju til åtte timer, og når rigget er på dekk skal man koble av 70 andre instrumenter.

Har berget to av tre rigger

Denne uken kom gladmeldingen om at to av tre forskningsrigger er berget.

– Grunnen til «hastverket» er at akustiske målinger av havtemperaturen er vi avhengig av nøyaktig tidtaking, og dette krever svært nøyaktige klokker, forteller Hanne Sagen, forskningsleder ved Nansensenteret i Bergen.

Hovedinstrumentene i riggene har to klokker. En «vanlig klokke» som går kontinuerlig og en svært nøyaktig atomklokke. Denne er strømkrevende og derfor bare virksom en gang i døgnet for å gi nøyaktig tid.

VIKTIG FORSKNING: Om bord kontrollerer man at viktig data ikke har gått tapt.
VIKTIG FORSKNING: Om bord kontrollerer man at viktig data ikke har gått tapt. Foto: KV Svalbard

– Atomklokken vil tømme batteriet over tid, og klokkesjekk kan ikke gjøres etter november/desember når batteriet er tomt.

– Skjer dette vil datakvaliteten gå ned. Det er derfor svært viktig for hele prosjektet at vi får tatt opp riggene i Beauforthavet før vinteren, sier Sagen.

Fortsatt gjenstår det å hente ut den siste riggen og det vil trolig skje over helgen.

Måler temperaturen i havet

Toktleder Hanne Sagen er fornøyd med og lettet over at de to første riggene med alle instrumenter er vel om bord.

– Jeg er spesielt takknemlig for den store innsatsen befal, menige, og forskere gjorde ute på dekk under ekstreme forhold. Det som var flott å se var det gode samarbeidet mellom mannskap og forskerne, sier Hanne Sagen, forskningsleder, Nansensenteret.

– Hvorfor er informasjonen fra disse riggene så viktige?

– Riggene nord for Svalbard og i Beauforthavet former et nettverk tvers over polhavet. Hver av riggene er utstyrt med mellom 50-75 akustiske og oseanografiske måle instrumenter, sier Sagen.

ENDELIG PÅ DEKK: to av tre rigger er nå hentet opp fra polhavet.
ENDELIG PÅ DEKK: to av tre rigger er nå hentet opp fra polhavet. Foto: KV Svalbard

– To av riggene er utstyrt med lydkilder som sender et lavfrekvent signal hver tredje dag til hverandre og til de andre riggene. Systemet er satt opp til å måle tiden det tar for signalet til å gå fra lydkilden til mottaker rigg. Lydsignaler går fortere i «varmt» vann enn i kaldt vann. Dette bruker forskerne til å regne ut midlere havtemperatur mellom kilderiggene og mottakerriggene, fortelle Sagen.

Tilsvarende transarktiske målinger ble gjort i 1994 og 1999 av amerikanske og russiske forskere.

– Da fant forskere ut at den gjennomsnittlige temperaturen steg med en halv grad over denne perioden. De nye målingene skal forskerne bruke til å se om havtemperaturen har steget videre siden siste forsøk. Dette er svært viktige målinger for å bedre kvantifisere og forstå klimaendringene vi ser i Arktis.

– Ny teknologi gjør at kvaliteten og nøyaktigheten på målingene vil bli bedre enn de tidligere målingene, sier Hanne Sagen, forskningsleder ved Nansensenteret.

Relatert