Derfor er trøst mye viktigere enn du tror

Trøst er viktig å gi i mange av livets situasjoner, alt fra de helt små tingene til de dype kriser.

Hva gjør du hvis treåringen gråter, fordi dere glemte igjen en pinne i skogen? Eller når tenåringen din gråter seg tom av kjærlighetssorg?

Psykolog Hedvig Montgomery lærer oss hvordan vi med ganske enkle grep kan lære oss å trøste på riktig måte.

Se hele intervjuet øverst i saken!

– Trøst er en form for superkraft

– Det er så lett å glemme at vi mennesker er laget for å bli tatt imot. Vi er laget for å strekke ut hånden og at noen da tar den, sier Montgomery til God morgen Norge, og utdyper:

– Vi har så lett for å glemme at trøst er en form for superkraft, fordi det reparer faktisk. Så når vi har det skikkelig vanskelig og noen er der sammen med oss, er det plutselig ikke like vanskelig lengre. Det høres helt magisk ut, og så magisk er det faktisk.

Psykologen tror vi av og til har glemt trøstekvaliteten i mylderet av smarte kommunikasjons-kurs. Vi har glemt det helt grunnleggende «du og jeg».

Ulike måter å trøste på

Når det gjelder barn, er trøst veldig avhengig av alder.

– Å trøste en baby er å holde, bære og bysse. Å trøste et barnehagebarn er å skjønne at de ikke klarer å si alt som plager dem. De trenger noe mer, som de trenger at du ser etter, sier psykologen.

– Å trøste barn i barneskolealder er å skjønne at de små katastrofene, som å finne det viskelæret som er borte. Det er ikke en liten katastrofe på det stadiet. Det betyr masse. Når venninnen har fått finere kjole, så er ikke det barnslig. Når du er barn er du barnslig.

– Tenåringen som har gjort det skikkelig dårlig på en prøve, som han ikke har lest til, er noe å være lei seg for. Så det er mange steder vi må inn å trøste ved å forstå, vi må høre litt mer, ved å ta den tiden det tar.

En trøstesløs treåring

Vi spør Montgomery hva man gjør når en treåring har mistet en pinne i skogen, og er fullstendig trøstesløs. Mange vil antakelig si til treåringen at dette går bra. Det var jo bare en pinne.

TRØSTESLØS: Hvordan trøste et barn oppløst i tårer over å ha mistet en pinne?
TRØSTESLØS: Hvordan trøste et barn oppløst i tårer over å ha mistet en pinne? Foto: Colourbox

– Det som er viktig å vite med treåringer, er at de klarer ikke å roe ned seg selv. De trenger å bli roet ned av noen. Når de er lei seg for den pinnen, så er den pinnen ikke bare en pinne. Det er fordi de har lekt med den pinnen, det er følelser i pinnen og den er mye mer enn en pinne. Hvis du skjønner det, så trøster du på en helt annen måte, sier psykologen.

– Men hva gjør man? Kan jo ikke alltid ha tid til å gå inn igjen i skogen og finne pinnen?

– Si: «Uff det var dumt, men vet du hva, pinnen liker seg i skogen, det er egentlig derfra den kommer». Lag en historie rundt det som en treåring kan skjønne og være med på, da går det an å sove etterpå, sier Montgomery.

Den vanskelige tenåringen

14-åringer kan gråte voldsomt i det ene øyeblikket, for så i det neste øyeblikket komme og be om penger til en ny bukse. Det er rett og slett litt forvirrende, forklarer psykologen. Det kan være lett å tenke at det ikke er noen vits i å trøste for det går jo over, og dessuten når du ikke frem.

– Men er det én ting jeg vet med ungdom, så er det at når de stoler på at deres voksne tåler dem, at de kan sitte ved siden av dem når de har det vanskelig, de små tingene som viser at de ikke er alene - Da tør de også fortelle mer av det som er vanskelig og tørr å åpne seg litte grann mer.

Trøsten er også en kontrakt som gjør at du får vite mer og tenåringen får åpnet seg mer.

Montgomery forteller videre at det er ikke alltid ordene som er det viktig, men hvordan man er.

– Det ungdom og barn merker er om du sitter der på ekte. Eller om du sitter der og tenker på middagen eller sitter og skroller på telefonen.

Ikke undervurder kraften i å trøste

– Man vil jo gjerne hjelpe å løse problemet, men det lar seg ikke alltid gjøre. Hva gjør man da?

– De små barna har behov for å få lukket ting ned, og få hjelp til å gå videre. Men jo eldre vi blir, jo bedre klarer vi dette selv. Jo mer trenger vi at trøsten viser at du ikke er alene i denne verdenen. Du er ikke den første som har det vondt og jeg tåler fint å være her sammen med deg.

Montgomery forteller at veldig mye av det andre mennesker er lei seg for, kan vi faktisk ikke fikse. Hvis noen har en sorg eller hvis noen har blitt sagt opp på jobben.

– Det er så mange ting vi egentlig ikke kan fikse. Men det rare er at det «fikser» faktisk ved at vi er der sammen med dem. Ikke undervurder kraften som ligger i trøsten.

Farlig å vokse opp uten trøst

Hvis du i barndommen og tenårene blir møtt med at du bare skal ta deg sammen og gå videre, kan det kan bli en skummel situasjon, ifølge psykologen. Du sier da som forelder at den som gråter tar feil.

– Det å ikke bli møtt med trøst på ekte, gjør at du føler deg ensom i din egen familie. Det er en skummel situasjon. Trøsten er viktig for å vise at du hører til, du er med meg og oss, jeg tåler deg sånn som du er, sier hun og legger til:

– Det stor forskjell på å ikke alltid klare og aldri klarer. Ingen foreldre klarer alltid, men blir det et mønster at du ikke får det til, da er det et problem.

Men at du innimellom bare må si: «Nå orker jeg ikke at du gråter mer over den pinnen eller venninnen din. Jeg må gå å lage middag», det vil skje i alle hjem.

– Men når det er gjennomgangstonen, det er da vi får en skummel situasjon, avslutter hun.

Relatert