– Det finnes ikke nok øl i Oslo til å få meg ut på et dansegulv

GOD KVELD NORGE (TV 2): Tidligere langrennsløper Thomas Alsgaard har takket nei til å være med i Skal vi danse 16 år på rad. I år sa han ja - til tross for at det ikke er en enkel sak å entre dansegulvet.

Skal vi danse-deltaker Thomas Alsgaard (48) har kommet seg helt til kvartfinalen i danseprogrammet han egentlig aldri skulle bli med på.

– Jeg sa at: «Jeg kan love at dere aldri kommer til å se meg i Skal vi danse», forteller Alsgaard til Dorthe Skappel da God kveld Norge møter han mellom dansetimene.

I 16 år har han sagt nei til Skal vi danse, men i år takket han endelig ja.

SKAL VI DANSE: Thomas Alsgaard har kommet til kvartfinalen i Skal vi danse.
SKAL VI DANSE: Thomas Alsgaard har kommet til kvartfinalen i Skal vi danse. Foto: Espen Solli

– Jeg savnet noe å ha fokus på og en struktur, forklarer Alsgaard.

Grunnen til at han takket ja til danseprogrammet kom av det han selv kaller dumsnillhet og at flere prosjekter var skrinlagt på grunn av korona. Men det var ikke bare bare for Thomas å hoppe i det:

– Jeg angret som en hund hele første uka, fordi jeg følte meg ubrukelig, hjelpeløs og utilpass, legger han til.

– Klarer ikke slå meg fri

Alsgaard forteller at han var livredd i starten bare av å danse alene sammen med Rikke i dansesalen. Hva denne redselen kommer av er han litt usikker på.

– Jeg klarer ikke slå meg fri. Det er masse sperrer som holder meg igjen. Når jeg går på dansegulvet foran publikum er det 50/50 om det blir «black out» eller ikke, forklarer han.

Skilegenden hadde aldri vært på et dansegulv før han ble med i Skal vi danse.

– Det finnes ikke nok øl i Oslo til å få meg ut på et dansegulv, ler 48-åringen som sier at han ble med i danseprogrammet fordi han liker utfordringer.

Alsgaard opplevde det også som nytt og skremmende å bli en del av Skal vi danse med mange fremmede mennesker, men etter hvert kjente han på et utrolig godt miljø å være i.

PÅ PARKETTEN: Thomas Alsgaard hadde aldri vært på en dansegulv før han ble med i Skal vi danse. Her sammen med proffdanser Rikke Lund.
PÅ PARKETTEN: Thomas Alsgaard hadde aldri vært på en dansegulv før han ble med i Skal vi danse. Her sammen med proffdanser Rikke Lund. Foto: Espen Solli / TV 2

– Hvorfor synes du det så skremmende å møte fremmede mennesker?

– Det er noe jeg har kjent på hele livet. Jeg er litt skeptisk til hva jeg skal bidra med utover idretten, sier han.

Holder foredrag for tusen mennesker

På en idrettsarena føler Alsgaard seg trygg fordi han vet hva han kan der, mens på andre arenaer kan han bli mer usikker.

– Jeg har alltid vært veldig sjenert og beskjeden som guttunge. Som ungdom var jeg idrettsutøver og gikk for å være veldig sær, seriøs og kjedelig, forteller 48-åringen.

– Man blir litt utenfor da. Du blir ikke bedt på alle festene når du er en sånn «streiting», legger han til.

Alsgaard forklarer at han hadde lett for å bli usikker, og at det spesielt er en usikkerhet rundt det å gå inn i et rom og ikke ha noen rolle.

– Da vil jeg synke i bakken. Det er noe av det mest skremmende jeg gjør. Men å gå på en scene og holde foredrag for tusen mennesker er ikke noe problem, forklarer han.

Alsgaard understreker også at han føler det er forventet at offentlige personer skal takle alt:

– Man skal kunne alt og være komfortabel med alt, og dersom man er usikker gjør det ting verre, sier han.

GULLGUTT: Thomas vant sitt første OL-gull i Lillehammer i 1994.
GULLGUTT: Thomas vant sitt første OL-gull i Lillehammer i 1994. Foto: / BILDBYRÅN

– Vanvittig privilegert liv

Alsgaard har vunnet hele fem OL-gull, seks VM-gull og sju norske mesterskap. Han fikk sitt gjennombrudd som langrennsløper under OL i Lillehammer i 1994 da han tok gull på 3-mila.

– Langrenn har alltid vært en veldig stor del av meg, mitt hjerte og min sjel, forteller 48-åringen.

Han konkurrerte for første gang da han var bare tre år gammel.

– Man måtte egentlig være fem, så jeg måtte gråte meg til det, ler Alsgaard.

Da han var rundt fire og fem år kunne han forsvinne hjemmefra og dra ut i skogen helt alene for å gå 2-3 mil på ski.

Som 10-åring ble han med sin far i Holmenkollen under et VM, men det å samle inn autografer fra skilegendene var uinteressant for Alsgaard. Det var noe helt annet som vekket hans oppmerksomhet:

– Jeg studerte de store løperne og så på hvordan de løste ting teknisk. Jeg var på så nerdenivå allerede som tiåring, forteller han.

Alsgaard setter stor pris på den idrettskarrieren han har fått oppleve som langrennsløper.

– Det har vært et vanvittig privilegert liv. Det har vært fantastisk å få leve drømmen fullt ut med et så stort apparat rundt, og se hvor mye det betyr for det norske folk når vi konkurrerer, sier en takknemlig Alsgaard.

Relatert