traff barnebarnet med traktoren:

Delte den mørkeste dagen i familiens historie – det endret forholdet mellom Lill og pappa

Lill ble vitne til at pappa Gunnar kjørte på barnebarnet Aurora (1). Først da de to delte sin historie i Vårt lille land for fire år siden, fikk de vite hvordan den andre hadde det. Se hvordan det har gått siden i «Vårt lille land – historien fortsetter».

Det er snart tjue år siden tragedien rammet familien Gjerstad Anderson. Datteren Lill har aldri klandret sin far, men det tok lang tid før de klarte å snakke sammen igjen om det vonde.

Da de fortalte historien sin i TV 2-programmet «Vårt lille land» for fire år siden, beskrev de hvordan tragedien hadde skapt en årelang taushet og en avstand mellom far og datter.

Lill håpet at det å fortelle kunne gjøre det litt lettere for dem begge.

– Da vi ble med i programmet tenkte jeg at det å dele ville hjelpe pappa til å få det litt bedre med seg selv. Det håpet jeg for min egen del også. Det jeg ikke så helt for meg var at det i tillegg skulle forandre vårt forhold, forteller Lill i dag.

Se «Vårt lille land: Etter natt kommer dag» her

Tragedien

16. desember 2001 står igjen som den svarteste dagen i denne familiens historie.

Familien – besteforeldre, voksne barn og barnebarn – bodde sammen på gården på Skiptvet i Østfold. Lills foreldre drev med hester og faren Gunnar var stadig å se ute på jordene med traktoren sin.

Denne dagen lekte Aleksander (4) og Aurora (1) sammen på tunet mens pappa Kent var ute sammen med dem og ordnet noe med bilen. Lill var inne på vaskerommet da hun hørte traktoren komme.

– Jeg ser at Aurora er på vei ut i veien, og jeg tenker at enten så må hun stoppe, eller så må traktoren stoppe, forteller Lill.

Men traktoren stopper ikke. Gunnar ser ikke barnebarnet – og Aurora havner under de store traktorhjulene.

STAKKARS PAPPA: Midt oppi sorgen bekymrer Lill seg for hvordan livet til faren skal bli etter tragedien.
STAKKARS PAPPA: Midt oppi sorgen bekymrer Lill seg for hvordan livet til faren skal bli etter tragedien. Foto: Frank Melhus/TV 2.

Da han forstår hva som har skjedd setter Gunnar seg ned i veikanten. Han er helt apatisk.

Jeg visste at pappa ville måtte leve med skyldfølelsen, og da tenkte jeg at jeg ikke kunne vise hvor vondt jeg hadde det.
Lill

– Jeg ser at pappa har gått ut av traktoren og at han ligger i grøfta. Jeg tenker at han ser annerledes ut, forteller Lill.

– Da skjønner jeg at hun er død.

Skriver bok

I tiden som kommer prøver Lill å skjule hvor fortvilet hun er. Sorgen føles uutholdelig. Likevel viser hun ikke hvor vanskelig hun har det.

HVER DAG: Det går ikke en dag uten at Gunnar tenker på barnebarnet og den ufattelige tragedien.
HVER DAG: Det går ikke en dag uten at Gunnar tenker på barnebarnet og den ufattelige tragedien. Foto: Frank Melhus.

– Jeg visste at pappa ville måtte leve med skyldfølelsen, og da tenkte jeg at jeg ikke kunne vise hvor vondt jeg hadde det, forteller hun.

I stedet skrev hun ned tankene og følelsene sine i dagboken, som senere ble til boken «Etter natt kommer dag».

SKREV DAGBOK: Lill samlet alle tankene sine i en bok hun senere ga ut under tittelen «Etter natt kommer dag».
SKREV DAGBOK: Lill samlet alle tankene sine i en bok hun senere ga ut under tittelen «Etter natt kommer dag». Foto: Frank Melhus/TV 2.

For Gunnar ble hverdagen uutholdelig tung. Han bestemte seg for å reise bort for en periode. De neste årene fylte han dagene med hardt arbeid i en jobb som tok ham langt hjemmefra.

– Jeg følte at jeg var urolig. Jeg klarte ikke å være meg selv. Det å jobbe mye har vært min medisin. En mulighet for å rømme vekk, og få det på avstand, fortalte Gunnar den gangen.

I nesten 15 år var det nesten taust mellom far og datter. De klarte ikke å snakke om det som hadde skjedd. Avstanden og tausheten mellom dem fortsatte, også etter at Gunnar flyttet tilbake til gården.

Nærmer seg forsiktig

I 2016 ga Lill ut dagboken sin. Gunnar våget ikke lese boka før han sa ja til å være med i TV 2-programmet «Vårt lille land». Men han støttet datteren i hennes ønske om åpenhet. Intervjuene til til dokumentarmagasinet ble sterkt for dem begge.

– Å åpne meg sånn som jeg gjorde, det har jeg aldri gjort, forteller Gunnar om den tiden.

– Det var veldig spesielt.

Underveis i opptakene bestemmer han seg til slutt for å lese datterens bok.

TOK MOT TIL SEG: Til slutt satt Gunnar seg ned for å lese datterens innerste tanker. Det var tøff lesning.
TOK MOT TIL SEG: Til slutt satt Gunnar seg ned for å lese datterens innerste tanker. Det var tøff lesning. Foto: Frank Melhus/TV 2.

Hører den andres historie

Den dagen de får se det ferdige «Vårt lille land»-programmet, skjer det noe. Fram til da hadde de ikke delt følelsene sine med hverandre.

– Det var veldig spesielt å se Lill prate om tankene sine. Og at hun hadde omsorg for meg. Hun burde vært sinna, det var jeg som hadde gjort det! forteller Gunnar.

Lill ante på sin side ingenting om at faren så sårt ønsket, men ikke følte, at han klarte å være en far for henne.

Når jeg klemmer pappa nå, så er det ikke fordi jeg synes synd på ham.
Lill

– Det var godt å se pappa være så åpen. Så godt å høre at noen bare har lyst til å være en stor og sterk pappa for deg, smiler Lill.

Når «Vårt lille land»-redaksjonen nå besøker dem igjen er det tydelig at forholdet mellom Lill og faren Gunnar har endret seg. Sammen tar de smilende imot fotografen. Praten går lett.

Å dele historien og høre høre hverandre fortelle har brakt dem nærmere hverandre og gitt familiegården en ny ro, mener de.

Se hva Lill og Gunnar sier i dag i «Vårt lille land – historien fortsetter» i videoen øverst.

Lill føler på mange måter at hun har fått faren sin tilbake etter mange års avstand.

– Nå er historien delt på en respektfull måte, og det gjør deg tryggere i din egen rolle etterpå. Da blir det jo lettere å være vanlig overfor hverandre, med det livet som er nå etterpå. Når jeg klemmer pappa nå, så er det ikke fordi jeg synes synd på ham. Nå klemmer jeg ham fordi det er pappaen min, smiler Lill.

Relatert