Åpner opp om vendepunktet i karrieren: – Med en gang Herman kom, forsvant egoet mitt

Golfstjernen Suzann «Tutta» Pettersen forteller om oppturene og nedturene etter 20 år i toppen i en av verdens største idretter.

For et drøyt år siden kom nyheten om at golfstjerna Suzann «Tutta» Pettersen (39), en av Norges fremste idrettsutøvere noensinne, la opp.

Etter 15 individuelle seiere på LPGA-touren og to majorseiere, valgte hun å legge golfkølla på hylla for godt etter over 20 år i rampelyset.

Det er likevel først det siste året, at Pettersen har fått tid til å sette seg ned og reflektere over den imponerende karrieren. Da hun var aktiv, tenkte hun nemlig alltid prosess og hva hun kunne gjøre i morgen for å bli enda bedre.

Det har resultert i boka «Tutta - uten mot, ingen ære».

– Du ser alltid fremover og ser deg ikke så veldig ofte tilbake. Så når jeg først ga meg og bestemte meg for å skrive bok, var det egentlig litt terapi å avslutte kapitler som du egentlig ikke har blitt helt ferdig med, sier hun til God morgen Norge, og utdyper:

– Det kan ha vært episoder, hendelser og følelser som du kanskje lot være der det var, for man ville bare videre. Det er sånn vi toppidrettsutøvere fungerer, så det har vært litt godt å se litt tilbake. Da er det enda lettere å sette et punktum på hva som for meg har vært en fantastisk reise.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Et ensomt liv

Golfproffen var ikke mer enn ti år gammel da hun meldte at hun skulle bli verdens beste golfspiller. Med årene har hun fått ulike reaksjoner på den mentaliteten.

– Jeg tror nok drømmene og ambisjonene mine begynte veldig tidlig, og det tror jeg er veldig sunt, men det tok overhånd. I ung alder var jeg ikke redd for å si: «Jeg vil bli best», men jo eldre jeg ble, jo mer kjente jeg på at det var mange kritikere der ute. Så til slutt tenkte jeg at resultatene fikk snakke for seg selv, så fikk jeg heller være litt mer stille.

GLAD I IDRETT: Suzann Pettersen forteller at hun drev på med veldig mange idretter som barn, men at det var golfen som fenget henne mest.
GLAD I IDRETT: Suzann Pettersen forteller at hun drev på med veldig mange idretter som barn, men at det var golfen som fenget henne mest. Foto: Privat

Men selv om hun alltid har vært målbevisst, ble hun tidlig oppmerksom på at hun ikke kunne bli verdens beste på egenhånd.

– Det er et ekstremt ensomt liv. Golf er en individuell idrett, og golf er ikke idrett der du er individuell samtidig som at du har et lag rundt deg, som andre norske idretter har per dags dato, det har jeg ofte vært litt misunnelig på. Alpinistene eller langrennsutøverne er individuelle, men de jobber som et lag, forteller hun.

Pettersen bygget derfor opp sitt eget team. Oslo-jenta, som alltid hadde vært ekstremt sosial, ble mer og mer asosial og silte ut alt som ikke hadde noe med golf å gjøre.

– Jeg var veldig flink på å være rundt folk som ga meg masse energi, og leve min egen boble.

Streng som sjef

Teamet hennes bestod av syv personer som reiste rundt sammen med Pettersen. 39-åringen innrømmer at hun ikke alltid har vært like enkel å ha med og gjøre som sjef.

– Jeg tror jeg er ganske kjip sjef, og det har jeg fått høre. Men når du forventer 110 prosent av deg selv, så har jeg vært sikkert ganske krevende med de rundt meg. Jeg har krevd at de skal være enda mer på enn det jeg er, for man trenger å bli pushet og du trenger hjelp for å flytte grenser.

BYGGET OPP ET EGET TEAM: Suzann Pettersen skjønte fort at hun ikke kunne bli best alene, og bygget derfor opp et team på syv personer som bistod henne.
BYGGET OPP ET EGET TEAM: Suzann Pettersen skjønte fort at hun ikke kunne bli best alene, og bygget derfor opp et team på syv personer som bistod henne. Foto: NTB

I tillegg til de rette folkene rundt seg, har hun vært opptatt av å bygge det som hun kaller for sitt eget bibliotek. Jo mer kunnskap hun satt med og kunne ta eierskap til, jo bedre rustet var hun for å ta de riktige avgjørelsene i de tøffe situasjonene på golfbanen.

Likevel påpeker hun at hun og teamet har også hatt det mye moro i løpet av disse årene.

– Det har vært stor takhøyde, høye diskusjoner og det har vært litt utskiftninger inn og ut, men jeg føler jeg har vært ekstremt heldig som har fått jobbet med de beste innenfor mitt fag.

Angrer ikke

Også hennes private heiagang har vært viktig for Pettersen. I januar 2017 ga hun og Christian Fredrik Ringvold hverandre sitt ja, og i 2018 kom sønnen Herman til verden.

Det forandret alt.

– Med en gang Herman kom, så forsvant egoet mitt, og egoet mitt har vært min forse i hele min karriere. Så det var ikke en vanskelig avgjørelse for meg å gi meg med flagget til topps. Jeg hadde en hverdag å gå til, og det var ekstremt godt, for da slapp jeg dette tomrommet. Jeg hadde en ganske full hverdag fylt med masse glede og kjærlighet, så det har vært verdens beste gave.

Da Pettersen la opp, solgte den lille familien huset sitt i Orlando og flyttet hjem til Norge. Dermed tok hun farvel med det livet hun hadde kjent i så mange år. Det angrer hun ikke på.

– Jeg digger det. Jeg tenker ikke tilbake og jeg har ikke angret en gang på at jeg ga meg. Jeg ga meg på egne premisser, og da er det mye lettere å heller tenke: «Herregud, jeg var sykt heldig som fikk den muligheten».

Nå styres hverdagen av minstemann som skal i barnehagen, og ha middag på bordet hver dag. 39-åringen legger ikke skjul på at hun nyter den nye tilværelsen.

– Jeg har litt frihet til å kunne gjøre det jeg synes er kult, jobbe med mennesker jeg synes er morsomme og har litt ulike engasjementer på kryss og tvers. Så jeg føler ikke at jeg tvinner tommeltotter selv om jeg har lagt opp, påpeker hun.

Relatert