Nytt mareritt for Silje (19): – Glad for at jeg ikke husker noe

Etter en sykkelulykke i Belgia må Silje Mathisen igjen ha hjelp til alt. Nå er hun usikker på om hun noen gang våger å sette seg på sykkel igjen.

– Jeg brakk venstre arm, høyre kragebein, leppen sprakk, to tenner er knekt og en annen er skjøvet inn. I tillegg endte det med hjernerystelse.

19-åringen sitter i sofaen hjemme hos foreldrene i Halden og forteller om den dramatiske ulykken i Belgia i forrige uke. Der syklet Hitec-rytteren mot noen av verdens beste ryttere i World Tour-rittet De Panne. På grunn av mye vind blåste et reklamegjerde ut i veien og tok ned halve feltet. Den det gikk verst ut over var et av Norges største talent på kvinnesiden.

Hysterisk og hyperventilerte

Silje Mathisen husker ingenting fra ulykken, men hun ble hentet av ambulanse og fraktet til sykehus.

– Når man lander på hodet i 50 km/t, så er det ikke rart at man får seg en smell. Hjelmen var smadret og sykkelen knekt, forteller hun og fortsetter:

– Jeg trodde jeg var borte og bevisstløs, men sportsdirektøren min, Tone Hattestad Lima, var hos meg hele tiden. Hun har fortalt meg at jeg var bevisst hele tiden, men at jeg var veldig hysterisk. Jeg skrek visstnok til de rundt meg og jeg var veldig sint. Jeg hyperventilerte i ambulansen og på sykehuset, så jeg var nok veldig redd for mulige skader, og jeg var veldig skremt etter velten.

– Men du husker ingenting?

– Nei, jeg har nok fortrengt det. Og jeg er litt glad for at jeg ikke husker noe. Men jeg har noen vonde minner fra sykehuset da de klippet opp klærne mine. Det var som å gå gjennom det samme som sist.

Og sist var for to år siden. Silje Mathisen hadde akkurat fullført en fenomenal 2018-sesong, som blant annet innehold tre NM-gull, da hun på senhøsten havnet i en alvorlig ulykke. Syklende, på vei til en restitusjonsøkt på Lillehammer, kolliderte hun med en tilfeldig forbipasserende.

– Det ene kinnbeinet ble delvis knust. Det andre kinnbeinet brakk jeg på mange steder. Jeg brakk selve ganen, og så brakk jeg overkjeven rundt tre av tennene mine, så de er nå døde. I tillegg brakk jeg neseskilleveggen på to steder, og overleppa sprakk i to, fortalte hun til TV 2 i forbindelse med sykkel-VM i fjor - der hun ble beste norske rytter med en 9. plass.

- Et traume

Bare en måned før Mathisen dro til Belgia med Hitec-laget for å få sin World Tour-debut gjennomgikk hun den siste behandlingen etter alle tannskadene. Så smalt det igjen.

– Den ulykken var et traume som jeg har slitt mye med. Jeg har jobbet mye for å våge å sykle igjen, kjøre bil og tørre å gjøre hverdagslige ting. Det er veldig mange vonde minner knyttet til dette. Nå har det blusset opp igjen, forteller hun.

Mathisen ble liggende en natt på sykehus i Belgia før hun fikk hjelp fra Hitec-ledelsen og lagvenninnene til å komme seg hjem igjen. Hun ble trillet i rullestol inn på flyet i Brussel. Da hun landet på Kastrup i København hadde en bekymret pappa kjørt fra Halden for å hente henne.

– Vi håpet først at det bare var en vanlig velt og et skrubbsår eller to, men så skjønte vi at det var mer alvorlig. Da heiv jeg meg i bilen, forteller Jon Ketil Mathisen.

Med den ene armen i gips og den andre i fatle, så trenger datteren hjelp til det meste.

– Det er tøft å se henne slik, men vi prøver å støtte henne best mulig, sier mamma Katarina.

Mareritt om nettene

På bordet står det blomster fra naboer og fra arrangørene bak Ladies Tour of Norway. Silje bor egentlig på Lillehammer, men har flyttet hjem på pikerommet for en periode.

– Jeg må ha hjelp til alt; når jeg skal legge meg, når jeg må på do, og jeg må mates. Heldigvis har jeg familie og en kjæreste som stiller opp. Jeg blir helt satt ut over hvor mange som bryr seg. Jeg har fått utallige meldinger, blomster og støtte. Man blir helt rørt. Samtidig så tenker man på hvor heldig man er. Vanligvis klarer jeg alle disse tingene selv, ikke alle har det sånn, forteller den tapre 19-åringen.

– Hvorfor våget du å komme tilbake etter den forrige ulykken?

– Jeg sa lenge at jeg aldri skulle sykle igjen. Men så savnet jeg det og følte at jeg ikke var ferdig. Jeg ville ikke gi meg fordi jeg var redd. Det tok et drøyt år til jeg stilte til start på en fellesstart igjen, men det har kostet mye og jeg har snakket med en mental trener hver uke de to siste årene for å bearbeide det, svarer hun.

– Føles det urettferdig at du nå må gå gjennom mye av det samme igjen?

– Jeg har ikke tenkt på at det er urettferdig eller brukt energi på hvorfor det gjerdet blåste ut. Det kan man ikke gjør noe med. Men man tenker jo på at det er en risikofylt sport. Samtidig så er jeg heldig. Jeg kommer ut av dette om noen uker helt frisk igjen, smiler hun og blottlegger en tanngard som igjen har fått seg en trøkk.

– Jeg har fått skrekken for alt som har med tannleger - og alle som skal ta meg i ansiktet - å gjøre. Det er så mange vonde minner knyttet til det å sette inn metallplater i ansiktet, rotfyllinger og regulering. Nå må jeg gjennom det på nytt. Men de er så flinke, så det blir nok bra til slutt.

Nå er spørsmålet hva som skjer med syklingen. Hun har kontrakt med Hitec Products-Birk Sport neste år, men innrømmer at hun har fått en ny støkk.

– Når det skjer en ny velt som gjør at jeg får flashback til sist, jeg igjen får mareritt om nettene og må ha hjelp til alt, så må jeg innrømme at jeg tenker mye. Men først må jeg bli frisk i kropp og hode, så får vi ta det derfra.

Relatert