Jo Nesbø debuterer som fotballforsker

Suksessforfatteren utfordrer fotballens mange myter i sitt nye forskningsprosjekt.

Vi møter Jo Nesbø hjemme i biblioteket i leiligheten på Majorstua i Oslo. Der har han et hjørne av sofaen som er satt av til TV-opptak - noe som er det nærmeste man kommer en «hjemme hos»-reportasje med multikunstneren.

Men at vi skulle ende opp med å besøke han for å snakke om seriøs forskning, og ikke bøker eller musikk, er nok en liten overraskelse for mange.

Nesbø har sammen med matematiker Nils Rudi satt seg som mål å finne svar på om de mange mytene innen fotballen stemmer.

Og den 20.oktober fikk de publisert et stort forskningsprosjekt på anerkjente POLS (Public library of Science).

– Det er ikke sånn at jeg setter meg ned og ser på hvilken nytte storsamfunnet har av den litt nærsynte forskningen på fotball. Jeg er med fordi jeg vil vite om det lønner seg å score rett før pause. Jeg er bare nysgjerrig på det, humrer Nesbø.

Mer verdt?

For det er denne myten som er utgangspunktet for den første artikkelen Nesbø har skrevet sammen med Nils Rudi, Henrich Greve og Marat Salikhov.

De fire stiller spørsmålet;

Er scoringer før rett før pause verdt mer enn andre mål?

– Det påstås ofte at det er så fint å få et mål før pause. Man hører det fra kommentatorer, og fant mange eksempler med trenere som Jürgen Klopp som hevder dette.

– Så vi ønsket å finne ut om det bare er tull, eller er det noe i det, sier Nesbø.

Nils Rudi, som er broren til tidligere landslagsspiller Petter Rudi, har gjennom flere år samlet en stor database med tall fra millioner av fotballkamper.

Forskningen viser at for hjemmelaget, så er det bedre å score rett før pause enn tidligere i kampen.
Jo Nesbø

– Og forskningen viser da at for hjemmelaget, så er det bedre å score rett før pause enn tidligere i kampen.

Rudi utdyper.

– Hvis hjemmelaget går opp til 1–0 rett før pause, i stedet for at målet blir scoret tidligere i omgangen, så har de en 0,9 prosent høyere sannsynlighet for å vinne. Ved 2–0, så er det 1,3 prosent.

Selv om det kan virke som lave tall, så påpeker professor Rudi at det i statistisk sammenheng sees på som en klar trend.

– Reddet av pausen

Nesbø har også reflektert på hvorfor denne seiglivede myten faktisk viser seg å stemme.

– Når man begynner på se på annen forskning – fra basketball og finansinvesteringer – så tyder det på at hvis du har suksess med investeringer eller på banen som å score et mål, så følges det av en periode der du gjerne er litt «cocky» og tar høy risiko.

– I så tilfelle så er deg sånn at den som har scoret målet blir reddet av pausen. Da får de tid til å kjøle seg ned, og de er ikke så «cocky» når de kommer ut på banen igjen.

Nesbø er godt vant med suksess, men at denne noe smale forskningen på fotball er publisert på et svært anerkjent amerikansk forskningstidsskrift, er en stor fjær i hatten.

– Det er veldig gøy, men det er først og fremst artig for de tre andre som er med på å skrive. Vi spratt en virtuell champagne da det ble klart, for vi er jo spredt rundt om i verden, ler Nesbø, som er svært opptatt av å gi sine medforfattere den største æren for resultatene i forskningen.

– Jeg er jo gammel finansanalytiker, men disse gutta er MYE bedre enn meg i matte og statistikk. Så det er mer følelsen av at jeg har fått lov til å bli med på det her, enn at det er jeg som er pådriveren for forskningen her, smiler Nesbø.

– Gjør uviktige ting viktig

Nesbø innser at den forskningen de gjør ikke kan ses på som samfunnsmessig viktig. Samtidig mener han at den har en verdi.

– Det var vel Bill Shankley som sa at blant alle uviktige ting i livet, så er fotballen viktigst. Og det er en luksus å ha et liv der man kan være med å gjøre uviktige ting viktig. Jeg tror generell nysgjerrighet er bra, sier han.

Til en viss grad kan forskningen på fotball også være interessant for andre forskere.

– Denne forskningen vår foregår jo i krysset mellom metodene som er brukt innenfor økonomisk forskning, og adferdspsykologi. Og det handler om hvordan vi som aktører/mennesker reagerer på suksess og motgang. Og det handler om hvordan vi tror vi ser et mønster som er der, eller ikke. Såkalt «confirmation bias», sier Nesbø, og utdyper.

– Man husker de observasjonene som stemmer med det man tror på forhånd. Tror man at kvinner er dårlige å kjøre bil, så vil du huske alle gangene en dame driter seg ut i trafikken. Mens de gangene hun løser situasjonen glimrende – de har du en tendens til å glemme, smiler Nesbø.

Etter planen skal Nesbø også lage en liten tv-serie rundt fotballens myter sammen med TV 2. Den kommer trolig neste sommer.

Relatert