KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby var Norges høyest dekorerte borger.
KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby var Norges høyest dekorerte borger. Foto: Forsvaret

historikere:

Har funnet alvorlige feil om Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok

Ifølge Michelets kritikerroste bok sviktet Norges høyest dekorerte borger jødene.

I en bok som kommer ut fredag, bruker tre Holocaust-forskere over 300 sider på å presentere det de beskriver som særdeles alvorlige funn i en kritikerrost bok om behandlingen av norske jøder under krigen.

NY BOK: Tre Holocaust-forskere har gransket Marte Michelets bok fra 2018.
NY BOK: Tre Holocaust-forskere har gransket Marte Michelets bok fra 2018. Foto: Dreyers forlag

– Det dreier seg om til dels særdeles alvorlige funn. Vi har funnet mange alvorlige feil, selektiv kildebruk, sitatkutt og endringer i sitat.

– Summen av disse feilene er at sentrale konklusjoner i «Hva visste Hjemmefronten?» ikke støttes av kildematerialet, sier historikerne Elise Barring Berggren og Mats Tangestuen til TV 2.

Høsten 2018 ble Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» en av landets mest diskuterte bøker.

Gyldendal forlag omtalte den som en «rystende bok som kaster helt nytt lys over en sentral del av norsk krigshistorie».

– Holdningen til det som nazistene beskrev som «jødespørsmålet», var blant sentrale norske aktører preget av taushet, passivitet og likegyldighet, skrev Michelet i boken.

På omslaget til «Rapport fra en gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?» skriver Dreyers forlag at forfatterne tidlig fikk mistanke om at Michelets fremstilling av aktører og hendelser var skjev, med selektiv bruk av originalkilder eller gjennom feillesing.

– Taler for seg selv

I forordet heter det at de tre Holocaust-forskerne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen har foretatt en detaljert gjennomgang, der målet har vært å gjøre en saklig og faglig fundert gjennomgang av sentrale påstander i Michelets bok.

Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.
Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen. Foto: Dreyers forlag
  • Ble Hjemmefronten og eksilregjeringen i London varslet om nazistenes planer måneder i forveien?
  • Var tre tyskere ansvarlige for å gi tidlige konkrete varsler om arrestasjonen av de norske jødene?
  • Ble flyktningerutene stengt for jøder bare fordi de var jøder?
  • Ble jødene som var på flukt utsatt for pengeutpressing av profittdrevne menneskesmuglere?
  • Har norske historikere og sentrale aktører forsøkt å skjule sannheten?

– Boken taler for seg selv. Leserne får gjøre sine egne vurderinger, sier Berggren og Tangestuen til TV 2.

Marte Michelet sier at hun opplever at historikerne prøver å lukke døren for videre granskning av hennes funn, nemlig at motstandsbevegelsen gjorde for lite for å redde jødene under krigen.

Marte Michelet i debatt med historikere etter utgivelsen av boken om Hjemmefronten.
Marte Michelet i debatt med historikere etter utgivelsen av boken om Hjemmefronten. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

– Her er det mye som ikke er kartlagt og som fortjener vår oppmerksomhet, sier Michelet til TV 2.

Les resten av Michelets svar på kritikken nederst i saken.

– Stoppet ikke båndopptak

I Marte Michelets bok er Norges høyest dekorerte borger, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, omtalt 141 ganger.

Høsten 1943 ble han aksjonssjef for Milorg og sabotasjegruppen Oslogjengen. Sønsteby ledet ifølge Store norske leksikon noen av de mest spektakulære sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig, og opererte med et utall forskjellige dekknavn.

Michelet har hevdet at Sønsteby ble varslet om jødedeportasjonene i 1942 tre måneder i forveien, og at historikeren og den dekorerte motstandsmannen Ragnar Ulstein aldri undersøkte dette nærmere etter at han intervjuet Sønsteby i 1970.

Gunnar Sønsteby på Slottsplassen 17. mai 2011.
Gunnar Sønsteby på Slottsplassen 17. mai 2011. Foto: Heiko Junge/NTB

Holocaust-forskerne gjengir Michelets tekst som beskylder Sønsteby og Ulstein for å ha stoppet dette opptaket, fordi de angivelig ikke ønsket å ha opplysningene frem i lyset:

«Ja, ja, svarer Ulstein, «det er greit det. Men, da, altså, dette spørsmålet ...»

Og så stopper båndopptaket.

Når opptaket kommer i gang igjen snakker de om noe helt annet.

Men etter å ha hørt på det originale lydopptaket som oppbevares i Hjemmefrontmuseets arkiv, har Berggren, Bruland og Tangestuen funnet ut at Michelets påstand ikke stemmer. Samtalen som Ulstein og Sønsteby hadde om aksjonene, fortsatte uten avbrudd, skriver de.

– Det er ingenting i lydbåndopptaket fra intervjuet med Sønsteby i 1970 som tyder på at Ulstein prøvde å få Sønsteby til å endre utsagnene om at han fikk et varsel om jødeaksjonene allerede sommeren 1942, heter det i boken.

26. november 1942 tok det tyske skipet Donau 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Bare 9 kom tilbake.
26. november 1942 tok det tyske skipet Donau 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Bare 9 kom tilbake. Foto: Georg W. Fossum/NTB

– Var aktivt involvert

I boken «Hva visste Hjemmefronten?» har Michelet også hevdet at motstandsmannen Gunnar Sønsteby stengte sitt transportapparat for jøder 26. oktober 1942, samme dag som jødiske menn ble arrestert.

Dette skriver Michelet:

«Gunnar Sønsteby stengte sitt transportapparat allerede 26. oktober. I en rapport til Stockholm den dagen, altså samtidig som massearrestasjonene av de jødiske mennene var i full gang, skrev Sønsteby at han mislikte sterkt at noen jødiske kvinner hadde fått innpass på en av hans ruter. Han bebreidet disse kvinnene for å sette hele ruten i fare og gjorde det klart at mulighetene til å eksportere over hans ruter heretter skulle «reserveres til dem som er i fare» altså kun motstandsfolk.»

I 1998 hadde Norges Hjemmefrontmuseum en spesialutstilling om Gunnar Sønsteby.
I 1998 hadde Norges Hjemmefrontmuseum en spesialutstilling om Gunnar Sønsteby. Foto: Forsvaret

Men ifølge de tre forfatterne disponerte ikke Sønsteby sitt eget transportapparat. Sønsteby, som på dette tidspunktet var britisk SOE-agent i Oslo, var aktivt involvert i å få jøder ut av landet.

– La til «jødiske»

Holocaust-forskerne skriver i boken at Michelet har gitt inntrykk av at lett tilgjengelig kildemateriale ikke har vært mulig å spore opp.

I arkivene til Norges Hjemmefrontmuseum har de funnet rapporten som Gunnar Sønsteby skrev 26. oktober 1942. Den viser svart på hvitt at Sønsteby ikke omtaler jødiske kvinner.

– At disse kvinnene var jødiske, er noe Michelet legger til selv – det står ikke i kilden, skriver Holocaust-forskerne i boken.

Marte Michelet under presentasjonen av boken «Hva visste Hjemmefronten?»
Marte Michelet under presentasjonen av boken «Hva visste Hjemmefronten?» Foto: Mimsy Møller/Samfoto

– Uten grunnlag i kilden som hun har brukt, legger Michelet selv til at Sønsteby ble irritert på at jødiske kvinner benyttet rutene hans. I virkeligheten var det stikk motsatt. Sønsteby hjalp åpenbart jødiske flyktninger, konkluderer de tre forfatterne.

Ifølge historikerne viser vitnemål fra flyktninger og andre kilder at Sønsteby var involvert i å hjelpe jøder ut av landet, også etter at han fikk beskjed om å overlate arbeidet til andre.

– Feiltolket kilder

De tre Holocaust-forskerne sier til TV 2 at det ikke var planen å utgi en bok om Michelets fremstilling av Hjemmefronten og jødene.

De var invitert til å skrive et bilag i avisen Dag og Tid. Men prosjektet vokste etter hvert som de ettergikk påstandene i Michelets bok.

– I boken som har fått mye oppmerksomhet fant vi ganske fort flere alvorlige feil, og deler av innholdet siteres som leksikalske opplysninger i deler av offentligheten, sier Berggren og Tangestuen.

– Vi har ikke gått gjennom alle sidene i Michelets bok like grundig, men tatt for oss det vi mener er de sentrale premissene for hennes fremstilling, sier Bjarte Bruland.

– Systematisk

Feiltolkning av kilder tilknyttet Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok er illustrerende, mener de. Men feilene begrenser seg på ingen måte til bokens omgang med Sønsteby: De er gjennomgående i «Hva visste Hjemmefronten?»

– Eksemplet Gunnar Sønsteby er illustrerende for det som er undersøkt. Vi har funnet veldig alvorlige feil i Michelets presentasjon av varsler og jødisk flukt over grensen. Dette dreier seg ikke om noen få spredte feil. Feilene er systematisk gjennom store deler av hele boken, sier Berggren og Tangestuen til TV 2.

– Fremstilt som profittdrevne

Holocaust-forskerne sier at et av mange paradokser i Michelets bok er at den hardeste dommen felles over noen av de som bidro mest til at jøder ble reddet.

– Her har vi funnet mange og grove feil. Noen få av feilene påpekt i debatten høsten 2018 er slettet i pocket-utgaven fra sommeren 2020, men uten at grove beskyldninger mot enkeltpersoner er trukket tilbake. Forklaringene har blitt skjult i fotnoter, og de fleste feilene har uansett blitt med videre, sier Berggren og Tangestuen.

Historikerne sier at mens mange flyktningloser blir fremstilt som profittdrevne menneskesmuglere i «Hva visste Hjemmefronten?», blir Theodor Steltzer fremstilt som en som hjalp jøder.

– Dette på tross av at han bidro til deportasjon av norske jøder og på tross av at det er lite kildemateriale som støtter oppunder teorien om at Steltzer ga tidlige konkrete varsler, sier historikerne Elise Barring Berggren og Mats Tangestuen til TV 2.

Slik svarer Marte Michelet på kritikken:

– Forfatterne sier at de har funnet mange alvorlige feil, selektiv kildebruk, sitatkutt og endringer i sitat. Hva er ditt svar til disse påstandene?

– Dette er akkurat det samme som de sa da min bok kom for to år siden, og jeg tror ikke Norge har behov for enda en detaljdiskusjon på disse premissene. Jeg er og forblir uenig med forfatterne om hva som er relevant å sitere hos en rekke kilder. Jeg opplever at de prøver å lukke døra for videre granskning av mine funn, nemlig at motstandsbevegelsen gjorde for lite for å redde jødene under krigen. Her er det mye som ikke er kartlagt og som fortjener vår oppmerksomhet. Jeg undrer meg over at den faglige nysgjerrigheten ikke er større, og jeg merker meg at de konsekvent fortolker og presenterer kildene på en måte som er mest mulig flatterende for Hjemmefronten.

– Hvordan kan du forklare at betegnelsen «jødiske kvinner» dukket opp. Hvor kommer denne betegnelsen fra?

– Her er det flere kilder som er analysert i sammenheng, ikke kun én. Men det er fint at de nå har gravd frem dette dokumentet i Hjemmefrontmuseets arkiv, og jeg skal se nærmere på det.

– Forfatterne skriver at du «fullstendig mistolker» brev som knytter lederne i Carl Fredriksens Transport til pengeutpressing og profitt. Hva er ditt svar på påstandene om mistolking, mistenkeliggjøring og misvisende fremstilling av personer som Alf T. Pettersen?

– Igjen, disse påstandene ble lagt frem og inngående diskutert i månedsvis for to år siden, og her ser jeg ikke at de bringer noe nytt. Jeg har aldri ønsket å sverte noen, men å belyse noe som aldri har vært fortalt: Nemlig at mange jøder ble plyndret under flukten og ble presset for enorme summer for av sine hjelpere. Mitt sentrale ønske, som jeg gjentok mange ganger i forrige runde, var at det skulle settes i gang et bredt forskningsprosjekt som gikk grundig gjennom profitten i flukten. Det har ikke skjedd. Mye i denne boka fremstår som et forsøk på å reetablere den gamle fortellingen om motstandsbevegelsens heroiske innsats for jødene. Det fremstår som et mønster at mange forskere er mer lojale med hjemmefronten enn med ofrene for jødeforfølgelsen.

Relaterte