ÅPENHET: Tidligere fotballproff Ragnvald Soma mener åpenhet er essensielt når det gjelder bearbeiding av psykiske lidelser.
ÅPENHET: Tidligere fotballproff Ragnvald Soma mener åpenhet er essensielt når det gjelder bearbeiding av psykiske lidelser. Foto: Sturla Johannessen (TV 2)

Ingen ante hvor ille han hadde det. Så fikk han et ultimatum fra kona

STAVANGER (TV 2): Ragnvald Soma (40) levde drømmelivet som fotballproff i utlandet. Etter fotballkarrieren startet kampen mot mørket.

Han vant cupgull med Brann og spilte for Bryne og Viking i Norges øverste divisjon. I utlandet var han blant annet innom Premier League-klubben West Ham, men opplevde størst suksess i østerrikske Rapid Wien.

Ragnvald Soma er en av få som kom seg gjennom det trange nåløyet og fikk barndomsdrømmen om en fremgangsrik karriere som profesjonell fotballspiller i oppfyllelse.

Da karrièren var over, startet kampen mot mørket.

– Plutselig skal du gjøre noe helt annet. Plutselig står man ikke opp for de samme rutinene. Da er det fort gjort, som i mitt vedkommende, at det ble en del sene nattestimer. Gjerne med en del alkohol. Det var ikke noe vits å gå og legge seg. Det var ikke noe vits å stå opp om morgenen. Det var ikke mye vits med selve livet, egentlig. Det ga ikke mening. Det var ikke noe kjekt. Å spille fotball var det kjekkeste jeg visste, og nå var plutselig ikke fotballen der lenger. Hva nå, liksom, sier Ragnvald Soma til TV 2.

Soma ble rammet av depresjon etter fotballkarrièren var over.

Mer om det siden.

Forutbestemt

Det var nemlig aldri noen tvil om at det var profesjonell fotballspiller jærbuen skulle bli når han ble stor.

FIKK HJELP: Ragnvald Soma måtte ha profesjonell hjelp etter karrieren.
FIKK HJELP: Ragnvald Soma måtte ha profesjonell hjelp etter karrieren. Foto: Sturla Johannessen (TV 2)

– For meg var mye forutbestemt. Da foreldrene mine fikk en gutt, så ble jeg født som fotballspiller. Jeg hadde en far som var i samme kategori og aldersgruppe som Gabriel Høyland (en av Brynes beste spillere gjennom tidene, red. anm). De spilte sammen i Bryne, men på grunn av vonde knær og dårlige bein ble det ikke mer enn juniorfotball for ham til slutt, sier Ragnvald Soma til TV 2.

– Da jeg ble født, fikk han mulighet til å videreføre sin drøm om å bli fotballspiller. Jeg hadde det gøy med det jeg holdt på med. Da jeg fant ut at man kunne leve av det å spille fotball, så bestemte jeg meg for at fotballen skulle være min vei. Da var jeg vel 12-13 år gammel, minnes han.

Som så mange andre ble ikke Ragnvald Soma bedre enn sine motspillere og lagkamerater kun på grunn av talent. Utallige treningsmengder ble lagt ned på veien mot målet om å bli profesjonell fotballspiller.

– Jeg tror at uansett hvem du hadde truffet på Kverneland, og spurt dem hvem Ragnvald var, så hadde de svart at det var han med ballen under armen. Jeg hadde ballen på bagasjebrettet på vei til skolen, og hjem fra skolen. Så var det hjem å spise mat, før det var rett ut å trene på treningsbanen til Frøyland. Den banen var liksom «hjemme to». Jeg brukte enormt mye tid alene, for det var ikke mange som gadd å holde på å trene så lenge som jeg gjorde. Det ble lagt ned ganske mange tusen treningstider før jeg kom opp i voksen alder, konstaterer han.

Ville hedre sin mormor

Det var imidlertid ikke bare for sin egen del han trente tusenvis av timer på veien mot sitt store mål.

Hele tiden hadde han en spesiell person i tankene.

FOTBALLPROFF: Ragnvald Soma hadde en fremgangsrik karriere på fotballbanen. Her fra tiden i Rapid Wien, som han beskriver som den beste tiden i sin karriere.
FOTBALLPROFF: Ragnvald Soma hadde en fremgangsrik karriere på fotballbanen. Her fra tiden i Rapid Wien, som han beskriver som den beste tiden i sin karriere. Foto: Samuel Kubani

– Jeg hadde en hendelse da min mormor døde, og jeg satt ved graven til mormor og sa at jeg skal bli proff og spille på landslaget. For meg var det å bli proff ikke å spille på Bryne. Det var i utlandet. Og landslaget var selvfølgelig A-landslaget, forklarer han.

– Det ble en måte jeg kunne hedre min mormor med, for jeg hadde alltid et ekstremt nært forhold til henne. Og for meg var det naturlig at hun skulle få oppleve min fotballkarriere fra der oppe, fortsetter Soma, og peker opp i luften.

I løpet av sin fremgangsrike karriere spilte han totalt nær 430 kamper for Bryne, West Ham, Brann, Viking, Rapid Wien, danske FC Nordsjælland og Lyngby, før han avsluttet fotballkarrieren i Førde i 2014. Soma fikk med seg 21 U21-landskamper og fem A-lagskamper for Norge.

WEST HAM-PROFF: Ragnvald Soma jubler med Hannu Tihinen i sin tid i West Ham.
WEST HAM-PROFF: Ragnvald Soma jubler med Hannu Tihinen i sin tid i West Ham. Foto: / BILDBYRÅN

– Det karrieremessige høydepunktet var definitivt tiden i Rapid Wien, selv om jeg var stolt som en hane da jeg signerte papirene i London for West Ham. Vi hadde tre fantastiske år i Rapid Wien. Vi bodde i en nydelig by. Vi hadde et sosialt nettverk utenfor banen som var gull verdt for alle. Ungene trivdes på skole og i barnehage, oppsummerer han.

– Klimaet var perfekt. Så hadde vi tålig grei suksess på banen. Vi slo blant annet Aston Villa i playoffen i Europaligaen på bortebane. På tribunen hadde 5000 østerrikere et banner på tribunen med «your worst nightmare returns». Vi vant 3-2 fullt fortjent, og det var helt fantastisk, smiler Soma videre.

Tenkte aldri på livet etter karrieren

Mens han var fotballproff på heltid tenkte Soma aldri på at karrieren på det grønne gresset en dag ville ta slutt.

– Ikke et sekund. Jeg var så tilstede der og da, slår han fast.

– Men de hjemme, kone og svigerforeldre og unger og alle nære rundt meg så allerede det siste halve året i Østerrike at jeg var i ferd med å tippe utfor. Jeg klarte å holde masken selv, og for omgivelsene som ikke stod meg nær, sukker Soma.

Idrettens karriesenter (IKS)

Idrettens karrieresenter (IKS) er et samarbeid mellom NISO, Idrettens Helsesenter og Norges Fotballforbund.

IKS fokuserer på å gjøre overgangen til en ny karriere etter idretten enklere – gjennom bevisstgjøring, planlegging og handling underveis i karrieren, samt støtte og veiledning i det idrettskarrieren tar slutt.

Les de beste rådene fra IKS-lederen i vår artikkel her

For en fotballkarriere kan ikke vare evig. Møtet med hverdagen etter at han la fotballskoene på hyllen ble knalltøft for Ragnvald Soma.

– Det var vel halvannet år etter at jeg la opp at jeg fikk en forsinket sorgprosess som jeg måtte gjennom. Jeg fikk meg jobb som selger, men da det nye og spennende i jobben forsvant, raste verden sammen. Jeg gikk inn i en kjempedepresjon. Jeg var sykmeldt i elleve måneder, sier han.

Han fortalte aldri venner og kjente hvordan han egentlig hadde det.

– På den tiden bodde vi i leilighet og det var vel elleve boenheter der, og de la jo merke til at jeg var hjemme i elleve måneder. Ikke en av dem visste at jeg var syk. Jeg sa at jeg hadde hjemmekontor. Syke barn. At det var lite som skjedde på jobb. Jeg har ikke tallet på hvor mange dårlige unnskyldninger jeg har hatt. Jeg turte ikke å si at jeg var sykmeldt på grunn av depresjon til noen, forteller han.

Leverte ikke sykemelding på jobb

Heller ikke arbeidsgiveren visste hvorfor Soma ikke kom på jobb.

BRANN: Ragnvald Soma vant cupen med Brann.
BRANN: Ragnvald Soma vant cupen med Brann. Foto: Gorm Kallestad

– Som fotballspiller har du ikke mye ansvar for livet ditt. Om noe galt skjedde, eller du trengte en sykmelding, fikk du bare et papir og beskjeden «signer her». Da jeg ble sykmeldt selv visste jeg ikke hva det gikk i. Jeg hadde en salgssjef i Bergen, all ære til ham, som prøvde å holde avstand og ba meg gjøre jobben. De første fire månedene forstod jeg ikke alvoret og leverte ikke inn den sykmeldingen en arbeidsgiver må ha. Da ble jeg innkalt til et drøftelsesmøte på grunn av ugyldig fravær.

Soma måtte tilbake på jobb, men det var fremdeles med et ubehag i kroppen.

– Da jeg kom tilbake kjente jeg at jeg var livredd for å trø feil og livredd for at de skulle få en eneste grunn til å gi meg en advarsel og fyre meg ut dørene. De første 3-4 månedene tok jeg knapt en telefon til en ny kunde, sier han.

Etterpå var det vanvittig mye lettere å begynne å snakke om det og begynne å jobbe seg gjennom det
Ragnvald Soma

Den tidligere fotballproffen fikk profesjonell hjelp hos en familieterapeut etter å ha fått et ultimatum av sin kone.

– Elin snakket med en psykolog som gav henne rådet om at enten måtte jeg ta tak i livet mitt og få hjelp, eller så måtte hun pakke sakene sine og forsvinne ut av mitt liv. For meg var det ikke ett alternativ å leve uten henne og ungene, så jeg tok i mot hjelp, sier Soma, og fastslår:

– Hadde jeg ikke fått det ultimatumet, vet jeg ikke om jeg hadde søkt hjelp i det hele tatt, konstaterer han.

Etter at den tidligere fotballproffen begynte sine terapitimer, gikk det sakte, men sikkert fremover både på jobb og i privatlivet.

– Dessverre har terapeuten nå flyttet, men hun kjenner meg godt og er flink til å finne de rette knappene å trykke på for på en måte å få hodet til å jobbe og fungere. Men jeg trenger fortsatt noen å snakke med, en som kan være der som en sparringspartner og få meg gjennom de tingene som har vært og de utfordringene som enda kommer, påpeker han.

– Det var himmel og hav i forskjell

Gjennombruddet i behandlingen kom da han faktisk selv turte å innrømme at han var rammet av en depresjon.

– Jeg husker ikke når det var. Men det kom da jeg hadde turt å si til terapeuten at jeg hadde en depresjon. Det var akkurat som om det åpnet seg en ny verden. Det er helt rart, egentlig. Dette var inne i et lukket rom. Og jeg hadde turt å si det selv, erindrer Soma.

Han utdyper:

– Det var som natt og dag etterpå. Etterpå var det vanvittig mye lettere å begynne å snakke om det og begynne å jobbe seg gjennom det, selv om det var tøft oppi det hele. For det var ikke kjempeenkelt. Det var prat om ting jeg ikke var vant med å prate om. Men etter at jeg hadde turt å si det til meg selv: «ja, jeg har en depresjon, og dette må jeg jobbe meg ut av». Det var himmel og hav i forskjell, beskriver han.

VIKING: Ragnvald Soma spilte blant annet under Uwe Rösler i Viking.
VIKING: Ragnvald Soma spilte blant annet under Uwe Rösler i Viking. Foto: Alf Ove Hansen

– Hvem har vært dine største støttespillere under sykdomsperioden?

– Definitivt min kone Elin. I tillegg har jeg hatt en svigerfamilie som har vært veldig forståelsesfulle og veldig støttende. Mine svigerforeldre har på en måte adoptert meg som sin egen sønn. Og det er litt tilbake til min mormor, som hadde en ubetinget kjærlighet, og som var veldig glad i folk og satte alle foran seg selv. Det samme har jeg fått igjen av både min kone og svigerforeldre, svarer Soma, før han legger til:

– Kona mi. Elin. Hun sa til meg da vi traff hverandre at hun aldri skulle bli sammen med en fotballspiller. Hun ville finne en bonde og finne gård, og aldri flytte fra Rogaland. Men den eneste plassen hun ikke bodde sammen med meg var i Danmark. Ellers har hun vært med meg overalt, poengterer den tidligere midtstopperen.

Fotballprofilen er fullstendig klar over hva konen har ofret.

– Hun har måttet ta noen skikkelige oppgjør med seg selv. Jeg har vel egentlig aldri innsett hvor mye hun faktisk har ofret for at jeg skulle kunne gjøre det jeg synes er kjekkest. I så måte er det ingen tvil om at Elin og hennes familie har hjulpet meg sterkest oppi det hele, sier konkluderer han.

Åpenhet, åpenhet og mer åpenhet

Jærbuen er ikke i tvil om hva som er det helt essensielle når det gjelder behandling av et sykdomsforløp som depresjon: Åpenhet.

Selv valgte han for noen år tilbake år å gi ut boken «Soma. En ball har to sider. Utsiden og innsiden.», skrevet av forfatter Svein F. Hestvaag.

Der forteller han hele sin historie. Det var imidlertid ikke en enkel avgjørelse for ham å gi ut boken.

– Det var veldig tøft å bare tørre å skrive en bok om det. Men ved at jeg fikk delt min historie så følte jeg at jeg måtte gi hele fortellingen om hvorfor ting ble som de ble, forklarer Soma.

40-åringen avviser at boken er rettet spesifikt mot idrettsutøvere som sliter mentalt etter karrieren.

– Tanken med å dele min historie er ikke nødvendigvis spesielt rettet mot tidligere idrettsutøvere, men mot for eksempel industriarbeideren som har jobbet 50 år i samme jobb, hatt de samme kollegaene i alle år og blir pensjonist, men ikke har en plan etterpå. Jeg tror det også kan være en kilde til at han eller hun kan gå på en kjempesmell etterpå. For plutselig står man ikke opp for å ha de samme rutinene, plutselig må man gjøre noe helt annet, sier han.

Mørket er i ferd med å forsvinne for Soma. Han medgir at han fremdeles har behov for en sparringspartner, men terapien har hjulpet ham.

Rådet han har til andre som har opplevd tilsvarende som ham, er enkelt.

– Snakk om det. Få det luftet av skuldrene dine. Og bruk gjerne en profesjonell som kan hjelpe. Det fungerte definitivt for meg veldig godt. Om man ikke vil bruke en profesjonell, luft det til noen du stoler på, slår Soma fast.

Relatert