I fremtiden kan vi bli flere tiår eldre

De neste årene kan bioteknologi hjelpe oss med å unngå sykdom, 3D-printe organer og bremse aldringsprosessen til mennesker.

– Bioteknologi er en verktøykasse vi har til å omprogrammere liv, sier Sigrid Bratlie til God morgen Norge.

Hun er molekylærbiolog og spesialrådgiver innen bioteknologi i Kreftforeningen. Sammen med samtidshistoriker Hallvard Kvale har hun skrevet boka «Fremtidsmennesket. Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg».

– Bare de siste tiårene har vi mennesker lært oss å lese, skrive og redigere DNA, livets kode, i alt fra mikroorganismer og planter, til dyr og mennesker, fortsetter Bratlie.

Og det er ingen grunn til å tro at farten på utviklingen vil avta. Allerede innen 2030 vil nye metoder gjøre det mulig å påvirke enda flere aspekter ved det menneskelige liv.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Frykten for egendesignede barn

Bratlie og Kvale tror blant annet at flere land vil tillate å gjøre genetiske endringer i embryoer for å forhindre alvorlige sykdommer hos barn – altså en slags redigering av genene våre.

– Dette er fortsatt en eksperimentell teknologi, og det er viktig å skille mellom det som forskes på i laboratorier og det som faktisk er tilgjengelig. Regelverket i Norge sier i dag at man ikke har lov til å gjøre det, forklarer Bratlie.

Selv om motivasjonen bak å endre embryoer i all hovedsak handler om å avdekke og unngå sykdom, dreier debatten seg ofte over til å handle om frykten for «designerbarn».

– Den designerbabyen folk tenker på, hvor man velger egenskaper som kjønn og utseende, er biologisk sett for avansert. Så det er ikke mulig å gjøre det, selv om vi har verktøy til å endre på genene. Det med designerbarn er en avsporing av debatten, sier Bratlie.

Gentester

Både Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale tror gentester er noe som vil bli populært i årene som kommer. Gentester er både billige og kan avsløre utrolig mange ting om deg.

FREMTIDSMENNESKET: Molekylærbiolog Sigrid Bratlie og samtidshistoriker Hallvard Kvale tror fremtidens bioteknologi vil endre livet slik vi kjenner det.
FREMTIDSMENNESKET: Molekylærbiolog Sigrid Bratlie og samtidshistoriker Hallvard Kvale tror fremtidens bioteknologi vil endre livet slik vi kjenner det. Foto: God morgen Norge

– Du kan for eksempel få vite om du har anlegg for våt eller tørr ørevoks, om du liker brokkoli eller om du har sammenvokste øyenbryn. Men du kan også få vite om du har risiko for å få Alzheimers, forklarer Kvale.

– Derfor er dette noe man bør begynne å tenke litt over. Noen vil ha det morsomt med denne informasjonen, mens andre kan bli veldig bekymret, fortsetter han.

3D-printede organer

I fremtiden kan det også bli mulig å 3D-printe hele menneskeorganer.

Det blir trolig en del år til, men allerede nå skjer det spennende forskning på feltet.

– Man kan for eksempel printe ut hjerteceller i sammenhengende vev som da slår som et hjerte. Har du hatt et hjerteinfarkt kan du erstatte dødt vev med 3D-printede hjerteceller. Og dette driver de blant annet med på Rikshospitalet. Det er ikke blitt brukt på pasienter enda, men det er ikke så lenge til vi er der, forteller Sigrid Bratlie.

Drømmen om evig liv

Verken Bratlie eller Kvale tror mennesker noen gang vil kunne leve evig, men aldringsprosessen kan imidlertid bremses ned.

– I fremtiden tror vi at mennesker kan leve noen tiår lenger enn i dag. Da må man lure biologien, sier Bratlie.

– Det finnes en rekke behandlinger under utvikling som bremser ned aldringsprosessen. Både ved å forlenge tiden på den biologiske klokken, men også ved å forhindre skader som følger med alderdom, og som fører til sykdom, forklarer biologen.

Den moderne bioteknologien gir oss muligheten til å gripe inn og endre biologien i alle livets faser, og på veien møter man flere etiske hindre.

– Det er veldig sammensatt. Hvis alle skal leve så lenge har vi ikke klode nok. Mange av behandlingene er også ekstremt kostbare. Hvem er det da som skal få tilgang? Vi må i økende grad ta stilling til disse tingene, og det er viktig å ha en åpen debatt i tråd med hva slags verdisyn vi som samfunn vil ha, sier Kvale.

Relatert