PÅ VELGERJAKT: Janne Myrdal er ute og sanker stemmer i hjemdistriktet i Nord-Dakota. Hun håper delstaten hennes blir abortfri.
PÅ VELGERJAKT: Janne Myrdal er ute og sanker stemmer i hjemdistriktet i Nord-Dakota. Hun håper delstaten hennes blir abortfri. Foto: Fredrik Kalstveit

NORSK DELSTATSENATOR:

– Jeg håper det blir umulig å ta abort

Janne Myrdal håper at Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer kan gjøre delstaten hennes abortfri.

Janne Myrdal (58) hopper ut av pickupen og plukker med seg et valgskilt fra lasteplanet.

På skiltet står etternavnet hennes i feite røde bokstaver og snart har hun overrakt skiltet, samt en valgbrosjyre, til nabokvinnen Linda Thorsen.

– Har du stemt? spør Myrdal.

– Ja, i forrige uke, sier Thorsen og kjæler såpass med skiltet at Myrdal trygt kan konkludere med at hun står overfor en genuin supporter.

– Ahh, så jeg er for sent ute. Men er det noe du vil ta opp med meg? Noen bekymringer?

– Nei, ikke egentlig, sier Thorsen.

– Men jeg er glad for at du også bor på en gård. Det gjør meg trygg på at du kjenner til presset vi er under som bønder.

– Ja, vi vet hva det går i, sier Myrdal.

Abortmotstander

Ved senatorvalget for fire år siden fikk Myrdal 64 prosent av stemmene i hjemdistriktet i Nord-Dakota. Nå sikter hun høyere. Og målet er minst 65 prosent.

Til tross for at velgerne i hjemdistriktet ser ut til å ha tillit til at hun forvalter jordbrukspolitikken på en god måte, er det abortmotstand som er Myrdals politiske hjertebarn.

Og også her kan det se ut som om hun har et hvis gehør blant sine egne– i en spørreundersøkelse fra 2014 svarte et knapt flertall av innbyggerne i Nord-Dakota at de er imot fri abort.

– Jeg håper at det skal bli umulig å ta abort i Nord-Dakota. Det kan høres sterkt ut, men jeg mener det uansett ikke er riktig å ta et uskyldig barns liv, sier Myrdal etter dørbankingen, vel hjemme igjen, utenfor våningshuset i Edinburg i Nord-Dakota.

SIKTER HØYERE: For fire år siden fikk Janne Myrdal 64 prosent av stemmene. Nå går hun for minst 65 prosent.
SIKTER HØYERE: For fire år siden fikk Janne Myrdal 64 prosent av stemmene. Nå går hun for minst 65 prosent.

– En abort er ikke bra for kvinnen. Det er opplagt ikke bra for barnet. Og jeg mener vi som kvinner er så sterke at vi kan bære fram et barn uansett hva som har skjedd med oss, legger hun til.

Myrdal, som forlot Telemark og Norge tidlig på 80-tallet, sier at hun fikk sin politiske oppvåkning da hun jobbet som misjonær og sosialarbeider.

– Jeg jobbet i mange år med prostituerte i noen av de mest belastede områdene i Texas. Jeg møtte kvinner som ble gravide under de mest uhyggelige omstendigheter du kan tenke deg. Og selv de angret på at de tok abort i ettertid. Det gjorde meg overbevist om at abort aldri er riktig løsning, sier hun.

I en studie fra UC San Francisco,som ble publisert i januar i år, rapporterte likevel 95 prosent av et utvalg på 667 kvinner at de ikke angret på å ha tatt abort, fem år etter de tok den. Om denne undersøkelsen sier Myrdal følgende:

– Det studiet har store metodiske svakheter. Flere av kvinnene som opprinnelig var med droppet ut underveis. Dessuten var det heller ikke hvem som helst som meldte seg på i utgangspunktet. Alt dette har forskjøvet utfallet, og flere andre studier viser at det flertallet av kvinner angrer. Selv har jeg aldri møtt en eneste kvinne som er glad for at hun tok abort.

Forventningsfull til Coney Barrett

Mandag var det votering over den konservative høyesterettsdommerkandidaten Amy Coney Barrett i senatet. Der fikk hun et flertall på 52 stemmer, mot 48. Det betyr at det er 6 konservative høyesterettsdommere mot bare 3 demokratiske.

Dette kan i neste omgang få konsekvenser for domslutningen Roe vs Wade, som i praksis legaliserte abort over hele USA i 1973.

Myrdal har de siste ukene fulgt nøye med på høringene i senatet og sier at hun tror utnevnelsen av Coney Barrett kan ha mye å si for abortkampen.

– Jeg tror det kan ha veldig mye å si, men det viktig å huske på en eventuell opphevelse av Roe vs Wade ikke vil innebærer at aborter blir ulovlige. Det innebærer kun at det ikke lenger er en føderalt lov som legaliserer abort, sier Myrdal.

Hun understreker videre at delstaten bør få avgjøre abortspørsmålet på egenhånd.

– Hvis California og New York vil legalisere abort til uke 30 eller 40, så står de fritt til det, men vi i Nord-Dakota vil også ta beslutninger på egenhånd, uten å bli overstyrt fra Washington D.C.

Ikke redd for svart marked

Guvernøren i hjemstaten hennes, Doug Burgum, er republikaner. Myrdals parti har også flertall i delstatssenatet og mye legger dermed til rette for at abort kan bli illegalt i Nord-Dakota, hvis det blir endringer vedrørende Roe vs Wade.

– Før Roe vs Wade, var det et stort svart marked for aborter og mange kvinner tok aborter på uforsvarlig vis. Frykter du ikke at det dessuten vil være en oppblomstring av et svart marked nå igjen?

– Det kan vi ikke kontrollere, men nei, jeg tror ikke vi får et stort svart marked. Før i tiden var det mye skam knyttet til det å bli gravid utenfor ekteskapet. Nå er skammen borte og det er lettere for både kvinnene og oss som storsamfunn å ta vare på kvinnene som har havnet i en slik situasjon.

Støtter Trump

For fire år siden fortalte Myrdal TV 2 at hun ville holde seg for nesa og stemme på Donald Trump under det republikanske landsmøtet i Cleveland, Ohio.

Dengang var det Ted Cruz som var Myrdals foretrukne kandidat og hun uroet seg over Trumps moralske kompass, såvel som hans politiske evner. Nå er hun langt mer positiv til presidenten, som hun omtaler som “en artig skrue”.

– Jeg står ved det jeg sa den gangen, men mye har forandret seg. Han har jo holdt det han lovet, noe som er sjelden i politikken.

Myrdal lister opp et knippe valgløfter med et smil om munnen.

– Han sa han ville sikre grensene. Han sa han vil støtte “pro life”-bevegelsen. Han sa han ville gjøre økonomien bedre og skape arbeidsplasser. Alt det der skjedde inntil COVID, eller kinainfluensen som vi kaller den, traff. Så nei, denne gangen holder jeg meg ikke for nesa.

Relatert