Det finnes cirka 2,6 millioner tilfluktsromplasser i Norge. Dekningsgraden varierer stort i de ulike byene.
Det finnes cirka 2,6 millioner tilfluktsromplasser i Norge. Dekningsgraden varierer stort i de ulike byene. Foto: Steinar Figved/TV 2

Vil stenge tilfluktsrom – nå ber regjeringen nordmenn om å beskytte seg selv

Ifølge regjeringen vil Norges befolkning ikke rekke å søke dekning i et tilfluktsrom.

TV 2 har tidligere fortalt at Norge ikke er i stand til å beskytte hele befolkningen i en nødsituasjon.

Under den kalde krigen skulle tilfluktsrom spredt over hele landet sørge for sivilbefolkningens sikkerhet, men i mange år har ikke Norge hatt beredskap for å klargjøre, bemanne eller drifte dem.

– Skal avvikles

I stedet for å ruste opp tilfluktsrommene vil regjeringen avvikle dagens ordning, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i samfunnssikkerhetsmeldingen:

«Etter regjeringens vurdering er dagens tilfluktsromsløsning utdatert.»

– Regjeringen har besluttet at tilfluktsromordningen i sin nåværende form skal avvikles når det er etablert ny ordning for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering i hele krisespekteret, sier senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet til TV 2.

Ifølge regjeringen vil Norges befolkning ikke rekke å søke dekning i et tilfluktsrom ved krig og store kriser.

Mange av rommene er plassert feil med hensyn til hvor befolkningen faktisk oppholder seg i dag, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

– Dagens sivile beskyttelsestiltak ble etablert som følge av erfaringer under andre verdenskrig og utviklingen under den kalde krigen. Tiltakene er tidstypisk innrettet mot datidens trusler og våpentyper. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon og endrede risiko- og sårbarhetsbilde innebærer at vi må endre prioriteringer knyttet til tilfluktsrommene, sier Andreas Bondevik til TV 2.

Saken ble først omtalt av Forsvarets forum.

Økt militær aktivitet

Dagens trusselbilde er en økt militær aktivitet i Norges nærområder. Atomtrusselen mot Norge er tilbake, og varslingstiden er lik null.

Russland er ifølge norske myndigheter i stand til å gjennomføre angrep fra store avstander, og har militær kapasitet til å ramme mål i alle deler av norsk territorium, også med kjernevåpen.

Hærsjef Lars Lervik beskrev den sikkerhetspolitiske utviklingen som urovekkende, da han nylig fortalte om president Vladimir Putins planer for bruk av russiske atomvåpen.

– Hvis den russiske staten blir utsatt for et konvensjonelt angrep, vil de kunne svare med hjelp av atomvåpen. Det betyr at atomvåpen er en del av trusselbildet vi må forholde oss til, også her i Norge, sa generalmajor Lervik til TV 2.

Dårlig vedlikehold

I 2016 slo en knusende rapport fast at dersom Norge blir angrepet finnes det nærmest ingen beredskap for sivilbefolkningen. En rekke tilfluktsrom benyttes i det daglige til andre formål, som lager, dekkhotell og kontorlokaler av frivillige organisasjoner, idrettslag og andre.

I over 20 år har det vært en en midlertidig stans i bygging av nye tilfluktsrom i påvente av et nytt beskyttelseskonsept, heter det i stortingsmeldingen «Samfunnssikkerhet i en usikker verden».

– Dette er fremdeles gjeldende praksis, noe som har medført at dekningsgraden av tilfluktsrom stadig reduseres som følge av befolkningsøkning og sletting av dårlig vedlikeholdte rom, skriver Justis- og beredskapsdepartementet.

Genèvekonvensjonen slår fast at myndighetene skal sørge for beskyttelse av sivile i krigstid. Det er imidlertid bare plass til under halvparten av Norges befolkning i tilfluktsrommene.

– Kort varslingstid

Regjeringen vil møte sivilbefolkningens behov med å etablere en ny ordning som de kaller for «trygge oppholdssteder», samtidig som det legges opp til at sivile skal rekke å søke beskyttelse etter varsling.

– Flere NATO-land vurderer tilfluktsrom som mindre aktuelle grunnet kort varslingstid ved angrep og anbefaler at sivil beskyttelse i større grad baseres på effektiv varsling og informasjon, og at det må søkes dekning der man oppholder seg, opplyser talspersonen for Justis- og beredskapsdepartementet til TV 2.

Ifølge departementet skal det særskilt vurderes å videreføre tilfluktsrom med høy beskyttelsesevne i spesielt utsatte områder.

– Justis- og beredskapsdepartementet vil om kort tid gi DSB i oppdrag, i samarbeid med relevante aktører, å vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering i hele krisespekteret, opplyser departementets kommunikasjonsrådgiver.

Egenberedskap

Han bekrefter samtidig at regjeringen også legger opp til at nordmenn på egenhånd må forberede seg på en eventuell krisesituasjon.

I 2018 oppfordret Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) alle nordmenn å skaffe seg en grunnberedskap som holder for 72 timer.

Regjeringen viser i stortingsmeldingen til denne DSB-kampanjen når den sier at egenbeskyttelsestiltak «gir god beskyttelse mot mange typer uønskede hendelser både i fredstid og mot krigshandlinger».

– Regjeringen har besluttet at innretningen av fremtidige sivile beskyttelsestiltak skal baseres på tre hovedelementer: Rettidig befolkningsvarsling med høy dekningsgrad, hensiktsmessig evakuering til trygge oppholdssteder og egenberedskap, sier senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet til TV 2.

Relatert