hun overlevde Estonia-forliset:

– Jeg så militært kjøretøy om bord

SKAVLAN (TV 2): 26 år etter at fergen Estonia tok med seg 852 personer i døden, kommer ny informasjon om forliset fram. Sara Hedrenius var om bord og så noe urovekkende før de dramatiske timene. Men ingen har bedt om hennes forklaring.

For 26 år siden, i september, hørte 20 år gamle Sara Hedrenius store brak under føttene. Hun lå og sov i en sofa i en kafeteria på fergen Estonia, på vei hjem til Sverige.

Det var starten på marerittnatten, som hun var en av få passasjerer som kom levende gjennom. Mens 852 mistet livet da Estonia sank til bunns, var hun en av 194 som overlevde.

Hun kvittet seg med pass og penger, og løp to etasjer opp og ut på dekk.

– Jeg tok lommeboka og passet mitt og kasta det. Jeg forstod at båten kanskje synker og at jeg kanskje ikke overlever.

Hedrenius kom seg opp på dekk. På et tidspunkt krenget fergen voldsomt.

– Vi ble tvunget til å klatre over rekkverket, for båten lå i nitti grader. Det var ikke bare å klatre over. Det var kjempevanskelig. Men vi hjalp hverandre og dro hverandre over, forteller hun.

Dokumentar med nye funn

Estonia-rederiet var eid av svenske og estiske myndigheter. Tre år etter ulykken viste en havariutredning at årsaken til forliset var feil ved låsene på baugporten.

Resultatene fra 1997 ser imidlertid ut til å stride mot det som kommer fram i den nye dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt». Etter nærmere undersøkelser av det fredede havariet på havets bunn, avdekkes et fire meter langt hull i skroget.

Dokumentarskapere har funnet et 4 meter høyt hull på siden av den forliste passasjerfergen Estonia.
Dokumentarskapere har funnet et 4 meter høyt hull på siden av den forliste passasjerfergen Estonia. Foto: JAKKO AVIKAINEN, LEHTIKUVA

Hedrenius mener det nå er viktig å gjøre ny utredning om årsakene til at båten sank.

– Man kan anta at dette har påvirket hendelsesforløpet. Og det er klart at man må gjøre om og åpne opp utredningen og gjøre det om igjen, sier Hedrenius.

Så militærfartøy

Svenskene, som eide halve Estonia-rederiet sammen med Estland, har fått mye kritikk for sin håndtering av tragedien.

501 av de omkomne var svensker. Forventningene fra pårørende og de overlevende om ny granskning og undersøkelser er ikke innfridd.

– Er det fordi de har noe å skjule, eller er de flaue over feilene som har skjedd? Hva handler det om? Jeg tror vi er klare for å vite hva som skjedde. Det må ut på bordet, sier Hedrenius, som selv har jobbet med krisehåndtering og beredskap i svenske Røde kors.

I 2004 fikk den svenske regjeringen også kritikk for å holde tilbake informasjon om sin rolle i frakt av sovjetisk militært materiell på fergen Estonia.

De vedgikk dette, men mener det ikke var noe av den slags om bord på Estonia døgnet ulykken skjedde.

Som førstehåndsvitne på stedet, mener Hedrenius noe annet.

– Jeg så at det var militære kjøretøy som kom om bord på fartøyet den natten. Det så jeg. Jeg stod på dekk da jeg så en motorsykkel-eskorte som kom på båten, forteller Hedrenius til Skavlan.

– Jeg har ikke blitt avhørt

Hedrenius mener man ikke må avskrive muligheten for at andre enn svenske aktører var på fergen.

– Det man har utredet og vet i dag, er at forsvarsmakten Sverige ikke hadde materiale på båten den natten. Men man vet jo ikke om det fantes andre aktører som transporterte noe på Estonia den natten, sier hun.

Tidligere i år fikk Stefan Löfvens regjering tilbud om å se den nye dokumentaren med de nye funnene, før filmen ble publisert. Det ville de ikke, noe Hedrenius har vanskelig for å forstå.

– Hva slags negativ effekt kan det ha å ta en titt på de opplysningene på forhånd? Estlands regjering gjorde jo det, og det ledet jo til at de la en plan ganske fort og planla et møte med den svenske regjeringen for å prate om de nye opplysningene før dokumentaren kom ut, sier hun.

Heller ikke har noen bedt om hennes forklaring på hva hun observerte fra dekk i 1994.

– Jeg har aldri blitt avhørt av noen havarikommisjon eller levert mitt vitnesbyrd angående dette. Og det gjelder for alle de overlevende. Vi har ikke blitt hørt eller vært delaktige i denne utredningen, sier Hedrenius.

Ble kastet i vannet av bølge

Det var en tragisk og dramatisk natt for alle som var om bord på Estonia den natten i 1994. Et kraftig vær og høye bølger slo Hedrenius og de andre hun stod med, bort fra rekkverket og ut i det kalde vannet.

– Bølgene kom høyere og høyere opp på siden, så vi sa til hverandre at det var på tide å gå ned i havet. Så gikk vi mot bølgene, også kom det en bølge som skylte oss ned i vannet, forteller hun.

På et tidspunkt i forsøk på å berge seg selv, satt foten hennes fast, noe som hindret henne å komme opp i redningsflåten.

– Jeg tenkte at jeg satt fast i båten, så jeg kjente at jeg var på vei ned med båten rett og slett.

Raseriet rev i henne på det tidspunktet.

– Jeg ble så forbanna. Skikkelig sint ble jeg. Jeg tenkte at det var en så himla dum måte å dø på. Jeg var jo for ung for å dø. Jeg var jo bare 20 år.

Til slutt kom hun seg opp på en redningsflåte som var snudd opp ned. Etter en stund var de 16 personene på flåten innforstått med hvordan bølgene oppførte seg, og prøvde å håndtere de på best mulig måte.

Nå var det bare å vente og holde seg fast.

Seks på flåten overlevde

Ved soloppgang kom de første helikopterne. Hedrenius var redd den svarte flåten gikk i ett med havet, og kunne hindre at redningsmannskapet så de desperate menneskene ofrene i vannet.

Etter en tøff natt, og med redningsmanskap på plass, var antallet på flåten gått fra 16 til bare seks.

– De andre hadde dødd over natten, noen hadde blitt skylt over også.

– Har dette endret ditt forhold til havet?

– Nei. Jeg bor ved havet, jeg er født ved havet og har vokst opp ved havet. For meg var det en trygghet at jeg var ved havet. Jeg tenkte at det var flaks at jeg ikke var på en alpetopp eller i et brennende hus, sier Hedrenius.

Relatert