MANGE JERN I ILDEN: Thomas Alsgaard imponerer ikke bare i skisporet og på parketten – han er også over gjennomsnittet god over kokende gryter.
MANGE JERN I ILDEN: Thomas Alsgaard imponerer ikke bare i skisporet og på parketten – han er også over gjennomsnittet god over kokende gryter. Foto: Espen Solli / TV 2

Dette er Alsgaards «hemmelige» karriere

Alle vet at Skal vi danse-aktuelle Thomas Alsgaard (48) er en ener i skisporet, men mange sperrer opp øynene når de skjønner at langrennsløperen også er over gjennomsnittet interessert i mat og vin – og eier tre restauranter.

Sju Skal vi danse-sendinger er over, og antallet dansepar er halvert siden premieren. Langrennsløper Thomas Aslgaard (48) innrømmer at han må klype seg selv i armen for å skjønne at han er blant de seks siste i dansekonkurransen.

– Jeg var rimelig sikker på at jeg kom til å ryke som førstemann – i alle fall som nummer to, sier 48-åringen og humrer før han legger til:

– Publikum har vært rause mot meg. De har støttet meg på en måte jeg aldri kunne forestilt meg, bedyrer Alsgaard.

Restauranteier med stjernelag

I programmet omtales 48-åringen som skilegende, noe som også, ved første øyekast, gjenspeiler hans karrierevalg etter at han la opp. Alsgaard er fortsatt i miljøet som konsulent, blant annet for kjente merker som Madshus og Rottefella. Det folk kanskje ikke er fullt like klar over, er at Alsgaard også har blitt et godt kjent navn i restaurantbransjen.

I 2008 startet han nemlig restauranten Cru Vin & Kjøkken på Majorstuen i Oslo, sammen med stjernenavn som Bocuse d'or-vinner Terje Ness og kokkene Kari Innerå og Rune Pal.

– Det var aldri som en investering, men mer fordi vi var flere gode venner med en felles interesse, hvor alle utenom meg allerede drev en egen restaurant fra før. Det var ment som et morsomt hobby-prosjekt, som forhåpentligvis ikke ville bli altfor dyrt, sier Alsgaard og humrer.

MAKKERE: James Maxwell-Stewart og Alsgaard på restauranten Cru Vin & Kjøkken.
MAKKERE: James Maxwell-Stewart og Alsgaard på restauranten Cru Vin & Kjøkken. Foto: privat

Man kan vel trygt konkludere med at prosjektet var vellykket. I dag eies og drives den Michelin-omtalte restauranten av Alsgaard selv, sammen med den britiske kokken James Maxwell-Stewart, populært kalt Max.

Tidlig krøket

Alsgaaards lidenskap for god mat startet imidlertid mye tidligere. Faktisk allerede da han var guttunge.

KORTREIST: – Ryper når de er som best – rett i panna, sier Thomas Alsgaard.
KORTREIST: – Ryper når de er som best – rett i panna, sier Thomas Alsgaard. Foto: Privat

– Jeg vokste opp med en mor som var veldig god på kjøkkenet, alt var hjemmelaget, og på menyen sto god, gammeldags husmannskost. Det var et godt utgangspunkt. Så fikk jeg en Mikke Mus-kokebok som sju-åtte-åring, og allerede da begynte jeg å lære meg oppskrifter. Der begynte vel interessen for å lage mat selv, erindrer 48-åringen.

Videre ble mat en stor del den aktive hverdagen hans som skiløper.

– Som idrettsutøver blir man veldig opptatt av å få i seg nok og riktig mat, og etter hvert utviklet dette seg mer mot en fascinasjon for hva som var mat av god kvalitet, forteller Alsgaard.

Bortskjemt – på en god måte

Reisene med landslaget var også en god katalysator, fylt med smaker fra verdens mange kjøkken.

– Ble dere litt bortskjemte på matfronten på den tiden?

– I aller høyeste grad, humrer Alsgaard, før han fortsetter i en mer alvorlig tone:

– Men det er ikke uten grunn at vi tidlig på 90-tallet begynte å ha med oss Arne Brimi på mesterskap. Måltidet var et samlingspunkt, et pusterom i en ellers ganske nervøs mesterskapstilværelse, forklarer han videre.

Da de samlet seg rundt Brimis kulinariske retter, koblet de av konkurranseinstinktet en stakket stund, og viet tankene til selskapet.

– God mat fra en av våre beste kokker klarte å ta oss med inn i en annen verden, og det skapte masse trivsel. Den biten var veldig viktig for at vi skulle prestere i mesterskap, sier han.

VIKTIG KVALITETSTID: Alsgaard mener det er viktigere enn noen gang å ta vare på det gode måltidet. Her serverer han kamskjell med med petit pois (ertepuré) til kona Rønnaug.
VIKTIG KVALITETSTID: Alsgaard mener det er viktigere enn noen gang å ta vare på det gode måltidet. Her serverer han kamskjell med med petit pois (ertepuré) til kona Rønnaug. Foto: privat

Viktigheten av det gode måltid

Alsgaard tviholder fortsatt på det gode måltidet, og mener at det er viktigere enn noen gang tidligere.

– Verden spinner fortere og fortere, og vi blir travlere og travlere. Det er nesten bare måltidene vi har igjen som felles møtepunkt. Om man kan gjøre noe ekstra rundt middagene, bruke mer tid, så tror jeg man kan få mer ut av møtene også, sier han.

Hjemme bruker han gjerne mye tid på kjøkkenet når han har anledning, og selv om kona Rønnaug står for mye av matlagingen i hverdagen, drister ektemannen seg til å hevde at de har blitt enige om at han har sjefskokk-tittelen.

– Når jeg er hjemme, liker jeg å bruke mye tid på å lage ordentlige ting. I dag for eksempel, blir det raspeballer. Ordentlig husmannskost, sier han fornøyd.

Selv om husmannskosten står hans hjerte nærmest, bruker han gjerne hele verdenskartet når han kokkelerer på hjemmebane også. Nå er han for eksempel opptatt av det meksikanske kjøkken, og har tatt fredagstacoen til et nytt nivå – langt fra den norske varianten.

THOMAS' TACO: For øyeblikket er Alsgaard spesielt opptatt av det meksikanske kjøkken. Slik ser hans variant av taco ut.
THOMAS' TACO: For øyeblikket er Alsgaard spesielt opptatt av det meksikanske kjøkken. Slik ser hans variant av taco ut. Foto: Privat

En vei inn

En stund før han la opp skikarrieren i 2003, startet Alsgaard eventselskapet SportEvent, og det var her vennskapet og samarbeidet med Terje Ness oppsto.

– Vi hyret han inn ved en del anledninger, også endte vi som gode venner. Han tok meg med rundt på gode restauranter og introduserte meg for flere folk i bransjen. Vi lagde noen fantastiske måltider på hytteturer, hvor han hadde kunnskapen og råvarene, og jeg gjennomførte. Jeg lærte veldig mye, og det bidro til at interessen vokste, forteller Alsgaard.

Terje Ness utenfor restaurant Onda i 2011. Ness eide tidligere restauranten sammen med Rune Pal. Foto: Erlend Aas / Scanpix
Terje Ness utenfor restaurant Onda i 2011. Ness eide tidligere restauranten sammen med Rune Pal. Foto: Erlend Aas / Scanpix

I dag eier Alsgaard tre restauranter. For to år siden valgte han å investere i en gammel gjestegård og prosjektet LurØ i Lurøy på Helgelandskysten. Alsgaards far var selv fra traktene, og nå brukes gården som både feriedestinasjon og kurs- og konferansesenter, med lokale matopplevelser i restauranten Torshavn.

Måtte trå til i oppvasken

I fjor åpnet han og Cru-medeier Maxwell-Stewart pizzarestauranten Ludo i Oslo, for å ha et litt annet ben å stå på i tillegg til Cru. Nok en gang et vellykket prosjekt som høstet lovord fra anmeldere.

Så kom koronapandemien.

– Restaurantbransjen i Oslo er en veldig tøff bransje i utgangspunktet, særlig hvis du ønsker å lage den beste maten med de beste råvarene. Det er beinhardt. Så da koronaen kom, og vi måtte stenge ned to restauranter, var det med hjertet i halsen, sier Alsgaard.

Da restaurantene fikk åpne igjen, var det med svært redusert stall i begynnelsen. Både Maxwell-Stewart og Alsgaard måtte trå til mer for å få hjulene til å gå rundt.

– Vi fryktet jo at det var kroken på døra, men det var jo absolutt ikke noe vi ønsket. Max var inne og jobbet altfor mye ekstra, og jeg sto i oppvasken for at vi skulle spare penger, sier Alsgaard åpenhjertig.

Vin vinner

Nå går det bedre, og Alsgaard blir varm om hjertet når han ser at folk fortsatt setter pris på et restaurantbesøk i en vanskelig tid.

– Det utrolig fint å se hvor mye det tilbudet betyr for folk, at de velger å støtte opp om det og ta det i bruk også nå. Jeg tror jo mange er sulteforet på å komme seg litt ut nå som hverdagen er ganske annerledes, sier han.

Foruten å være over gjennomsnittet opptatt av en god matopplevelse, er vin vel så viktig for Alsgaard. Kanskje viktigere. Det er gjerne dette som overrasker folk, at en langrennsutøver kan ha denne fascinasjonen.

– Langrenn er jo en konservativ idrett med et konservativt publikum, så vin-interessen er vanskelig å forstå for mange, forklarer han.

Alsgaard velger gjerne restauranten fordi den har et spennende vinkart, så tar han maten med på kjøpet.

VINSMAKING: Thomas Alsgaard er på konstant leting etter sjeldne og spesielle viner – fra alle verdens kriker og kroker. Her er han på en større vinsmaking i Finland.
VINSMAKING: Thomas Alsgaard er på konstant leting etter sjeldne og spesielle viner – fra alle verdens kriker og kroker. Her er han på en større vinsmaking i Finland. Foto: Privat

Vil satse mer

48-åringen samler også på vin, og er ute etter det sjeldne og spesielle, men hvor mange flasker samlingen består av, holder han tett til brystet.

– Det er vel litt som å spørre en same om hvor mange rein han har?, parerer han lurt.

Det er gjerne denne interessen han ønsker å dyrke og satse mer på fremover. Hva det blir til, og når, har han ikke bestemt, men han har noen tanker.

– Jeg vil gjøre noe gøy med det. Kanskje inn i et restaurantkonsept eller en vinbar som fokuserer på mer spesielle viner, begynner han.

– Eller vinsmaking. Jeg har jo holdt noen vinsmakinger – med skjenkebevillingen i orden selvsagt, ta det med ro – og det synes jeg er veldig spennende. Det er ikke fordi jeg nødvendigvis har så mye kompetanse, men jeg kan dele viner jeg har et forhold til og liker med andre mennesker.

Tanken bak er å se litt bort fra faglige, tunge begreper, og heller fokusere på opplevelsen vinen gir.

– Tilbakemeldingene jeg får, tyder på at folk setter pris på å føle seg mindre dumme på vinkurs. Min tanke er at de beste vinene er de man deler med flere, helst mange, avslutter han.

Relatert