FORTELLER OM NY ARVELOV: Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea og advokat Susanna Holth i Codex Advokat.
FORTELLER OM NY ARVELOV: Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea og advokat Susanna Holth i Codex Advokat. Foto: Øystein Løwer / Nordea // Linn Kristine Byre Johansen / Codex Advokat

Advarer før ny arvelov: – Mange vil få seg en overraskelse

Fra 1. januar 2021 trer ny arvelov i kraft. Sjekk om du bør skrive testament.

Arv angår alle på et eller annet tidspunkt i livet. 15. mai 2019 vedtok Stortinget ny arvelov, som trer i kraft 1. januar 2021.

Blant endringene i den nye loven er større frihet til å bestemme hvordan konkrete gjenstander og eiendeler skal fordeles, og økt pliktdelsarv, som betyr hvor mye barn av arvelateren kan kreve.

Les mer om de viktigste endringene lenger ned i artikkelen.

– Det er noen viktige endringer i den nye arveloven, men det er samtidig viktig å merke seg at de store linjene er de samme, sier advokat Susanna Holth i Codex Advokat.

Noe som ikke endres i ny arvelov, er rettighetene samboere har når partneren går bort.

– Den nye arveloven som trer i kraft fra årsskiftet gir ikke samboere bedre rettigheter enn de har i dag. Mange samboerforhold varer gjennom hele livet, og mange vil få seg en stor overraskelse den dagen partneren faller fra og det oppdages at samboere ikke har like god arverett som ektefeller, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Barn avgjør

Incedursun sier arveloven passer godt for en såkalt A4-familie, hvor et par er gift og har felles barn.

– Men i dagens samfunn er det mange som ikke passer inn i den rammen. Derfor er det fortsatt veldig viktig at det opprettes testament, understreker Incedursun.

Holth sier det kan være helt vesentlig med et «godt testament» for samboere, foreldre med særkullsbarn (barn fra et tidligere forhold) og de uten barn eller særlige forhold i familien.

– Når jeg sier godt testament, mener jeg at testamentet må være gyldig og klart, slik at det ikke blir unødvendige tvister i ettertid om gyldigheten av testamentet eller hva testator faktisk mente, sier Holth.

Arveloven gir samboere med felles barn begrensede rettigheter, mens samboere uten felles barn ikke har noen automatisk arverett etter hverandre.

– Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, vil ha rett til en arv på 4G, som tilsvarer litt over 400.000 kroner. Denne arveretten går foran felles barns arverett, sier Incedursun, som påpeker at 400.000 kroner i mange dødsbo kan være et beskjedent beløp.

Dersom du ønsker at din samboer skal arve mer enn 4G, må du altså presisere dette i testamentet.

En viktig del av arveloven er den såkalte pliktdelsarven, som innebærer at to tredeler at arven skal fordeles mellom barna. Dette betyr at arvelater kan bestemme over den siste tredelen i sitt testament.

«I de større boene har det til nå vært slik at hvert barn likevel ikke kan kreve mer enn 1 million hver i arv før testasjonsfriheten øker. Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn kan kreve 15 G – ca. 1,5 millioner kroner – hver, men aldri mer enn sin andel av to tredeler av det far eller mor etterlater seg», skriver regjeringen.

– Da arver du ingenting

Hvis samboere ikke har barn sammen, er det enda viktigere å skrive testament. Incedursun trekker fram et eksempel på hva som kan skje dersom man lar være.

– Se for deg følgende scenario: Du flyttet inn i samboerens bolig for 25 år siden, har ingen felles barn, men særkullsbarn på hver side. Boligen, hytta og bilen som har tjent til felles bruk eies av samboeren din som blir brått syk og pleietrengende. Du har pleiet samboeren din de siste seks årene. Dersom dere ikke har skrevet testament og samboeren din faller bort, arver du ingenting, sier Incedursun.

Dette eksempelet er en faktisk sak hun hadde for noen år tilbake.

– Paret ble overrasket over at de ikke hadde arverett etter hverandre. De ble enige om å skrive et gjensidig testament som sikret hverandre, og arvelovens bestemmelser om barnas pliktdelsarv ble følgelig respektert.

Dersom den som går bort har barn fra et tidligere forhold, har disse barna krav på sin del av to tredeler av arven først.

– For samboere uten felles barn er et testament fremdeles helt avgjørende dersom man skal arve hverandre. Hvis samboeren har særkullsbarn, gjelder pliktdelsreglene, slik at særkullsbarnet vil ha rett til sin del av 2/3 begrenset oppad til 15 G etter 1.1.2021, selv om det skrives et testament, sier Holth.

Dersom samboere verken har særkullsbarn eller fellesbarn, står de fritt gjennom testament til å fastsette størrelsen på arven som skal gå til samboer.

– Har dere ikke opprettet et testament, har du ingen rett til arv etter din samboer. I realiteten bety dette at halve verdien av det dere har kjøpt sammen, inklusive bolig, må betales ut til din samboers arvinger. For eksempel til en nevø som din samboer aldri har hatt kontakt med, sier Incedursun.

Advokat Susanna Holth har oppsummert de viktigste endringene i ny arvelov som trer i kraft 1. januar 2021.

  • Minimumsbeløpet for pliktdelsarv i større boer er hevet fra 1 million kroner til 15 G. Pliktdelen er fremdeles 2/3, som er forbeholdt livsarvingene. Du kan alltid testamentere bort 1/3 av nettoformuen din, uansett hvor liten eller stor formue du har. Husk at arv til samboer og ektefelle "spises" av denne tredelen. For større boer er det beløpet livsarvingene maksimalt har krav på hevet til 15 G. Husk at dette er fra hver av foreldrene, slik at en livsarving i større boer vil ha krav på 15 G fra mor og 15 G fra far.

  • Den nye arveloven åpner også for at du kan bestemme hvordan konkrete gjenstander eller eiendom skal fordeles. Du kan til og med bestemme at en arving skal arve en gjenstand eller eiendom som overstiger verdien av det arvingen har rett til. Arvingen må i så fall betale ut dødsboet. Dette er nytt og kan ha praktisk betydning for mange som for eksempel ønsker å testamentere hytta til ett av barna. Hvis verdien av hytta overstiger det livsarvingen skal arve, må den som arver hytta betale det overskytende til dødsboet for å overta hytta.

  • Dersom du deler ut forskudd på arv som skal avkortes ved et senere arveoppgjør, må du påby avkortning samtidig som du gir forskuddet. Det er altså nytt at du må sette dette som betingelse for gaven når du gir den. Vi anbefaler å gjøre dette skriftlig. Dersom du har delt ut forskudd på arv tidligere, som du ønsker at skal avkortes, kan det være lurt å påby dette før årsskiftet.

  • En annen praktisk endring er at testamenter som opprettes etter 1.1.2021, ikke trenger å være signert med to vitner til stede samtidig. Det må fremdeles være to vitner, men de kan underskrive hver for seg, og trenger ikke lenger være til stede samtidig.

Gjensidig testament

Det er mulig å gjøre bindende arveavtaler med særkullsbarnet som gjør at man i større grad sikrer samboeren. I disse tilfellene anbefaler Holth å ta kontakt med advokat, for å unngå at det oppstår misforståelser.

Reglene om samboeres rett til å sitte i uskifte, som betyr at arveoppgjøret utsettes, gjelder bare for samboere som har, har hatt eller venter felles barn.

– Uskifte er en umulighet for samboere uten felles barn, og dette er det ikke mange som er klar over. For samboere som har, har hatt eller venter felles barn videreføres også dagens arvelov. Det betyr at samboere ovenfor fellesbarna kan overta felles bolig, bil og fritidseiendom som har tjent til felles bruk for samboerne, i uskifte, sier Holth, og fortsetter:

– Øvrige verdier skal skiftes, men samboerne kan bestemme at ytterligere verdier skal inngå i uskiftet hvis de bestemmer det i testament. Husk at særkullsbarn vil ha rett på arven sin straks, med mindre de samtykker til uskifte.

Dersom du skal sørge for at arven din havner der du ønsker, bør du skrive testament. Advokat Susanna Holth har laget en liste med eksempler på de som gjerne bør vurdere å skrive testament. Ettersom det finnes svært mange ulike typer familier og situasjoner, understreker Holth at lista ikke er uttømmende:

  • Samboere uten felles barn, eller med særkullsbarn
  • Samboere med felles barn som ønsker en annen ordning enn lovens 4G (ca 400 000 kr)
  • Ektefeller med særkullsbarn
  • Enslige uten barn
  • De som har mistet en av flere livsarvinger, og denne har eller ikke har egne livsarvinger (barnebarn)
  • De som ønsker å forfordele barna
  • Dersom det er utdelt forskudd på arv tidligere
  • De som har store formuer og ønsker en spesifikk fordeling av arven
  • De som ønsker å tilgodese veldedige organisasjoner eller andre enn legalarvinger

Incedursun anbefaler mange samboere og barnløse ektefeller å skrive et gjensidig testament.

– Det kan sikre gjenlevende arverett dersom dette ikke automatisk følger av loven. Et gjensidig testament er et dokument som to eller flere personer har skrevet sammen og som går ut på at de skal arve etter hverandre. Som regel står det også i det gjensidige testamentet hvem som skal arve når begge er døde, en såkalt «sekundærdisposisjon», sier Incedursun.

Hvis noen overtar en formue som følge av et gjensidig testament, er det ikke sikkert at man kan sette opp et nytt testament basert på den arven man har mottatt. Det skyldes at dette i mange tilfeller fremgår av sekundærdisposisjonen.

– Med en slik disposisjon kan du faktisk sikre at arv etter deg går tilbake til dine arvinger. Det er derfor viktig at det går klart frem av det gjensidige testamentet om lengstlevende skal kunne testamentere over førstavdødes eiendeler, eller om det er lagt begrensninger i hans eller hennes testasjonsfrihet, sier Incedursun.

Relatert