BRUDD: President i Den norske legeforening Marit Hermansen vil ikke akseptere meklingsresultatet natt til torsdag.
BRUDD: President i Den norske legeforening Marit Hermansen vil ikke akseptere meklingsresultatet natt til torsdag. Foto: Lise Åserud/NTB

Brudd mellom KS og Legeforeningen i legemeklingen

Natt til torsdag konstanterer Riksmekleren at det ikke er mulig for partene å komme til enighet i særavtalen.

Særavtalen omhandler legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for nyutdannede leger. Etter en lengre mekling har partene ikke klart å nå frem til en enighet, og Legeforeningen planlegger nå en streik.

Meklingsbruddet kan ramme legevakter i kommuner over hele landet de neste ukene. Men legene kan ikke streike umiddelbart. Legeforeningen er medlemmer at hovedsammenslutningen Akademikerne, som godkjente oppgjøret med KS. Hvor mange som blir tatt ut i streik må varsles fire dager før aksjonen kan iverksettes den 22. oktober, altså neste torsdag. Så frem til mandag er det uklart hvor og hvem Legeforeningen velger å ta ut i streik rundt om i landet.

- Dette har vært en svært krevende mekling. Vi har strukket oss langt for å finne en mulig løsning, men klarte dessverre ikke å bli enige med KS om et resultat, sier Marit Hermansen, president i Den norske legeforening i en pressemelding.

Overbelastede leger

Særlig den høye arbeidsmengden for legevaktleger var et tema under meklingene. Til tross for at begge parter er enige om at arbeidsmengden er for høy, maktet man ikke å finne en løsning natt til torsdag.

- Vi søker alltid å finne gode avtaleløsninger, av hensyn til både pasientene og våre medlemmer. Men KS vil ikke forplikte kommunene til helt nødvendige tiltak for å redusere legevaktbelastningen og styrke den

samfunnsmedisinske beredskapen, sier Hermansen.

Frykter konsekvenser

På andre siden av forhandlingsbordet satt Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i Kommunenes Sentralforbund. Han understreker at de strakk seg langt under meklingen, og er skuffet over utfallet.

– Vi beklager at de velger å utsette tredjepart for en streik. Vi har strukket oss langt for å prøve å få ned vaktbelastningen for leger, særlig i distriktene, men vu luktes ikke å få til en avtale som legene kunne akseptere, sier Gangsø til TV 2 natt til torsdag.

Han frykter streiken vil få konsekvenser særlig i distriktene, og retter samtidig et stikk mot Legeforeningen.

– Dette kan bety at befolkningen i distriktene ikke får den helsetjenestene de kan forvente. Alle andre arbeidstakergrupper har tatt ansvar i en svært vanskelig situasjon for landet, men altså ikke Legeforeningen, legger han til.

Dersom legene tar ut legevakttjenesten i norske kommuner midt under en covid19-pandemi, vil terskelen trolig være svært lav før regjeringen vurderer tvungen lønnsnemd for å stanse konflikten. Legevakten er førstelinjen i helsetjenesten i svært mange norske kommuner. Fare for liv og helse er ett av grunnlagene regjeringen kan påberope seg for å stanse en lovlig streik.

Dette er legeforeningen selvsagt oppmerksomme på, så det er ventet at foreningen vil målrette et streikeuttak på en slik måte at liv og helse i minst mulig grad settes i fare, for eksempel ved å ta ut leger som ikke er satt opp på legevakt i første runde. En annen mulighet er å føre en liberal praksis med å innvilge søknader om dispensasjon fra streik i sårbare områder av landet.