Hockeyprofilens sterke historie: – Først trodde jeg ikke det jeg hørte. Jeg var i sjokk.

Chris Rumble (30) kjempet sitt livs tøffeste kamp langt borte fra isen.

STAVANGER (TV 2): – Wow! Det er nesten som en strand i Mexico.

Oilers-backen Chris Rumble ser imponert ut over den storslåtte Solastranden i Stavanger når han møter TV 2.

Rumble ankom Stavanger Oilers tidligere i høst etter tre år i tysk eliteserie, og håper å kunne markere seg som en av de største profilene i norsk hockey.

ETTERTENKSOM: Chris Rumble forteller sin sterke historie.
ETTERTENKSOM: Chris Rumble forteller sin sterke historie. Foto: Sturla Johannessen (TV 2)

– Jeg vokste opp på hockeybanen. Hele livet mitt har dreid seg om ishockey. Det eneste jeg forbinder med barndommen er forskjellige byer og forskjellige hockeyarenaer på forskjellige plasser, sier han.

30-åringen smiler når han snakker om sin lidenskap for ishockey. Rumble er opprinnelig fra Harrisburg, Pennsylvania. Han gjorde sin collegehockey unna på Canisius College i Buffalo, før han som så mange andre spilte sine første sesonger som senior i East Coast Hockey League og American Hockey League.

Det var imidlertid ikke en selvfølge at Rumble kunne leve av å være profesjonell hockeyspiller.

For ni år siden kjempet han nemlig en helt annen kamp. En kamp mange mente ville sørge for at drømmen om en profesjonell karriere på hockeyarenaen bare var noe han kunne glemme.

– Jeg ble tvunget til å gå til legen, for mange hadde lagt merke til at jeg så sliten ut.
Chris Rumble

Fikk sjokkbeskjed

I en alder av 21 år, da karrierepilen pekte oppover, fikk han en nedslående beskjed. Han var rammet av leukemi (blodkreft).

– Det var i 2011, og veldig nære min 22-årsdag. Jeg ble 22 om noen uker, forteller han.

Han fortsetter:

TØFF BEHANDLING: Chris Rumble måtte gjennom tøff behandling.
TØFF BEHANDLING: Chris Rumble måtte gjennom tøff behandling. Foto: Privat / Facebook med tillatelse fra Chris Rumble.

– Jeg ble tvunget til å gå til legen, for mange hadde lagt merke til at jeg så sliten ut. Men jeg følte meg ikke mer annerledes i formen enn jeg hadde gjort før. Mange av symptomene er at man får blåmerker og er sliten, men siden jeg spilte hockey hadde jeg alltid blåmerker og var sliten. De tok en blodprøve. 30 minutter senere ringte sykehuset og fortalte at noe var galt. De spurte meg alle mulige spørsmål, og ba meg komme tilbake til sykehuset. Akkurat da føltes det som jeg var med i en film som jeg ikke forstod noe av.

I samtalen med legen fikk han den nedslående beskjeden.

– De spurte om jeg satt ned. Så sa legen at jeg hadde fått påvist leukemi. Jeg satt i bilen med min kompis som kjørte, og jeg tror jeg sa «hva mener du, leukemi?» så høyt at han hørte det. Han bråstoppet i hvert fall og stoppet så vi begge føk fremover. Det var full forvirring, sier han.

Den nybakte Oilers-spilleren forteller at det tok lang tid før han virkelig forstod hvilken sykdom som hadde rammet ham.

– Først trodde jeg ikke det jeg hørte. Jeg var i sjokk. Før trodde jeg at leukemi var noe røykere fikk. Og jeg hadde jo aldri rørt en sigarett i hele mitt liv. Mine foreldre hadde heller aldri hatt noe sånt. Så jeg sa til legen at det ikke kunne være meg. Jeg sa han måtte ha forvekslet meg med en annen pasient. Men på den andre siden av telefonen beholdt legen roen, og jeg forstod etter hvert hva som hadde rammet meg, konstaterer Chris Rumble.

Fikk behandling på barnesykehus

Umiddelbart etter å ha fått diagnosen begynte han å tenke på de rundt seg.

CELLEGIFT: Chris Rumble måtte gjennom fire runder med cellegift.
CELLEGIFT: Chris Rumble måtte gjennom fire runder med cellegift. Foto: Privat

– Det tøffeste var egentlig ikke å høre det selv. Det var å fortelle andre om det. Å fortelle mine foreldre om det var den tøffeste delen. Jeg har jo tidligere ringt dem hvis jeg har vært forkjølet eller hatt vondt i magen. Men å fortelle dem at jeg hadde fått kreft var svært vanskelig, mener han.

Svaret han fikk fra foreldrene kom raskt.

– De sa bare «okay, la oss vinne denne kampen» og stå sammen og være sterke og finne ut hva vi skal gjøre. Likevel kan jeg ikke forestille meg hvordan de hadde det oppi det hele, innrømmer han.

Behandlingen som ventet på sykehus var tøff. Rumble feiret 22-årsdagen på sykehuset i Seattle i USA. Den første måneden fikk han ikke forlate sykehuset.

ALVORLIG SYK: Chris Rumble lå 120 dager på sykehus.
ALVORLIG SYK: Chris Rumble lå 120 dager på sykehus. Foto: Privat

– Jeg var gjennom fire runder med cellegift. Sykehuset ville ha meg til behandling så raskt som mulig, for dette var en raskt utviklende krefttype som måtte behandles så snart som mulig. Jeg var først på sykehus i 30 dager, og så hjemme i fire-fem dager, og så tilbake på sykehus. Jeg var gjennom det samme fire ganger. Totalt lå jeg 120 dager på sykehus. Det å ligge på sykehus så lenge er spesielt. Du er adskilt fra alle andre. Det oppstår nesten et samfunn i seg selv blant de andre pasientene, der alle er der av samme grunn. Alle kjemper sammen, oppsummerer hockeyproffen.

– Jeg var 21 år og hadde jeg vært noen dager eldre, så ville jeg ikke fått lov til å bli innlagt der.
Chris Rumble

Video gikk viralt

Siden han var 21 år da han fikk diagnosen, fikk han muligheten til å bli behandlet på et barnesykehus.

– Hadde jeg vært noen dager eldre, ville jeg ikke fått lov til å bli innlagt der. Men vi hadde muligheten til å få behandling på et barnesykehus, som vi ble tipset om var mye bedre enn et normalt sykehus. Du får mye mer seriøs behandling og må være der hele tiden. Dessuten får du bedre behandling. Derfor valgte vi den ruten, forklarer Oilers-spilleren.

Sammen med barna på barneavdelingen fikk han en idé som kunne live opp hverdagen litt. Han fikk barna med seg på å spille inn en video til sangen «Stronger» av Kelly Clarkson. Videoen har i skrivende stund over 4,3 millioner avspillinger på Youtube og gikk viralt.

– Jeg fikk idéen til en video med musikken til Kelly Clarkson. Hun synger «det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere». Alle barna ville være med, foreldrene likte ideén, og også legene og sykepleierne på sykehuset likte idéen. Mange av barna på sykehuset hadde vært der for behandling omtrent hele livet. Jeg kunne ikke synes synd på meg selv, for det var det ingen av barna som gjorde. De ønsket bare å være sterke og gjøre andre glade, sier han.

Se videoen her:

– Ishockeyen var min største motivasjon

Selv legger han ikke skjul på hans største motivasjon for å bli frisk var å en gang komme tilbake på isen igjen. Det tok halvannet år fra han fikk diagnosen til han var tilbake på hockeybanen.

– Hver dag jeg lå på sykehuset tenkte jeg på det å kunne spille ishockey igjen. Jeg tenkte aldri på det å overleve som menneske, det var å spille hockey igjen som stod i hodet mitt. Noen ville nok bare overlevd og levd normalt, men for meg er et normalt liv å spille ishockey. Det var min motivasjon, sier han.

ÅPENHJERTIG: Chris Rumble forteller om sitt livs tøffeste kamp.
ÅPENHJERTIG: Chris Rumble forteller om sitt livs tøffeste kamp. Foto: Sturla Johannessen (TV 2)

Da han omsider ble erklært friskmeldt, og igjen kunne tre på seg ishockeyskøytene og finne frem pucken på isen igjen, ble det ikke helt som han trodde.

– Første gang jeg var tilbake på isen og tok mine første steg, ble jeg oppriktig bekymret. Det var ikke som før. Jeg trodde det var som å lære å sykle. Noen av legene hadde også fortalt meg at jeg kanskje aldri kom til å spille ishockey igjen. Først ett år etter at jeg ble friskmeldt var jeg klar til å spille igjen. Jeg klarte det til slutt, for det var dette jeg ville gjøre og hadde gjort alt for å klare å gjøre igjen, minnes han.

Den canadisk-amerikanske backen forteller at han det han har vært gjennom har gjort ham til en ny person.

– Jeg har aldri sett meg tilbake. Jeg kan ikke huske den personen jeg var før dette skjedde. Nå er jeg en helt ny person. Det er vanskelig å forklare. Jeg lever hver dag som om det er min siste. Jeg lar meg aldri falle i dårlig humør. Jeg setter bare pris på at jeg lever og hvor heldig jeg er som er tilstede i verden, sier han filosofisk.

– Årsaken er åpenbar

PÅ BEDRINGENS VEI: Behandlingen fungerte og Chris Rumble kom seg sakte, men sikkert på beina igjen.
PÅ BEDRINGENS VEI: Behandlingen fungerte og Chris Rumble kom seg sakte, men sikkert på beina igjen. Foto: Privat

Grunnen til at Chris Rumble ønsker å dele sin historie gjennom media er i hans øyne helt åpenbar.

– Det å kunne hjelpe andre som har vært eller er i en slik situasjon er den største årsaken til at jeg velger å fortelle om dette. Jeg satt på sykehus i seks måneder for å finne noen andre som var i samme situasjon som meg eller som hadde vært gjennom den prosessen. Det at jeg er blitt helt frisk, og fått idretten tilbake i livet, kan motivere andre. Jeg gjorde det som et mål å dele den beskjeden til andre. Jeg har vært gjennom det. Det har gjort meg til en bedre person. Jeg liker at min fortelling og erfaring kan hjelpe andre, sier han.

– Hva er ditt beste råd til andre som har vært gjennom det du har?

– Det er vanskelig å si, for alle som får slike diagnoser kjemper sine forskjellige kamper. Men å holde deg positiv er det beste du kan gjøre. Hjernen er en sterk ting, og det å tenke positivt er viktig. Negativ tankegang hjelper ikke, svarer 30-åringen, som allerede stortrives i sine nye omgivelser i Stavanger.

– Alt i Norge er fantastisk. Det er vidunderlige folk, det så fint og rent, og det er fantastisk utsikt uansett hvor du vender blikket mot fjord og fjell. Nå vil jeg bli en enda bedre ishockeyspiller og en enda bedre person, og lære å kjenne et nytt land. Jeg gleder meg til å ta konen og hunden min med på fjellet, konstaterer han.

FRISKMELDT: På dette bildet forteller Chris Rumble at han går ut fra sykehuset for siste gang og ikke trengte mer behandling.
FRISKMELDT: På dette bildet forteller Chris Rumble at han går ut fra sykehuset for siste gang og ikke trengte mer behandling. Foto: Privat/Facebook med tillatelse fra Chris Rumble.

Relatert